Motta åpenbaring til vår tro blir urokkelig

“Den kamp jeg hadde for Guds åsyn” (vers 2). Enos beskriver sin innsats for å motta åpenbaring som en “kamp”. Dette betegner en kamp og bekrefter det president Nelson har sagt, at “å motta åpenbaring krever arbeid”.³ Vi kan ikke forvente å motta det ved tilfeldig eller minimal innsats (se Lære og pakter 9:7–8).

“Jeg gikk for å jakte etter dyr i skogene” (vers 3). Enos’ åpenbaring kom da han var alene i skogen og viste oss at “tid med ro er hellig tid – tid som vil legge til rette for personlig åpenbaring og gi fred”.⁴ Bekymret for at vår tids mangel på stilletid begrenser vår evne til å motta åpenbaring, sa president M. Russell Ballard, fungerende president for De tolv apostlers quorum: “Folk i tidligere tider [opplevde] tilbaketrukkethet på måter vi ikke kan forestille oss i vår overfylte og travle verden Selv når vi er alene i dag, kan vi være tilkoblet med våre håndholdte enheter, bærbare datamaskiner og TV-er som underholder oss og holder oss opptatt. Som apostel vil jeg nå stille dere et spørsmål: Har dere personlig stilletid i det hele tatt?”⁵

“De ord som jeg ofte hadde hørt min far uttale om evig liv … sank dypt i mitt hjerte” (vers 3). I denne stilletiden begynte Enos å grunne, noe som betyr “å meditere og tenke dypt, ofte på Skriftene eller andre ting som er av Gud”.⁶ Enos’ erfaring bekrefter det president Henry B. Eyring, annenrådgiver i Det første presidentskap, underviste: “Når vi grunner, søker vi åpenbaring ved Ånden.”⁷

“Og min sjel hungret” (vers 4). I likhet med en som er sulten på mat, hadde Enos et intenst ønske om eller dyp lengsel etter å kjenne og oppleve det som er av Gud. Dette ønsket motiverte og kvalifiserte Enos til å søke etter og motta personlig åpenbaring. President Nelson har lovet: “Når du strekker deg opp etter Herrens kraft i ditt liv med samme intensitet som en som er i ferd med å drukne har som kaver og gisper etter luft, vil du få kraft fra Jesus Kristus. Når Frelseren vet at du virkelig ønsker å strekke deg opp til ham – når han kan føle at ditt hjertes største ønske er å bringe hans kraft inn i ditt liv – vil du bli ledet av Den hellige ånd til å vite nøyaktig hva du skal gjøre.”⁸

“Jeg påkalte ham i kraftig bønn … hele dagen lang … og da natten kom, hevet jeg fremdeles min røst så den nådde himlene” (vers 4). Enos’ opplevelse viser at intens, vedvarende bønn innbyr åpenbaring. Dette behøver imidlertid ikke å skje gjennom en enkelt, langvarig bønn. Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum forklarte: “En spurt kan synes å være imponerende på kort sikt, men standhaftighet over tid er langt mer effektiv, langt mindre farlig, og gir langt bedre resultater … Et forsøk på å be en gang i flere timer vil sannsynligvis ikke gi de samme åndelige resultatene som meningsfylt morgen- og kveldsbønn holdt regelmessig over flere uker.”⁹

I likhet med Enos vil det være tider i vårt liv da åpenbaringen vi søker ikke kommer umiddelbart. Når dette skjer, skulle vi følge hans eksempel og fortsette å be i tro og trofast vente på Herren.

“Herrens røst [kom] til mitt sinn”(vers 10). Enos visste at hans bønn hadde “nådd himlene” (vers 4) fordi han fikk svar fra Herren. Han skriver: “Det kom en røst til meg og sa: Enos, dine synder er deg forlatt” (vers 5). Selv om Enos beskriver at han hørte en røst, forklarte han senere at det ikke var en stemme som kunne høres av ørene hans, men en åndelig røst til hans sinn. Han skriver: “Herrens røst kom til mitt sinn igjen” (vers 10).

President Boyd K. Packer (1924–2015), president for De tolv apostlers quorum, forklarte at “denne fine, foredlede åndelige kommunikasjonen kan ikke ses med våre øyne ei heller høres med våre ører. Og selv om den er beskrevet som en røst, er det en røst som man føler mer enn man hører.”¹⁰

Enos’ opplevelse viser at den vanligste formen for åpenbaring ikke er når Herren hørbart taler til våre ører eller viser seg visuelt for våre øyne, men når han udelt taler gjennom sin Ånd til vårt sinn og hjerte (se Lære og pakter 8:2–3).

Bilde

Enos underviser folket

Velsignelser ved Åpenbaring

“Enos, dine synder er deg forlatt” (vers 5). Ved personlig åpenbaring mottok Enos forsikringen om at hans synder var tilgitt. Dette er en av de største velsignelser vi kan motta ved åpenbaring. Når vi mottar åpenbaring gjennom Den hellige ånd, er det faktisk tegn på at vårt hjerte forandrer seg og vi kommer nærmere Gud. President Henry B. Eyring forklarte: “Hvis du har følt Den hellige ånds påvirkning … kan du se på det som et tegn på at forsoningen er virksom i ditt liv.”¹¹

“Min tro begynte å bli urokkelig” (vers 11). Etter å ha mottatt velsignelsen han søkte, vendte Enos sine ønsker seg utover – til andres åndelige velferd og evige frelse. Han ba for sin familie blant nephittene og deretter for lamanittene. Mens han ba, opplevde han noe hellig. Han forklarer: “Etter at jeg, Enos, hadde hørt disse ord, begynte min tro å bli urokkelig i Herren” (vers 11).

En av velsignelsene ved å motta personlig åpenbaring fra Herren, er at disse åndelige opplevelsene styrker vår tro på ham. Hver gang vi hører ham, vokser vår tro på Jesus Kristus. Med tiden kan konsekvent åpenbaring gjøre vår tro på ham urokkelig.

President Joseph F. Smith (1838–1918) delte sin egen opplevelse med dette: “Da jeg som gutt først begynte min tjenestegjerning, gikk jeg ofte ut og ba Herren vise meg et eller annet fantastisk, så jeg kunne få et vitnesbyrd. Men Herren holdt undere tilbake fra meg og viste meg sannheten, linje på linje, bud på bud, litt her og litt der, inntil han hadde latt meg føle sannheten like fra issen og ned til fotsålene, og inntil tvil og frykt var fullstendig vasket bort. Han behøvde ikke sende en engel fra himlene for å gjøre dette, ei heller behøvde han tale med en erkeengels basun. Ved den levende Guds Ånds stille hvisken ga han meg det vitnesbyrd jeg har i dag. Og ved dette prinsipp og denne kraft vil han gi alle menneskenes barn en kunnskap om sannheten, som vil bli hos dem.”¹²

“Deres tro var som din” (vers 18). Da Enos først ble tilgitt for sine synder, forklarte Herren at det var “på grunn av din tro på Kristus som du før hverken har hørt eller sett” (vers 8). Etter å ha mottatt mange flere åpenbaringer, fikk Enos til slutt den samme tro som hans fedre hadde: “Deres tro var som din” (vers 18). Enos hadde tro på Kristus som Lehi, Jakob og Nephi, som alle hadde sett Herren i et syn. Selv om hans vitnesbyrd ganske enkelt kom ved personlig åpenbaring gjennom Den hellige ånd, var det like sikkert som om han hadde sett Herren. Enos’ erfaringer illustrerer et prinsipp eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum underviste om apostelen Tomas’ vitnesbyrd om Frelseren: “Jesus sier til ham, fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror [se Johannes 20:29].”¹³

På slutten av boken skriver Enos at han snart skal dø, og “da skal jeg se hans ansikt” (vers 27). Hans siste vitnesbyrd minner oss om eldste Bruce R. McConkies siste vitnesbyrd (1915–1985) i De tolv apostlers quorum. På generalkonferansen i april 1985, bare noen dager før han døde, sa han om Frelseren:

“Jeg er et av hans vitner, og en dag skal jeg berøre naglegapene i hans hender og føtter, og jeg skal fukte hans føtter med mine tårer.

“Men jeg skal ikke vite det noe bedre da enn jeg vet nå at han er Guds Allmektige Sønn, at han er vår Frelser og Forløser.”¹⁴

“Jeg går snart til mitt hvilested, som er hos min Forløser, for jeg vet at i ham skal jeg hvile” (vers 27). Enos visste ved personlig åpenbaring at han ville bli frelst av Jesus Kristus i Det celestiale rike. Noen antar at dette er noe vi aldri kan vite i dette liv. Andre tror at denne kunnskapen krever noe dramatisk som et besøk av Frelseren. Herren har imidlertid sagt at Den hellige ånd kan gi folk løftet om evig liv gjennom sin konsekvente trofasthet i å holde sine pakter.¹⁵ Denne åndelige forsikringen er betinget av vår trofasthet: “Den hellige ånd trekker godkjennelsen tilbake hvis paktene blir brutt.”¹⁶

Når vi “strever fremover” på paktens sti og streber etter å “holde ut til enden”, vil Herren gi oss åndelige forsikringer underveis til vi vet med tillit til at “vi skal få evig liv” (2 Nephi 31:20). “Skriftene kaller denne prosessen for å gjøre vårt kall og vår utvelgelse fast.”¹⁷

I likhet med Enos, når vi kjemper for Gud, når vår sjel hungrer og vårt hjerte grunner, når vi ber med stor kraft for oss selv og andre, vil vi motta åpenbaring på åpenbaring i våre stille stunder inntil vår tro på Jesus Kristus blir urokkelig, og vi vet at vi en dag vil hvile med ham.