Jeg utviklet riskake-foretaket mitt

Bilde

rice cakes

Illustrasjon: Carolyn Vibbert

Jeg ønsket å sende sønnen min på misjon, men å selge 1 kilo bibingka (riskaker) i uken var ikke nok til å støtte ham på misjon.

Sønnen min hjalp familien økonomisk, og var altfor bekymret for vår økonomiske situasjon til å føle seg vel med å dra. Det var en konstant kamp for familien vår å tjene penger. Jeg var stolt av min 25 år gamle sønn for hans rettferdige ønske om å tjene Herren, men jeg skjønte at vi ville trenge et eller annet mirakel for å virkeliggjøre drømmen om å reise på misjon.

Jeg begynte i en selvhjulpenhetsgruppe. Ved å være proaktiv og utøve tro visste jeg at familien min ville bli velsignet. Under ett møte ble jeg tilskyndet til å gå til et offentlig marked. Der så jeg mange kvinner som solgte lokale småretter. Jeg inngikk en avtale med en kvinne. Jeg sa jeg ville levere produktene mine til henne om morgenen så hun kunne selge dem, og hente fortjenesten på slutten av dagen. Avtalen var gunstig for oss begge. Jeg fant snart flere selgere. Foretaket mitt vokste til 10 selgere mens jeg deltok i selvhjulpenhetsgruppen.

Jeg lærte å holde personlige penger adskilt fra foretakets penger og å ta ut lønn. Jeg lærte å slutte å bruke tid på å lage produkter som ikke solgte, og isteden fokusere på det som var lønnsomt. Jeg lærte også om markedsføring med sosiale medier. Handlingspartneren min fra selvhjulpenhetsgruppen hjalp meg å opprette en Facebook-konto. Så lærte vi om merkevarebygging og emballasje. Foretaket mitt vokste etter hvert så mye at min mann kunne slutte i sitt fysisk krevende arbeid og arbeide sammen med meg.

Noen spurte meg nylig hvordan det gikk med salget mitt. Jeg fortalte ham stolt at jeg nå selger 12 kilo riskaker.

“12 kilo i uken er flott!” sa han.

“Nei bror”, sa jeg. “Jeg selger 12 kilo om dagen.”

Sønnen min sa senere at han var glad for at foretaket mitt nå kunne dekke behovene våre.

“Ser ut til at jeg kan reise på heltidsmisjon nå”, sa han.

Han virker nå i Filippinene San Pablo misjon. Jeg er så takknemlig for selvhjulpenhetsinitiativet. Herren mente det virkelig da han sa: “Det er min hensikt å sørge for mine hellige” (L&p 104:15).