Portretter av unge voksne
En kultur av tro i Guatemala
Merci Arens opplever at det er lettere å forsvare sine normer når hun har støtte fra venner som deler disse normene.
Foto ved Merci Arens. Foto av tekstil: Steve Burger/iStock/Thinkstock. Foto av innsjøen Atitlán: Simon Dannhauer/iStock/Thinkstock
I de 68 årene siden Kirken kom til Guatemala, har medlemskapet blomstret. Guatemala er et land som er rikt på regnskoger og en mangfoldig mayakultur. Til tross for sin skjønnhet, er Guatemala ofte preget av sin fattigdom og politisk strid. Dette betyr imidlertid ikke at det er et land som er fattig i ånden. Merci Arens, en 25-åring fra Guatemala City, føler seg personlig velsignet ved å bo i et land hvor folket i stor grad tolererer og aksepterer forskjellige religioner. “Et av de viktigste kjennetegnene på den guatemalske kultur er at vi er religiøse mennesker av natur,” sier hun. “Kulturen og miljøet er svært gjestfritt og levende.” Når det er sagt, har det ikke alltid vært lett å finne jevnaldrende som deler hennes tro.
“Mine normer virker radikale for andre på jobben og på skolen som aldri har hørt om mormonismen,” sier hun. Dette tar imidlertid ikke motet fra Merci, som understreker viktigheten av å være aktiv i kall og aktiviteter i Kirken. “Når jeg går på disse aktivitetene, omgås jeg og skaper relasjoner med personer som i bunn og grunn har samme mål og prinsipper som meg.” Hun har oppdaget at det å ha venner å dele åndelige opplevelser med, har hjulpet hennes vitnesbyrd å vokse. På grunn av disse vennskapene har Merci også funnet en uventet velsignelse. “Jeg har funnet det lettere å gå på stevnemøter, fordi jeg går ut med venner. Jeg har sett dem i forskjellige situasjoner, noe som gjør det mulig for meg å bli kjent med dem på en mer naturlig måte.”
Til tider innrømmer Merci at hun føler press til å gifte seg. Hun holder imidlertid fast ved den trygghet hun føler om at alt er og vil gå bra. “Jeg gleder meg til å møte en ledsager som, gjennom vårt forhold, vil hjelpe meg å komme nærmere Gud, og som jeg kan bygge en evig familie sammen med.”
Av alle velsignelser Merci har mottatt, er det særlig én som skiller seg ut for henne: “Jeg mistet min mor da jeg var 15. Etter hennes bortgang kom mange spørsmål. Disse spørsmålene og svarene som etter hvert kom på dem, har imidlertid fullstendig formet livet mitt.” Gjennom oppriktig bønn har Merci mottatt en visshet om at hun en dag vil være i stand til å gi sin mor samme type klemmer som hennes mor ga henne da hun var liten. “Sannheten i evangeliet lyser opp mitt daglige liv og mine aktiviteter,” sier hun. “Jeg vet at jeg er knyttet til Guds kjærlighet, og dette tilfredsstiller meg på alle måter.”