Hvordan blir min tro styrket med skriftstudium hver dag?

I dag ser jeg at jeg har så mye å lære.

Det er så mange jeg beundrer, som er store forbilder for meg på å lese i Skriftene.

De forbereder seg til leksene i kirken. De virkelig studerer Guds ord og kan så mye. De forstår hva Skriftene betyr.

Da tenker jeg at når jeg blir stor vil jeg bli slik.

På den forrige generalkonferansen, inviterte vår profet, Russell M. Nelson alle oss til å lese Mormons bok ferdig til slutten av året. Han oppmuntret oss til å markere hvert eneste vers som taler om eller refererer til Frelseren. Så, ba han oss om å snakke om Jesus Kristus til vår familie og venner. Han sa at hvis vi gjorde dette, ville mirakler skje.

Jeg husket at jeg hadde gjort noe lignende tidligere, da profeten Gordon B. Hinckley ba medlemmene av Kirken om å lese ferdig Mormons bok. Jeg ønsket å følge hans råd og opplevde at jeg forstod det jeg leste på en ny måte og med nye øyne.

Hvis vi ønsker å være lydige til profetens råd, kan vi bli velsignet av Herren til å forstå Skriftene bedre.

Igjen blir skriftstedet i 1 Nephi 10:19 sant:

“For den som søker flittig, skal finne, og Guds mysterier skal foldes ut for dem.”

Dette kan skje når vi ønsker å lære noe av det vi leser.

Et vers kan få en ny betydning.

Selv om man har lest et skriftsted mange ganger, kan det få en ny mening, som kan hjelpe oss i en utfordring eller trøste oss når vi trenger det.

Har du noen gang spurt vår himmelske Fader om han er glad i deg?

Vi trenger hans kjærlighet, vi trenger å ikke miste håp.

Jeg er så glad i skriftstedet i Johannes 3:16-17 der dette kommer tydelig frem.

“For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne,

for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. 

For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden,

men for at verden skulle bli frelst ved ham.” 

I Lukas 15:4-7, kan vi lese en lignelse om det fortapte får.

“Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?”

Hva tror dere hyrden (eller Herren) sier når han finner den ene sauen?

“Hva gjør du her ute? Vet du ikke at jeg har lett og brukt så mye tid for å finne deg? Du vet at jeg har 99 andre som også trenger meg?”

Hva svarer sauen?

“Men jeg har gått meg bort. Jeg finner ikke veien. Jeg trenger hjelp.”

Tror dere hyrden svarer:

“Kom her nå. Når vi kommer hjem får du gå på rommet ditt. Du har husarrest.”

Jesu Kristi evangelium er heldigvis mye bedre. I Lukas leser vi:

“Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine.

Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’

Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.”

Har du noen gang hørt Den gode hyrde rope på deg?

Hva svarte du? Kom du frem og svarte: “Her er jeg.” Eller gjemte du deg litt lenger inn i buskene?

Og hvis han løftet deg opp på skuldrene sine, tror du han sa “Oj, du er jammen tung.”

Nei, han gledet seg over at han fant deg. Han tok deg med hjem og feiret gleden over at du hadde kommet hjem igjen.

Han gjør det med hver eneste en av oss.

Og det trenger ikke være at vi har gjort så mye galt. I hverdagen kan det hende at vi sitter litt fast i en busk, at vi har gått oss litt vill – og vi trenger hjelp. At Den gode hyrde tar seg tid til å finne oss og ta oss med hjem i trygghet.

Hva må vi gjøre?

Vi må la ham finne oss. Vi må være ydmyke nok til å se at vi trenger hjelp.

Da Herren hang på korset var det ikke naglene som holdt ham der. Det var den kjærligheten han hadde for hver av oss.

Da jeg bodde i Louisiana midt på 80-tallet, hadde vi en kveld et talent-show i menigheten vår. Medlemmene danset, sang og spilte piano. Både unge og gamle var med.

Men den fremførelsen jeg husker, var at en veldig svær og godt voksen mann reiste seg og gikk frem til mikrofonen. Han stilte seg godt til rette og sa frem en vakker del fra Skriftene utenat. Vers etter vers fremførte han med kraft og overbevisning.

Han minnet meg om lamanitten Samuel som Herren sendte for å undervise og advare nephittene like før Frelseren ble født. Jeg husker ikke denne broren i Louisiana sitt navn, men vil alltid huske hans begeistring for å lære seg skriftsteder utenat og ønske om å dele det med andre.

Jeg tror at man må selv finne ut hvilken måte som er best å studere på. Hvilken metode passer deg? Hvilken tid på døgnet passer det best for deg å lese?

Er du konkurransedrevet og målbevisst?

Har du skjemaer som du krysser av for hvert kapittel innen en viss tid?

Er du en morgenfugl eller er du trøtt om morgenen?

Er du lys våken om kvelden?

Leser du når det er rolig rundt deg?

Liker du å lese Liahona i godstolen hjemme?

Lytter du til generalkonferansetaler på øret når du er i skogen, jogger, på toget eller når du lager middag?

Liker du å holde Skriftene i hånden eller lese dem på nettbrett eller mobil?

Liker du å lese høyt sammen med en annen person?

Har du Skriftene lett tilgjengelig i forskjellige rom i huset?

Hver av oss må finne sin egen måte.

Jeg er zombie om morgenen og kortslutter om kvelden.

Jeg er takknemlig for handlefriheten som betyr at vi kan velge den måten som er best for oss.

Så med disse to tingene i tankene - handlefrihet og et ønske om å lære og ha fremgang – kan vi finne tid og en måte å studere skriftene på som bringer glede, som gir oss kunnskap og som er oppløftende i hverdagen.

Jeg fungerer godt med farger og notater.

Så jeg har farger i Skriftene mine, noen små tegninger, og notater om favoritt-vers.

Høytlesing er en hyggelig måte å lese sammen med andre på. Å lese for hverandre, å lytte, og kanskje stille hverandre spørsmål om det er noe man ikke forstår, er en kjempefin måte å lære Skriftene på.

Jeg er langt fra der jeg burde være. Mitt forbilde er min kjære ektemann som leser i Skriftene hver morgen. Om morgenen må jeg konsentrere meg bare for å gå ned trappen fra andre etasje.

Men etter at jeg har kommet meg ned trappen, drar jeg til Seminar-klassen. Og nå leser jeg sammen med Simon og Jonas der om morgenen.

Jeg beundrer dem for at de kommer og at de leser og lærer sammen med meg på en tid av dagen da man ofte er ganske trøtt og susete.

Jeg lærer masse av å studere sammen med dem.

Jeg hadde et kall i noen år der jeg var så heldig å ha en samtale med stavspresidenten hver måned. Han ba meg skrive ned noen mål. Hver måned tok han frem arket med målene mine og spurte hvordan jeg syntes det gikk.

Jeg kunne jo ikke sluntre unna.

Det ene målet mitt var å lese i Skriftene og å bruke en notatbok for å skrive ned tankene mine.

Jeg valgte å ta ett og ett tema fra Veiledning til Skriftene og studere det, lese forklaringen, lese alle skriftstedhenvisningene og noen ganger lese andre ting rundt temaet.

Jeg begynte med ord som FORSONINGEN, FORLØSNING, FRELSE, FORLØSNINGSPLAN og GETSEMANE. Jeg ville så gjerne lære mer om Kristi forsoning og prøve å forstå bedre hva han har gjort og gjør for oss.

Det å virkelig grunne på én ting av gangen var så lærerikt. For meg har det blitt en kjempefin måte å studere Skriftene på.

Når jeg har hatt kall hvor jeg har måttet holde taler og lekser, så er det utrolig hvordan skriftstedlesing har velsignet meg.

Jeg tror at hver eneste tale jeg holdt i de seks årene jeg var Hjelpeforeningspresident i Oslo stav kom til meg på grunn av skriftsteder jeg hadde lest.

Jeg leste og han velsignet meg slik som han lover i Skriftene.

Jeg har kommet til at en rolig stund etter frokost er en bra tid å lese alene.

Det er ikke hver dag jeg får det til.

Men jeg vet at jeg føler glede ved å være lydig, at jeg gjør noe min himmelske Fader sier er bra for meg.

Skriftene er som en slags håndbok for den som vil følge Jesus Kristus.

Kanskje har du yndlingsvers eller kapitler i Skriftene som betyr mye for deg.

Jeg er fascinert av historien om kong Lamonis hustru i Alma kapittel 19. Hennes valg og hennes sterke tro på Kristus førte til omvendelse for hennes familie, hoffet, menneskene i byen der de bodde, og i alle de omkringliggende byene. For en tro hun hadde.

Spør deg selv: Føler jeg noe når jeg leser i Skriftene? Kommer jeg nærmere Kristus ved å lese i dem?

Helaman 5:12

“Og nå, mine sønner, husk, ja, husk at det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge deres grunnvoll, så djevelen, når han sender ut sine mektige vinder, ja, sine piler i hvirvelvinden, ja, når all hans hagl og hans mektige storm slår mot dere, skal det ikke ha noen makt over dere til å trekke dere ned i elendighetens og den evige pines avgrunn fordi klippen dere er bygget på, er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle.”