Styrke til å holde ut

Hver morgen når vi våkner, har vi en ny dag foran oss fylt med livets utfordringer. Disse utfordringene kommer i mange former: fysiske utfordringer, økonomiske tilbakeslag, vanskeligheter med relasjoner, emosjonelle prøvelser og til og med kamper med tro.

Mange av utfordringene vi opplever i livet, kan løses og overvinnes, mens andre kan være vanskelige å forstå og umulige å overvinne, og vil være med oss til vi går videre til det neste liv. Når vi midlertidig utholder de utfordringene vi kan løse, og fortsetter å utholde de utfordringene vi ikke kan løse, er det viktig å huske at den åndelige styrke vi utvikler, vil hjelpe oss å utholde alle utfordringene vi møter i livet.

Brødre og søstre, vi har en kjærlig himmelsk Fader som har utformet vår jordiske tilværelse slik at vi hver for oss kan lære det vi har behov for å lære for å kvalifisere oss til evig liv i hans nærhet.

En episode i profeten Joseph Smiths liv illustrerer dette prinsippet. Profeten og flere følgesvenner hadde sittet i fengsel i Liberty, Missouri i flere måneder. Mens han led i fengsel, tryglet profeten Joseph Herren i ydmyk bønn om at de hellige måtte bli befridd fra sin nåværende lidelse. Herren svarte med å lære profeten Joseph, og alle oss andre, at utfordringene vi opplever, hvis vi utholder dem, til slutt vil være til vårt beste. Dette er Herrens svar på Josephs bønn:

“Min sønn, fred være med din sjel, din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk,

Og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye.”¹

Vår himmelske Fader har organisert vår reise gjennom livet slik at den er en prøve på vår karakter. Vi utsettes for både gode og onde påvirkninger, og får deretter handlefrihet til selv å velge hvilken vei vi vil ta. Som oldtidsprofeten Samuel i Mormons bok sa: “Dere er fri. Dere har anledning til å handle selvstendig, for se, Gud har gitt dere kunnskap, og han har gjort dere fri.”²

Vår himmelske Fader forsto også at på grunn av vår dødelighet ville vi ikke alltid ta de rette valgene. Fordi vi ikke er fullkomne, og fordi vi gjør feil, trenger vi hjelp til å vende tilbake til hans nærhet. Nødvendig hjelp gis gjennom Jesu Kristi lære, eksempel og sonoffer. Frelserens sonoffer muliggjør vår fremtidige frelse og opphøyelse ved hjelp av omvendelsens prinsipp. Hvis vi ærlig og oppriktig omvender oss, kan forsoningen hjelpe oss å bli rene, endre vår natur og utholde våre utfordringer.

Utholdenhet er et viktig prinsipp som finnes i Jesu Kristi lære. Det er viktig fordi kvaliteten på vår evige fremtid er proporsjonal med vår evne til å holde ut i rettferdighet.

I 2 Nephi 31 lærer profeten Nephi oss at etter at vi har mottatt den samme frelsende dåpsordinans som Jesus Kristus mottok, og deretter mottar Den hellige ånds gave, må vi “[streve] fremover, [nyte] Kristi ord og [holde] ut til enden, [og da] se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv.”³

Derfor, for å få den største av alle vår himmelske Faders velsignelser, som er evig liv, må vi utføre det aktuelle ordinansarbeid og deretter fortsette å holde de tilknyttede pakter. Med andre ord må vi holde ut.

Vår evne til å holde ut til enden i rettferdighet vil stå i direkte forhold til styrken på vårt vitnesbyrd og dybden av vår omvendelse. Når vårt vitnesbyrd er sterkt og vi virkelig er omvendt til Jesu Kristi evangelium, vil våre valg være inspirert av Den hellige ånd, de vil være Kristus-sentrert, og de vil støtte opp om vårt ønske om å holde ut i rettferdighet. Hvis vårt vitnesbyrd er svakt og vår omvendelse overfladisk, er risikoen mye større for at vi vil bli fristet av verdens falske tradisjoner til å gjøre dårlige valg.

Jeg vil fortelle om en opplevelse som illustrerer innsatsen som kreves for å holde ut fysisk, og så sammenligne den med innsatsen som kreves for å holde ut åndelig. Da jeg kom hjem fra min misjon, fikk jeg anledning til å spille basketball for en respektert trener og forfatter ved et universitet i California. Denne treneren var svært opptatt av at hans spillere skulle være i form før starten av basketball-sesongen. En av betingelsene hans før noen av oss fikk røre en basketball på treningsbanen, var at vi løp en distanse i åsene nær skolen på en bestemt og svært krevende tid. Jeg husker mitt aller første forsøk på å løpe denne løypen rett etter at jeg kom hjem fra misjonsmarken: Jeg trodde jeg skulle dø.

Det måtte flere uker med hard trening til før jeg endelig klarte å slå tiden som treneren hadde satt som mål. Det var en god følelse ikke bare å kunne løpe løypen, men også å kunne akselerere den siste strekningen før mållinjen.

For å bli god i basketball, må man komme i god form. Å være i god fysisk form har en pris, og den prisen er innsatsvilje, utholdenhet og selvdisiplin. Åndelig utholdenhet har også en pris. Det er samme pris: innsatsvilje, utholdenhet og selvdisiplin.

Akkurat som kroppen, må et vitnesbyrd være i form hvis man vil at det skal holde ut. Så hvordan skal vi holde vårt vitnesbyrd i form? Vi kan ikke få kroppen i god basketball-form bare ved å se basketball på TV. Vi vil heller ikke kunne få vårt vitnesbyrd i form bare ved å se generalkonferansen på TV. Vi må studere og lære de grunnleggende prinsippene i Jesu Kristi evangelium, og så må vi gjøre vårt aller beste for å etterleve dem. Det er slik vi blir Jesu Kristi disipler, og det er slik vi bygger et varig vitnesbyrd.

Når vi møter motgang i livet, og vårt ønske er å etterligne Jesu Kristi egenskaper, er det viktig å være åndelig forberedt. Å være åndelig forberedt betyr at vi har utviklet åndelig utholdenhet eller styrke – vi er i god form åndelig. Vi vil være i så god form åndelig at vi alltid vil velge det rette. Vi vil bli urokkelige i vårt ønske om og vår evne til å etterleve evangeliet. Som en anonym forfatter en gang sa: “Du må bli berget som elven ikke kan vaske bort.”

Fordi vi står overfor utfordringer hver dag, er det viktig at vi arbeider på vår åndelige utholdenhet hver dag. Når vi utvikler åndelig utholdenhet, vil verdens falske tradisjoner, så vel som våre personlige daglige utfordringer, ha liten negativ innvirkning på vår evne til å holde ut i rettferdighet.

Gode eksempler på åndelig utholdenhet kommer fra vår egen slektshistorie. Blant de mange historiene fra våre forfedre, vil vi kunne finne eksempler som viser de positive kjennetegnene på utholdenhet.

En historie fra min egen slektshistorie illustrerer dette prinsippet. Min oldefar Joseph Watson Maynes ble født i 1856 i Hull, Yorkshire, England. Hans familie sluttet seg til Kirken i England, for så å ta seg frem til Salt Lake City. Han giftet seg med Emily Hold i 1883, og de ble foreldre til åtte barn. Joseph ble kalt på heltidsmisjon i juni 1910, da han var 53 år gammel. Med støtte fra sin hustru og sine åtte barn, vendte han tilbake til sitt hjemland England for å utføre sin misjon.

Etter å ha tjenestegjort trofast i ca to år, syklet han sammen med sin ledsager til Søndagsskolen i Gloucester, England, da dekket hans punkterte. Han gikk av sykkelen for å vurdere skaden. Da han så at det var alvorlig og ville ta en stund å reparere, ba han sin ledsager fortsette videre og åpne møtet, så ville han være der om kort tid. Akkurat da han hadde sagt dette, segnet han om. Han hadde dødd plutselig av et hjerteinfarkt.

Joseph Watson Maynes fikk aldri se sin hustru og sine åtte barn igjen i dette livet. De klarte å få fraktet kroppen hans tilbake til Salt Lake City og ha begravelsen i den gamle Waterloo Assembly Hall. En uttalelse under begravelsen av eldste Anthony W. Ivins i De tolv apostlers quorum lærer oss en viktig lærdom om livet, døden og utholdenhet: “Det er dette evangeliet gir oss – ikke immunitet mot døden, men seier over den ved det håp vi har om en strålende oppstandelse… Det gjelder [Joseph Maynes]… Det er en fornøyelse, og det er en tilfredsstillelse og glede å vite at menn legger ned sitt liv i rettferdighet, i tro, tro mot pakten.”⁴

Denne familiehistorien inspirerer meg til å gjøre mitt aller beste for å følge eksemplet på standhaftighet og åndelig utholdenhet som min oldefar viste. Jeg er like inspirert av den tro hans hustru Emily viste, hvis liv etter Josephs død sikkert var en tung byrde å bære. Hennes vitnesbyrd var sterkt og hennes omvendelse fullstendig, idet hun var tro mot pakten resten av sitt liv, samtidig som hun forsørget sine åtte barn på egen hånd.

Apostelen Paulus sa: “La oss… legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss.”⁵ Løpet som er lagt foran oss på denne jorden, er et utholdenhetsløp, fylt med hindringer. Hindringene i dette løpet er utfordringene vi våkner opp til hver morgen. Vi er her på jorden for å løpe løpet, for å utøve vår handlefrihet og for å velge mellom rett og galt. For å kunne fullføre løpet med heder og vende tilbake til vår himmelske Fader, må vi betale prisen i form av innsatsvilje, utholdenhet og selvdisiplin. Vi må komme oss i form åndelig. Vi må utvikle åndelig utholdenhet. Vi trenger et sterkt vitnesbyrd som vil føre til sann omvendelse, og dermed vil vi finne indre fred og styrke til å utholde enhver utfordring vi måtte møte.

Uansett hvilke utfordringer dere våkner til hver morgen, husk – med den åndelige styrken dere utvikler, kombinert med Herrens hjelp, vil dere på slutten av løpet kunne nyte den trygghet apostelen Paulus uttrykte da han sa:

“For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår.

Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag.”⁶

Jeg bærer vitnesbyrd om at vi har en kjærlig himmelsk Fader og hans store og evige plan for lykke, som har bragt oss til denne jorden akkurat nå. Måtte Herrens ånd inspirere oss til å utvikle styrke til å holde ut. I Jesu Kristi navn. Amen.