Ikke bekymret for vann

Syv år gamle Joseph har vokst opp like ved vann. Eller han har vokst opp med vann som har omgitt ham – det kalde vannet i Titicaca-sjøen i Peru. Slik er det når man bor på en liten øy laget av flytende halm.

Joseph og hans familie hører til Uros-folket, som har bygget og bodd på flytende øyer i Titicaca-sjøen i mange hundre år. De fisker i innsjøen. De bader i innsjøen. De ror over innsjøen for å komme fra øy til øy.

Man skulle tro at Joseph, som er så vant til vannet, ikke ville være nervøs for å stå i et dåpsbasseng om noen få måneder for å bli døpt. Men han føler på samme måte som mange andre barn føler.

«Jeg gleder meg,» sier han. «Men jeg er bekymret for å være under vann.»

Med vann rundt seg på alle kanter blir Uros-barna lært å være forsiktige med vann. Så etter at Joseph hadde fortalt sine foreldre om sin bekymring, snakket familien om dåp under familiens hjemmeaften, og Joseph og hans far øvet på hva de skulle gjøre.

«Min far skal døpe meg,» sier Joseph. «Han hjalp meg til ikke å være så redd.»

Nå forbereder Joseph seg flittig til dåpen. Han prøver spesielt hardt å være oppmerksom under Primær og lære trosartiklene. Han vet at det vil hjelpe ham nå og i fremtiden.

«Jeg skal reise på misjon,» sier han. «Som Nephi sa, vil jeg gå og gjøre det som Herren befaler.» (Se 1 Nephi 3:7.)