Sarah og MR-en
Artikkelforfatteren bor i Colorado, USA.
Kanskje Den hellige ånd kunne hjelpe Sara å ikke føle seg så redd.
“Da Kristus var på jord, han sa han ville gi Den hellig’ ånd som hjelp for oss, han skulle stå oss bi” (Barnas sangbok, 56).
“Det ser ut til at Sarah trenger en MR av ryggen”, sa dr. Frank. Han smilte til Sarah. “Jeg bestiller en til i morgen. Jeg kommer snart tilbake.”
Sarahs rygg hadde vært vond en stund. Da hun våknet den morgenen, gjorde det så vondt at det var vanskelig for henne å stå oppreist, og hun kunne så vidt gå. Sarah og moren hennes hadde gått til dr. Frank for å finne ut hva som var galt.
“Enda en MR?” spurte Sarah og så opp på moren. Hun hadde vært gjennom en MR en gang før. Hun husket hvor redd hun hadde vært i det store røret som tok bilder av innsiden av kroppen hennes.
“Jeg er lei for det, Sarah”, sa mamma. “Men bildene vil hjelpe dr. Frank å finne ut hva som er galt med ryggen din. Jeg vet du kan klare det. Og jeg vil være der sammen med deg.” Mamma klemte Sarahs hånd.
“Men du kan ikke bli med meg inn”, sa Sarah. Hun bøyde hodet, og en tåre rant nedover kinnet hennes. Mamma kunne være sammen med henne i rommet, men når Sarah forsvant inn i maskinens tunnel, ville hun være alene.
Mamma la armen rundt Sarah. “Det er sant, men vet du hvem som kan være der for å trøste deg?”
Sarah husket et navn hun hadde hørt på Den hellige ånd: Trøsteren. Kanskje Den hellige ånd kunne hjelpe henne å ikke føle seg så redd.
“Den hellige ånd?” spurte Sarah.
Mamma nikket. “Akkurat. Du kan be om at Den hellige ånd vil hjelpe deg. Pappa og jeg skal også be for deg.”
Det ga Sarah en god idé. “Kan jeg be far om en velsignelse?”
Mamma smilte. “Selvfølgelig. Jeg vet at han gjerne vil gjøre det.”
Den kvelden la pappa hendene på Sarahs hode og ga henne en prestedømsvelsignelse. Da han velsignet Sarah med at hun ville bli trøstet av Den hellige ånd, strømmet en deilig varme gjennom kroppen hennes. Følelsen varte hele natten.
Dagen etter lå Sarah på benken som skulle gli inn i det store røret i MR-maskinen. Hun gjentok i tankene ordene pappa hadde brukt under velsignelsen hennes: Den hellige ånd vil være der for å trøste deg. Sarah holdt et fast grep om mammas hånd. Så dyttet sykepleieren henne inn i røret.
MR-maskinen lagde rare lyder mens den tok bilder av ryggen hennes. Sarah måtte ligge veldig stille, slik at bildene ikke skulle bli uskarpe. Hun fikk panikk et øyeblikk, men så fikk hun den varme følelsen igjen. Det føltes som en av mammas klemmer. Eller et deilig pledd. Hun visste at alt ville gå bra. Før hun visste ordet av det, var MR-en over.
På dr. Franks kontor viste han Sarah og mamma bildene av Sarahs rygg. “Du var kjempeflink til å ligge stille”, sa dr. Frank til Sarah da han knelte ved siden av henne. “Disse bildene av ryggen din viser at du trenger en operasjon for å hjelpe deg å gå bedre.”
Sarah svelget.
“Vi vil gjerne utføre operasjonen snart”, sa dr. Frank og så opp på Sarahs mor. Så snudde han seg til Sarah igjen. “Det vil kanskje ta noen uker etterpå før du føler deg som før igjen, men etter å ha sett deg i dag, vet jeg at du vil klare deg fint.”
Sarah prøvde å tenke på alt det hun skulle gjøre etter at dr. Frank hadde reparert ryggen hennes. Jeg vil være i stand til å løpe, svømme og hoppe opp i en stor haug med blader. Hun savnet å gjøre alle de tingene. Men operasjonen var enda skumlere enn en MR! Så husket Sarah bønnene sine og den spesielle velsignelsen hun hadde fått. Vår himmelske Fader hadde sendt henne Trøsteren. Han ville hjelpe henne igjen.
Hun så på dr. Frank. “Kan jeg hoppe opp i en stor haug med blader da?” spurte hun.
Han smilte. “Da kan du hoppe opp i en stor haug med blader.”