Omsorgstjeneste ved hjelp av Kirkens aktiviteter

Vinteren nærmet seg, og David Dickson ante ikke hvordan han skulle holde familien varm.

David, hans kone og to døtre hadde nettopp flyttet til tettstedet Fredonia i Arizona, et høytliggende ørkenlandskap omgitt av majestetiske røde klipper, malurt og eviggrønne trær.

Boligen familien Dickson hadde leid, hadde en vedkomfyr som primær varmekilde. David lærte raskt at det var nødvendig å sanke ved fordi vintrene i Fredonia er preget av snø og is.

“Jeg hadde ingen ved eller motorsag, ikke engang kunnskap om hvordan man bruker en!” sier David. “Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.”

Noen medlemmer av menigheten spurte David om familien hans hadde nok ved til å komme seg gjennom vinteren. “Det tok dem ikke lang tid å skjønne at jeg ikke hadde det,” sier David. “Eldstenes quorum tilbød seg snart å hjelpe meg å sanke ved. Jeg ble overveldet av takknemlighet og takket ja til tilbudet.”

David fant snart ut at denne vedsankingsturen var typisk for mange godt planlagte, velorganiserte menighetsaktiviteter med god deltagelse. En lørdag morgen dro David, eldstenes quorum og andre medlemmer av menigheten opp i fjellet i en karavane av pickuper og tilhengere.

“På en eneste ettermiddag ga menighetens medlemmer, takket være deres redskaper og deres kunnskap, familien min en vedstabel som varte mesteparten av to vintre,” sier David. “Enda viktigere var det at jeg lærte alt jeg trengte å vite om å sanke ved på egenhånd. Da jeg forlot Fredonia, kunne jeg håndtere en motorsag, og jeg hjalp til med flere av menighetens vedsankingsaktiviteter enn jeg kan telle.”

Slike menighetsaktiviteter utviklet ikke bare positive relasjoner blant medlemmer av Kirken, men utviklet også et godt forhold til alle i lokalsamfunnet.

“Jeg husker én kvinne, ikke medlem av Kirken, som var ny i området,” sier David. “Hun hadde blitt nødt til å brenne trepaneler fra huset sitt for å holde seg varm. Da vi fikk vite om situasjonen hennes, sørget vi for at hun fikk nok ved til å komme seg gjennom vinteren. Hun var så takknemlig at hun knapt kunne snakke.”

Omsorgsinnsatsen i Fredonia sørget for at alle holdt seg trygge og varme gjennom vinteren.

Mens Meg Yost og ledsageren hennes var på misjon i Romania, besøkte de regelmessig en familie som ikke hadde gått i kirken på lenge. “Familien Stanica var blant de tidligste medlemmene av Kirken i Romania,” sier Meg, “og vi elsket dem.”

Da tiden var inne for å planlegge og organisere en grensaktivitet, bestemte lederne seg for at grenen skulle ha en “pionerkveld”. Dette skulle være en kveld for å feire de fryktløse pionerene som krysset USA for å komme til Saltsjødalen. Det skulle også være en anledning til å hedre Kirkens pionerer i Romania.

“Vi mente det ville være en flott måte for noen av medlemmene å bære vitnesbyrd om sin omvendelse og hvordan de har sett Kirken vokse i Romania,” sier Meg. “Vi tenkte umiddelbart at familien Stanica burde involveres. Vi inviterte dem til å delta, og de ble glade!”

Da aktiviteten skulle begynne, hadde familien Stanica ennå ikke kommet.

“Vi var bekymret for at de ikke ville komme,” minnes Meg. “Men akkurat på tiden kom de inn døren. Familien Stanica bar et vakkert vitnesbyrd om evangeliet og Kirken. De fikk også omgås andre medlemmer som de ikke hadde sett på lenge.”

Grenens medlemmer åpnet armene og ønsket familien Stanica velkommen. Søndagen etter ble Meg positivt overrasket da hun så søster Stanica i kirken.

“Da jeg besøkte grenen noen måneder senere, kom hun fremdeles!” sier Meg. “Jeg tror sjansen til å bære vitnesbyrd og føle seg engasjert og nødvendig i grenen virkelig hjalp henne.”

Bilde

women talking

• Planlegg aktiviteter som dekker behov: Aktiviteter er en flott måte å dekke mange forskjellige behov på. De kan planlegges for å dekke en enkeltpersons eller gruppes spesielle behov. De skulle også dekke behovene til dem som deltar, enten det er å bli bedre kjent med hverandre, lære mer om evangeliet eller føle Ånden.

• Inviter alle: Når du planlegger aktiviteter, bør du gjøre en spesiell innsats for å invitere dem som ville ha nytte av å delta. Husk nye medlemmer, mindre aktive medlemmer, ungdom, enslige voksne, funksjonshemmede og medlemmer av andre trossamfunn. Gi invitasjonen med deres beste for øye, og uttrykk at du gjerne vil at de skal komme.

• Oppmuntre til deltagelse: De du inviterer vil få mye mer ut av aktivitetene hvis de får anledning til å delta. En måte å oppmuntre til deltagelse på er å la enkeltpersoner bruke sine anlegg, ferdigheter og talenter under aktiviteten.

• Ønsk alle velkommen: Hvis vennene dine deltar på en aktivitet, bør du gjøre alt du kan for å få dem til å føle seg velkommen. Og hvis du ser folk du ikke kjenner, bør du være vennlig og ønske dem velkommen også!