Til mine barnebarn

I år skal våre første to barnebarn gifte seg. I løpet av et par år vil så mange som 10 av deres søskenbarn trolig nå et punkt i livet hvor de vil følge etter inn i den fantastiske verden som det å stifte familie er.

Denne lyse fremtidsutsikten har bragt meg til dyp ettertanke når de har spurt meg om råd. I bunn og grunn har de spurt: “Hvilke valg kan jeg gjøre som vil gjøre meg lykkelig?” Og på den andre siden: “Hvilke valg vil trolig føre til ulykkelig?”

Vår himmelske Fader har skapt hver av oss unik. Ikke to av oss har nøyaktig de samme erfaringene. Ingen familier er like. Derfor er det ikke overraskende at råd om hvordan man velger lykke i familien er vanskelig å gi. Likevel har en kjærlig himmelsk Fader beredt den samme veien til lykke for alle sine barn. Uansett hvordan våre personlige egenskaper er eller hva våre erfaringer vil være, er det bare én plan for lykke. Den planen er å følge alle Guds bud.

For oss alle, også mine barnebarn som vurderer ekteskap, er det ett overordnet bud som vil hjelpe oss å møte utfordringene og lede oss til hjertet av et lykkelig familieliv. Det angår alle relasjoner uansett omstendigheter. Det er gjentatt overalt i Skriftene og i profetenes læresetninger i vår tid. Her er Bibelens ordlyd av Herrens råd til alle som ønsker å leve sammen for alltid i kjærlig lykke:

“Og en av dem, en lovlærd, fristet ham og sa:

Mester! Hvilket bud er det største i loven?

Jesus sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.

Dette er det største og første bud.

Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.

På disse to bud hviler hele loven og profetene.”¹

Ut fra dette enkle utsagnet er det ikke vanskelig å oppsummere alt jeg har lært om hvilke valg som fører til lykke i familier. Jeg begynner med spørsmålet: “Hvilke valg har ledet meg til å elske Herren av hele mitt hjerte, hele min sjel og av all min forstand?” For meg har det vært å velge å være der jeg følte glede over tilgivelse gjennom Herrens forsoning.

For mange år siden døpte jeg en ung mann i Albuquerque, New Mexico som min misjonærledsager og jeg hadde undervist. Jeg senket den unge mannen ned i vannet og førte ham opp igjen. Han må ha vært nesten like høy som meg, for han snakket rett inn i øret mitt. Med vann fra døpefonten og tårer rennende nedover ansiktet, og med glede i stemmen, sa han: “Jeg er ren, jeg er ren.”

Jeg har sett de samme gledestårene i øynene til en som siterte en Guds apostel. Han hadde sagt til henne, etter et inngående og kjærlig intervju: “Jeg tilgir deg i Herrens navn. Han vil gi deg forsikring om sin tilgivelse i sin egen tid og på sin egen måte.” Og det gjorde han.

Jeg har sett hvorfor Herren kan si at når synder er tilgitt, kan han ikke lenger huske dem. I kraft av forsoningen ble personer jeg kjenner godt og elsker, nye, og virkningene av synd ble visket bort. Mitt hjerte er fylt med kjærlighet til Frelseren og den kjærlige Fader som sendte ham.

Denne store velsignelsen har kommet ved å oppmuntre folk jeg bryr meg om, til å gå til Frelseren for smertelindring, en lindring bare han kan gi. Det er derfor jeg oppfordrer dem jeg er glad i, til å ta imot og foredle ethvert kall som gis dem i Kirken. Dette valget er én av de store nøkler til lykke i familien.

Presset på hvert stadium i livet kan friste oss til å avvise eller forsømme kall til å tjene Frelseren. Dette kan sette oss selv, vår ektefelle og vår familie i åndelig fare. Noen av disse kallene kan virke uviktige, men mitt og min families liv ble forandret til det bedre ved at jeg tok imot et kall til å undervise et diakonenes quorum. Jeg følte disse diakonenes kjærlighet til Frelseren og hans kjærlighet til dem.

Jeg har sett det skje i livet til en tidligere stavs- og misjonspresident da han ble kalt til å veilede et lærernes quorum. Jeg vet om en annen som har vært biskop og deretter områdesytti, som ble brukt av Herren til å hjelpe en gutt i et lærernes quorum som ble skadet i en ulykke. Miraklene som kom ved denne tjenesten, rørte mange, også meg, og økte deres kjærlighet til Frelseren.

Når vi tjener andre, er det mest sannsynlig at vi vil be om å bli ledsaget av Den hellige ånd. Fremgang i Herrens tjeneste fører alltid til mirakler utover våre egne evner. En mor eller far med et barn i alvorlig opprør vet at det er sant, og det samme gjør den besøkende lærerinnen som ble kontaktet av en kvinne som søkte trøst da mannen sa han ville forlate henne. Begge tjenerne er takknemlige for at de ba den morgenen om at Herren ville sende Den hellige ånd som ledsager.

Det er bare med Den hellige ånds veiledning at vi kan håpe å trekke samme åk i et ekteskap uten splid. Jeg har sett hvordan denne veiledningen er avgjørende for lykke i et ekteskap. Mirakelet å bli ett krever hjelp fra himmelen, og det tar tid. Vårt mål er å leve sammen for alltid i vår himmelske Faders og vår Frelsers nærhet.

Min far og mor var svært forskjellige. Mor var sanger og kunstner. Far elsket kjemi. En gang på en symfonikonsert ble mor overrasket da far reiste seg og begynte å gå før applausen begynte. Mor spurte hvor han skulle. Hans svar ble uttalt i all uskyldighet: “Den er da slutt, ikke sant?” Bare Den hellige ånds milde påvirkning fikk ham dit sammen med henne i første omgang, og bragte ham tilbake til konserter gang på gang.

Mor bodde i New Jersey i 16 år slik at far kunne forsørge familien ved å drive forskning og undervise i kjemi. For henne var det et offer å være adskilt fra sin mor og sin ugifte søster, som hadde tatt seg av henne på den gamle familiegården. Begge døde mens mor var langt borte i New Jersey. Dette var de eneste gangene jeg noensinne så mor gråte.

Mange år senere ble far tilbudt jobb i Utah. Han spurte mor, igjen i all uskyldighet: “Mildred, hva syns du jeg skal gjøre?”

Hun sa: “Henry, gjør det du mener er best.”

Han avslo tilbudet. Neste morgen skrev hun et brev til ham som jeg skulle ønske jeg fortsatt hadde. Jeg husker at hun sa til ham: “Ikke åpne det her. Gå på kontoret og åpne det der.” Det begynte med en irettesettelse. Han hadde lovet mange år tidligere at hvis han kunne, ville han sørge for at hun var i nærheten av familien sin. Han ble overrasket over hennes uttrykk for irritasjon. Han hadde ikke husket ønsket hennes. Han sendte straks melding og aksepterte jobbtilbudet.

Han sa: “Mildred, hvorfor sa du ikke noe?”

Hun sa: “Du skulle ha husket det.”

Han omtalte alltid det valget om å flytte til Utah som sitt eget, aldri som et offer av sin yrkeskarriere. De hadde mottatt det mirakel å bli ett. Det ville ha vært bedre om pappa hadde blitt påminnet av Den hellige ånd om løftet han hadde gitt mange år tidligere. Men han lot iallfall Den hellige ånd mildne hans hjerte slik at hennes valg ble hans.

Vår himmelske Fader har fullkommen forutseenhet, kjenner oss alle og kjenner vår fremtid. Han vet hvilke vanskeligheter vi vil gjennomgå. Han sendte sin Sønn for å lide så han kunne vite hvordan han kunne hjelpe oss i alle våre prøvelser.

Vi vet at vår himmelske Fader har åndebarn i denne verden som noen ganger velger synd og stor ulykksalighet. Det var derfor han sendte sin førstefødte som vår Forløser, den største kjærlighetshandling noensinne. Det er derfor vi må regne med at vi trenger Guds hjelp og tid til å finpusse oss til evig liv, til å bo hos vår Fader.

Livet i familien vil sette oss på prøve. Det er en av Guds hensikter med å gi oss jordelivets gave – å styrke oss ved å gjennomgå prøvelser. Dette vil være spesielt sant i familien, hvor vi vil finne stor glede, stor sorg og utfordringer som til tider kan virke større enn vi kan tåle.

President George Q. Cannon sa dette om hvordan Gud har forberedt dere og meg og våre barn for prøvelsene vi vil møte: “Det finnes ikke en eneste en av oss som Gud ikke har ofret sin kjærlighet på. Det finnes ikke en eneste en av oss som Gud ikke har hatt omsorg for og kjærtegnet. Det finnes ikke en eneste en av oss som han ikke har ønsket å frelse og som han ikke har sørget for midler til å frelse. Det finnes ikke en eneste en av oss som han ikke har gitt sine engler befaling om. Vi er kanskje ubetydelige og foraktelige i våre egne og andres øyne, men sannheten består i at vi er Guds barn, og at han faktisk har gitt sine engler – usynlige og mektige skapninger – oppdrag på vegne av oss, og de våker over oss og har oss i sin varetekt.”²

Det president Cannon lærte oss, er sant. Dere vil trenge denne forsikringen, slik jeg har trengt den og stolt på den.

Jeg har bedt med tro om at noen jeg var glad i, ville søke og føle forsoningens kraft. Jeg har bedt med tro om at menneskelige engler ville komme dem til unnsetning, og de kom.

Gud har utarbeidet midler for å frelse alle sine barn. For mange innebærer det å bli plassert sammen med en bror eller søster eller besteforeldre som elsker dem uansett hva de gjør.

For mange år siden fortalte en venn av meg om sin bestemor. Hun hadde levd et fullverdig liv, alltid trofast mot Herren og hans kirke. Likevel valgte et av hennes barnebarn et liv i kriminalitet. Han ble til slutt dømt til fengsel. Min venn fortalte at hans bestemor, da hun kjørte på en motorvei for å besøke sitt barnebarn i fengsel, hadde tårer i øynene da hun ba i sjelekval: “Jeg har prøvd å leve et godt liv. Hvorfor har jeg denne tragedien med et barnebarn som ser ut til å ha ødelagt sitt liv?”

Svaret kom til hennes sinn med disse ordene: “Jeg ga ham til deg fordi jeg visste at du kunne og ville elske ham uansett hva han gjorde.”

Det er en fantastisk lærdom for oss alle her. Veien for kjærlige foreldre og besteforeldre og alle Guds tjenere vil ikke være lett i en verden i forfall. Vi kan ikke tvinge Guds barn til å velge veien til lykke. Gud kan ikke gjøre det på grunn av handlefriheten han har gitt oss.

Vår himmelske Fader og hans elskede Sønn elsker alle Guds barn uansett hva de velger å gjøre eller hva de blir. Frelseren betalte prisen for alle synder, uansett hvor avskyelige de er. Selv om det må være rettferdighet, gis det anledning til barmhjertighet som ikke vil berøve rettferdigheten.

Alma uttrykte dette håpet for sin sønn Corianton med disse ordene: “Derfor, ifølge rettferdigheten kunne forløsningsplanen ikke tilveiebringes uten at mennesket oppfylte omvendelsens betingelser i denne prøvetilstand, ja, denne forberedelsestilstand. For hvis disse betingelser ikke var oppfylt, kunne barmhjertigheten ikke ha noen virkning uten å ødelegge rettferdighetens verk. Nå kunne ikke rettferdighetens verk ødelegges, i så fall ville Gud opphøre å være Gud.”³

Mitt budskap til mine barnebarn og alle oss som prøver å smi evige familier, er dermed at glede er garantert for de trofaste. Siden før verden ble til, har en kjærlig Fader i himmelen og hans elskede Sønn elsket og arbeidet med dem som de visste ville komme på avveier. Gud vil elske dem for evig.

Dere har fordelen av å vite at de lærte frelsesplanen ved den undervisning de mottok i åndeverdenen. De og dere var trofaste nok til å få lov til å komme til verden mens mange andre ikke var det.

Med hjelp av den hellige ånd vil alle sannheter bli bragt til vår erindring. Vi kan ikke tvinge dette på andre, men vi kan la dem se det i vårt liv. Vi kan alltid fatte mot ved forsikringen om at vi alle en gang følte gleden ved å være sammen som et medlem av vår himmelske Faders elskede familie. Med Guds hjelp kan vi alle føle dette håpet og denne gleden igjen. Jeg ber om at det må bli slik for oss alle, i vår Herre Jesu Kristi navn. Amen.