2017
Det er ikke for sent å få en ny sjanse
October 2017


Vi taler om Kristus

Det er ikke for sent å få en ny sjanse

Artikkelforfatteren bor i Virginia, USA.

Faren til en av mine strevende elever sa til datteren sin: “Det er ikke for sent for deg å lykkes.” Herren gir oss samme budskap.

Bilde
father and daughter at a parent teacher conference

Illustrasjon: Kelley McMorris

Sandra var elev i min engelsk-klasse med fordypning. Flere uker inn i året hadde hun ikke gjort noen av leksene eller prosjektene. Hun bare satt ved pulten sin og dagdrømte. Hun fant på unnskyldninger for hvorfor hun ikke hadde gjort oppgavene sine, og hun viste hverken en nødvendig innstilling eller gjorde arbeidet som skulle til, for å lykkes med et så krevende kurs.

Hennes rådgiver og jeg bestemte oss for å planlegge et møte med Sandra, hennes far og noen av de andre lærerne hennes for å stake ut veien videre. Skulle hun hoppe av kursene med fordypning og ta standardkursene i stedet? Det viktigste var imidlertid det uuttalte spørsmålet som alle tenkte på: Kan vi finne en måte å hjelpe Sandra å lykkes?

Ettersom jeg trodde at Sandra hadde fått mange sjanser til å lykkes, men i stedet hadde valgt å mislykkes, var jeg svært motløs da jeg kom til møtet. I mitt stille sinn håpet jeg at hun ville bestemme seg for å slutte i klassen min, slik at jeg kunne slippe å bekymre meg mer for henne. Jeg følte at jeg hadde gjort alt jeg kunne, og at det allerede var for sent.

Under møtet avslørte Sandras kroppsspråk at hun også tvilte på sin evne til å lykkes. Hun stirret ned i bordet mens jeg oppsummerte hvordan hun hadde mislyktes i engelskklassen. Da historielæreren bekreftet at Sandra gjorde det dårlig i hans klasse også, sank hun sammen i stolen, og jeg kunne se tårer trille nedover kinnene hennes.

Jeg mønstret medfølelse og forklarte for henne og hennes far at hvis Sandra ønsket å lykkes med disse krevende kursene, måtte hun endre sin opptreden som hadde ført henne så dypt ned i dette hullet, og at det ville bli veldig vanskelig.

Et budskap fra hennes far

Rådgiveren henvendte seg så til Sandras far, en mann med lite utdannelse som virket utilpass med å være på skolen. Rådgiveren spurte ham om han hadde noen spørsmål til lærerne. Det hadde han ikke, sa han, og takket oss for det vi hadde gjort for Sandra. Men så sa han at han hadde noe å si til sin datter.

Hjertet mitt dunket litt hardere. Jeg hadde vært med på foreldremøter der foreldrene hadde irettesatt barna sine foran lærere og rådgivere, og kritisert dem for deres latskap, uoppmerksomhet og mangel på motivasjon. Jeg stålsatte meg for å høre det igjen.

Det jeg hørte i stedet, overrasket meg. Sandras ydmyke far vendte seg til sin gråtkvalte 16 år gamle datter som var nedtynget av skam og anger, og sa til henne: “Det er ikke for sent. Det er ikke for sent for deg å lykkes. Det er virkelig ikke for sent.”

Da jeg forlot møtet, følte jeg takknemlighet for hans kjærlige reaksjon, men jeg fryktet for at han ikke hadde noen anelse om hva som skulle til for at datteren kunne bestå eksamen på dette stadiet. Det virket umulig. Senere fikk jeg beskjed om at hun hadde bestemt seg for å slutte i historieklassen, men ikke i engelsk-klassen min.

Senere den dagen da jeg knelte i bønn og overveide mine egne svakheter, og ba min himmelske Fader om tilgivelse, innså jeg hvor mye jeg hadde å lære av Sandras far. Usikkerhet og følelsen av utilstrekkelighet hadde til tider fått meg til å lure på om jeg var verdig eller fortjente en ny sjanse. I disse stundene valgte Herren, i likhet med Sandras far, å ikke irettesette meg, men i stedet å si beroligende: “Det er ikke for sent, min datter. Det er ikke for sent.”

Evangeliets budskap

Hvor ofte har vi trodd den ondes budskap om at vi er uten håp? Men profetene forteller oss noe annet. Jesaja forkynner: “Den ugudelige må… omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt” (Jesaja 55:7). Mormon tilføyer sitt vitnesbyrd: “Hver gang de omvendte seg og ba om tilgivelse med ærlig hensikt, ble de tilgitt” (Moroni 6:8). Evangeliets glede er at det aldri er for sent. For like ofte som vi søker tilgivelse, vil Herrens forløsning gjøre det mulig for oss å begynne på nytt.

Nå som Sandra var motivert til å begynne på nytt, gjorde hun langsomme, men betydelige endringer. Forandringen var ikke lett – det krevde daglig innsats av henne å overvinne hennes dårlige vaner – men hun så belønningen for sin innsats etter hvert som karakterene hennes gradvis bedret seg.

Fra et evangelieperspektiv vil ikke vår endelige karakter ta hensyn til hvor lenge vi vaklet eller hvor dypt ned i et hull vi gravde oss. I stedet vil Herren vurdere livet vårt ut fra hvilken retning vi går, hvordan vi har omvendt oss, og hvor mye vi har satt vår lit til Herrens forsoning.

Med min begrensede forståelse hadde jeg tvilt på Sandras evne til å overvinne sine tidligere feil. Til sammenligning mister vår fullkomne Fader aldri håpet om sine barns evne til å oppnå frelse ved å bli fullkommengjort i Kristus. Det spiller ingen rolle hvor langt borte vi er. Han vil alltid lete etter den ene. Herren ber oss inntrengende om ikke lenger å vandre som fremmede i synd, men i stedet søke ham i håp og nyte velsignelsene ved hans altomfattende forsoning. Det er faktisk aldri for sent.