Utdeling av hjemkomstpakker

Bilde

illustration of table setting

Illustrasjon : Julie Yellow

Regnet pøste ned, og vinden blåste kaldt. Jeg så trær som var rykket opp med roten og hadde mistet alle bladene. Strømmen var borte i noen områder på grunn av ødelagte kraftlinjer. Scenen foran meg så nå ut som en spøkelsesby. Alt var blåst bort. Folk trengte mat og lengtet etter husly.

Jeg hadde et sterkt ønske om å hjelpe. Min familie og andre medlemmer av Kirken hadde reist til et fattig boligstrøk der en tyfon hadde tilintetgjort tusenvis av hjem og tatt tusenvis av liv. Vi var der for å levere hjelpepakker til ofrene.

Da vi ankom, hadde jeg sett sorgen i menneskenes ansikter. Da forsto jeg hvor velsignet vi var for at våre hjem ikke var blitt ødelagt.

Det regnet fremdeles da vi begynte å dele ut hjelpepakker i en gjørmet gymnastikksal uten tak, men det brydde vi oss ikke om. Hjelpepakkene – plastbrettsett, gryter, tallerkener, skjeer, gafler, glass og flasker – kalte vi “hjemkomstpakker”. Mens familien min og jeg delte ut hjelpepakker til menneskene, smilte de varmt og takket oss.

Folks ubetalelige takknemlighet oppløftet meg, og jeg følte Åndens innflytelse. Deres smil tilkjennega at det finnes håp og at vår himmelske Fader og Jesus Kristus aldri vil forlate oss, og at de alltid vil bringe lys til våre mørke dager.

Jeg vet at hvis vi tjener og er glad i hverandre, vil vi motta evige velsignelser og arve Kristus-lignende egenskaper. Velsignelsene ved tjeneste viser seg ikke alltid straks, men de vil komme hvis vi fortsetter å tjene andre av et oppriktig hjerte. Jeg vet at “når dere er i deres medmenneskers tjeneste, er dere jo i deres Guds tjeneste” (Mosiah 2:17).