Undervis med kraft og myndighet fra Gud

Vi er mer takknemlige enn ord kan uttrykke for lærere over hele Kirken. Vi er glad i dere og har stor tillit til dere. Dere er et av de store mirakler i det gjengitte evangelium.

Det finnes faktisk en hemmelighet for å bli en god lærer i evangeliet, for å undervise med kraft og myndighet fra Gud. Jeg bruker ordet hemmelighet fordi prinsippene for å bli en god lærer bare kan forstås av dem som har et vitnesbyrd om det som skjedde en klar og vakker morgen tidlig på våren i 1820.

Som svar på en 14 år gammel gutts ydmyke bønn, ble himmelen åpnet. Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus viste seg for og talte til Joseph Smith. Den lenge etterlengtede gjenopprettelsen av alle ting hadde begynt, og åpenbaringens prinsipp ble for evig etablert i vår evangelieutdeling. Josephs budskap, og vårt budskap til verden, kan oppsummeres med to ord: “Gud taler.” Han talte i oldtiden, han talte til Joseph, og han vil tale til dere. Det er dette som skiller dere ut fra alle andre lærere i verden. Det er derfor dere ikke kan mislykkes.

Dere har blitt kalt ved profetiens og åpenbaringens ånd, og har blitt beskikket ved prestedømmets myndighet. Hva betyr det?

For det første betyr det at dere går Herrens ærend. Dere er hans representanter, og dere er bemyndiget og utnevnt til å representere ham og handle på hans vegne. Som hans representanter, har dere rett til hans hjelp. Dere må spørre dere selv: “Hva ville Frelseren si om han underviste min klasse i dag, og hvordan ville han si det?” Så må dere gjøre det samme.

Dette ansvaret kan føre til at noen føler seg uskikket eller til og med litt engstelig. Veien er ikke vanskelig. Herren har beredt veien så alle verdige siste-dagers-hellige kan undervise på Frelserens måte.

For det annet er dere kalt til å forkynne Jesu Kristi evangelium. Dere må ikke undervise i deres egne oppfatninger eller filosofier, selv om de er blandet med Skriftene. Evangeliet er “Guds kraft til frelse”,¹ og det er bare gjennom evangeliet at vi blir frelst.

For det tredje er dere befalt å undervise i evangeliets prinsipper slik de finnes i Kirkens standardverker, å undervise i uttalelser fra vår tids apostler og profeter, og å undervise i det som Den hellige ånd lærer dere.

Hvor begynner vi?

Vårt første og fremste ansvar er å leve slik at vi kan ha Den hellige ånd som vår veileder og ledsager. Da Hyrum Smith ønsket å engasjere seg i dette siste-dagers-verk, sa Herren: “Se, dette er din gjerning – å holde mine bud, ja, av all makt, sinn og styrke.”² Dette er utgangspunktet. Rådet Herren ga Hyrum, er det samme rådet han har gitt til de hellige i enhver tidsalder.

Det første presidentskap har uttalt følgende til lærere i dag: “Den viktigste delen av din tjeneste vil være din egen daglige åndelige forberedelse, inkludert bønn, skriftstudium og lydighet mot budene. Vi oppfordrer deg til å vie deg til å etterleve evangeliet med mer mål og mening enn noen gang før.”³

Det er betegnende at Det første presidentskap ikke sa at den viktigste delen av tjenesten er å forberede leksjonen godt eller å mestre forskjellige undervisningsteknikker. Selvfølgelig må dere flittig forberede hver leksjon og forsøke å lære å undervise slik at dere kan hjelpe elevene å bruke sin handlefrihet og la evangeliet komme inn i hjertet, men den første og viktigste delen av tjenesten er deres personlige, åndelig forberedelse. Hvis dere følger dette rådet, har Det første presidentskap lovet: “Den hellige ånd vil hjelpe deg å vite hva du skal gjøre. Ditt eget vitnesbyrd vil vokse, din omvendelse til evangeliet vil bli dypere, og du vil bli styrket for å møte livets utfordringer.”⁴

Hvilke større velsignelser kan en lærer ønske seg?

Dernest har Herren befalt at før vi søker å forkynne hans ord, må vi søke å erholde det.⁵ Dere må bli menn og kvinner med god forståelse ved flittig å granske Skriftene og ved å samle dem i hjertet. Når dere så ber om Herrens hjelp, vil han velsigne dere med sin Ånd og sine ord. Dere vil ha Guds kraft til å overbevise menneskene.

Paulus forteller oss at evangeliet kommer til menneskene på to måter, i ord og i kraft.⁶ Evangeliets ord er skrevet i Skriftene, og vi kan erholde ordet ved å granske flittig. Kraften i evangeliet kommer til dem som lever slik at Den hellige ånd er deres ledsager, og som følger tilskyndelsene de mottar. Noen retter bare sin oppmerksomhet mot å erholde ordet, og de blir eksperter på å formidle informasjon. Andre forsømmer sine forberedelser og håper at Herren i sin godhet på en eller annen måte vil hjelpe dem gjennom klasseperioden. Dere kan ikke forvente at Ånden vil hjelpe dere å huske skriftstedene og prinsippene dere ikke har studert eller overveid. For å kunne undervise i evangeliet, må dere ha både ordet og kraften i evangeliet i deres liv.

Alma forsto disse prinsippene da han frydet seg over Mosiahs sønner og hvordan de underviste med kraft og myndighet fra Gud. Vi leser:

“De var menn med en sunn forståelse, og de hadde gransket Skriftene flittig så de kunne kjenne Guds ord.

Men dette er ikke alt. De hadde hengitt seg til mye bønn og faste, derfor hadde de … åpenbaringens ånd.”⁷

Deretter må dere lære å lytte. Eldste Jeffrey R. Holland underviste misjonærer om dette prinsippet. Jeg vil sitere fra eldste Hollands tale, men har tatt meg den frihet å erstatte ordene misjonærer og undersøkere med henholdsvis lærere og elever: “Kun underordnet ansvaret [lærere] har for å lytte til Ånden, er ansvaret de har for å lytte til [eleven]… Hvis vi vil lytte med åndelige ører, vil… [våre elever] fortelle oss hvilke lærdommer de trenger å høre!”

Eldste Holland fortsatte: “Det er en kjensgjerning at [lærere] fortsatt er altfor fokusert på å fremføre en komfortabel, ensformig leksjon istedenfor å fokusere på sine [elever] som enkeltpersoner.”⁸

Når dere har forberedt dere selv og leksjonen etter aller beste evne, må dere være villige til å slippe taket. Når Den hellige ånds stille tilskyndelser kommer, må dere ha mot til å sette deres utkast og notater til side og gå dit disse tilskyndelsene fører dere. Når dere gjør dette, er det ikke lenger deres leksjon, men det blir Frelserens leksjon.

Når dere vier dere til å etterleve evangeliet med mer mål og mening enn noen gang tidligere, og gransker Skriftene og samler dem i hjertet, vil den samme Hellige ånd som åpenbarte disse ordene til apostler og profeter i oldtiden, vitne for dere om at de er sanne. I bunn og grunn vil Den hellige ånd åpenbare dem på nytt for dere. Når dette skjer, er ikke lenger ordene dere leser, bare Nephis eller Paulus eller Almas ord, men de blir deres ord. Når dere så underviser, vil Den hellige ånd kunne minne dere om alt. Ja, “det skal bli gitt dere i samme stund, ja, i samme øyeblikk, hva dere skal si.”⁹ Når dette skjer, vil dere oppdage at dere sier noe som dere ikke hadde tenkt å si. Hvis dere så vil være oppmerksomme, vil dere lære noe av det dere sier når dere underviser. President Marion G. Romney sa: “Jeg vet alltid når jeg taler ved Den hellige ånds inspirasjon, for jeg lærer alltid noe av det jeg har sagt.”¹⁰ Husk at en lærer også er en elev.

Til slutt må dere stå som et uavhengig vitne om det dere underviser, og ikke bare være et ekko av ordene i en håndbok eller andres tanker. Når dere nyter Kristi ord og forsøker å etterleve evangeliet med mer mål og mening enn noen gang før, vil Den hellige ånd tilkjennegi for dere at de tingene dere underviser, er sanne. Dette er åpenbaringens ånd, og denne samme ånd vil bringe budskapet inn i hjertet til dem som ønsker og er villige til å motta det.

La oss nå avslutte der vi begynte – i Den hellige lund. På grunn av det som skjedde denne vakre vårmorgenen for ikke så lenge siden, har dere rett til å undervise med kraft og myndighet fra Gud. Om dette bærer jeg mitt høytidelige og uavhengige vitnesbyrd, i Jesu Kristi navn. Amen.