Til styrke for ungdom
Tilbakeblikk fra der veien slutter
Budskapet fra der veien slutter er klart: “Du kan klare dette. Og etterpå blir alt bedre.”
Illustrasjon: Greg Newbold
“Jeg skal aldri glemme deg, biskop. Du reddet livet mitt.”
Mannen som sier dette i dag, følte det ikke slik i begynnelsen. Som tenåring var han redd. Han visste at han måtte omvende seg. Jeg var hans biskop på den tiden, og han visste at vi måtte snakke sammen. Men han var full av tvil.
“Hva kommer biskopen til å tro om meg?”
“Vil han holde dette konfidensielt?”
“Hvordan kan jeg noen gang se på ham igjen?”
Slike bekymringer kan virke overveldende og få det til å se nesten umulig ut å fatte mot til å ta fatt på omvendelsens vei.
Se nedover veien
Men la oss kaste et blikk nedover den veien. Noen deler av omvendelse er lettere enn andre. Ett skritt er erkjennelse. Vi vet vanligvis når vi gjør noe galt. Den hellige ånd hjelper oss å føle det. Vi må forandre oss, og ønsket om å forandre seg er vanligvis sterkt.
Deretter blir skrittene vanskeligere. Herren sier at vi må bekjenne og forsake. Det virker nokså enkelt å bekjenne for vår himmelske Fader i våre bønner. Vi kan rette på mange synder på denne måten, søke tilgivelse, rette opp det gale vi har gjort og forbedre vår adferd inntil Ånden bekrefter at vi har gjort alt vi kan.
Men noen ganger kreves det at du må bekjenne for din biskop eller grenspresident. Og det var der denne unge mannen befant seg. Han trengte mer hjelp, og han trengte å vite at reisen var mulig.
Håp på veien
De som har reist på omvendelsens vei, vil fortelle deg at reisen ikke bare er mulig, men at når du har vært der og ser deg tilbake, vil du se dette:
Du kan klare dette. Og når du gjør det, blir alt bedre.
Herren befaler oss å omvende oss fordi han elsker oss. Gjennom sin forsoning betalte han prisen for våre synder, og derfor vet han at omvendelse frigjør oss. Han vil styrke alle som kommer til ham. Alma forkynte at for å benytte oss av forsoningen må vi omvende oss – hver enkelt av oss (se Alma 5:33-34). Veien kan være vanskelig, men en biskop vil følge deg på veien. Det er hjelp langs veien.
Straks du starter, vil du føle lettelse.
Henvend deg til biskopen. Du vil finne en mann som er glad i deg og respekterer deg. Den tilliten du kan få til biskopen er dyptgripende. Den vil vare for bestandig og vil hjelpe deg å føle deg trygg overfor biskoper i fremtiden. Du vil få et annet perspektiv på din vanskelige situasjon. Med sin visdom og erfaring og med inspirasjon fra Herren vil biskopen gi deg et riktig perspektiv på det du mente var verdens ende, mens det kanskje bare er en liten ujevnhet på veien.
Han vil hjelpe deg til virkelig å forstå at Frelseren er Verdens lys. Ved at du benytter deg av forsoningen vil ditt liv bli lyst, din fremtid vil bli lovende, og du vil forstå at å tro på vår Herre Jesus Kristus er en av de store hensikter med å komme til jorden.
Biskopen din vil hjelpe deg gjennom dette. Du vil bli glad i ham og aldri glemme ham.
Jeg tror fullt og fast at personer som hjelper deg i nødens stund, blir deg kjær. Hvor mye mer er så en biskop bundet til deg når han hjelper deg gjennom en åndelig krise? Herren kan forøke biskopens godhet og hans evne til å veilede deg. Din biskop vil være din venn for evig.
Og for dere unge menn som en dag kommer til å bli biskoper eller stavspresidenter selv, vil deres erfaring med biskopen lære dere opp til den tiden da dere kan komme til lå sitte på den andre siden av skrivebordet.
La meg avslutte med å fortelle dere litt mer om min samtale med denne unge mannen. “Biskop,” sa han, “du kommer til å hate meg for det jeg må fortelle deg. Du kommer ikke til å klare å se på meg igjen, og hvis du forteller andre det jeg sier til deg, vil jeg drepe meg selv.”
Jeg sa: “Jeg lover at jeg aldri skal svikte din tillit. Jeg skal ta det med meg i graven.”
Han fortalte meg om noen mindre situasjoner og iakttok min reaksjon. Da jeg sa: “Jeg vet hva du gjennomgår. Jeg kan hjelpe deg,” fortsatte han langsomt til han kom til det han virkelig ønsket å snakke om. Jeg minnet ham flere ganger på at jeg beundret ham fordi han ville bekjenne og ønsket å forandre seg. Selv om det så ut som han var klar til å løpe avgårde hvert øyeblikk, kom vi sammen gjennom det han trengte å fortelle.
Var det vanskelig? Det var det for ham. Men etter hvert som vi snakket sammen, forsto han bedre hvor stor barmhjertighet Herren viser dem som omvender seg oppriktig. Etter denne første samtalen arbeidet vi sammen, og med tiden ble hans omvendelse fullstendig. I dag ringer ham meg fremdeles for å hilse på meg, og våre samtaler er hyggelige.
Det var et privilegium for meg å hjelpe ham å forstå at vi alle er avhengige av forsoningen. Sammen med ham hever jeg min røst for å prise Jesus Kristus, han som virkelig reddet hans liv.