2004
Valg
Mai 2004


Valg

Morgendagens velsignelser og muligheter avhenger av de valgene vi tar i dag.

Mine kjære brødre i Guds hellige prestedømme over hele verden, jeg hilser dere i kjærlighetens og fellesskapets ånd.

Vi må ta mange valg i dette livet. Noen er veldig viktige valg. Andre er det ikke. Mange av våre valg står mellom godt og ondt. De valgene vi tar, bestemmer imidlertid i stor grad hvor lykkelige eller ulykkelige vi er, ettersom vi må leve med konsekvensene av våre valg. Det er ikke mulig å foreta perfekte valg hele tiden. Slik er det bare ikke. Men det er mulig å ta gode valg som vi kan leve med og utvikle oss ved. Når Guds barn lever verdig til å få guddommelig veiledning, kan de bli «fri for evig, [kjenne] godt fra ondt, for å handle på egenhånd og ikke bli påvirket».1

Noen ganger treffer vi dårlige valg ved å gi etter for gruppepress. Kieth Merrill hadde en slik erfaring da han var en ung mann. Han og vennene hans stupte fra farlige klippevegger i East Canyon Reservoir, nordøst for Salt Lake City. Det utviklet seg uunngåelig til en tenåringskonkurranse da en ung mann klatret opp på dammen og stupte 15 meter ned i det dype vannet. Resten av de unge mennene gikk også opp på dammen og gjorde det samme. En gutt var ikke tilfreds med dette, så han sa: «Jeg kan stupe høyere enn det!» Han klatret 18 meter opp i fjellsiden. Kieth klatret opp sammen med ham for ikke å bli overgått. Etter at den andre gutten hadde stupt ned i vannet og så ut til å ha klart seg bra, tok Kieth mot til seg og stupte. Konkurransen sto nå mellom disse to. Kieths venn klatret så opp til 21 meter og stupte. Da han kom opp av vannet, lo han og gned skuldrene og øynene sine. Så utfordret han Kieth: «Skal du gjøre det?»

«Selvsagt skal jeg gjøre det!» Alle som sto på land sa: «Selvsagt skal han gjøre det!»

Så Kieth svømte tilbake til land og klatret opp fjellsiden. Han visste at hvis han hoppet fra samme høyde, ville vennen bare gå høyere, så han klatret til 24 meter, helt på toppen av klippen. Ingen kunne gå høyere enn toppen. Da Kieth så ned ble han skrekkslagen over å se vannet så langt under seg. Han tok en overilt beslutning. Dette var ikke noe han ønsket å gjøre eller følte var riktig. I stedet hadde han tatt avgjørelsen på grunn av de unge mennene som egget og utfordret ham, og hvis navn han nå ikke engang husker.

Han tok fart og løp så fort han kunne mot kanten. Han fant merket han omhyggelig hadde plassert på kanten av stupet og hoppet ut i luften. På vei ned husket han at foreldrene hans hadde lært ham å være omhyggelig med å ta avgjørelser, for en feil avgjørelse kunne koste ham livet. Nå tenkte han: «Nå har du gjort det, for når du treffer vannflaten vil du ha så stor fart at det like gjerne kunne vært betong.» Da han traff vannet, føltes det også som betong. Hvor takknemlig han var da han omsider fikk hodet over vann.

Hvorfor hoppet han? Hva prøvde han å bevise? De unge mennene som utfordret ham, brydde seg ikke, og husker sikkert ikke den tåpelige handlingen engang. Men Kieth skjønte etterpå at han hadde tatt det som lett kunne ha vært en skjebnesvanger avgjørelse. Han hadde gitt etter for presset fra venner som ventet at han skulle gjøre noe han ikke ønsket. Han visste bedre. Han sa: «Jeg levde i verden, og i det øyeblikket var jeg ute av verden fordi jeg ikke hadde kontroll over meg selv. Jeg tok ikke avgjørelser om mitt eget liv. Verden tok avgjørelsene for meg … og [jeg] hadde så vidt unngått å bli liggende seks fot under den.»2

Det skal en viss type mot til for å holde igjen fremfor å rase frem og være tåpelige nok til å la andre ta avgjørelsene for oss. Det er lettere å ha faste standpunkter når vi har en klar oppfatning av vår identitet som Guds sønner og bærere av Det hellige prestedømme, og med et lysende potensial for en meningsfull fremtid.

Dessverre er mange av våre dårlige valg uomstøtelige, men mange er det ikke. Ofte kan vi forandre kurs og komme tilbake på rett spor. Skal vi klare det, er det kanskje avhengig av omvendelsens prinsipper: Først må vi innse at vi har gjort noe galt, for det annet, slutte med det, for det tredje, aldri gjenta det, for det fjerde, bekjenne3 og gjøre det godt igjen så langt som mulig. Det har sin verdi å lære ved erfaring, men livets harde skole lever opp til sitt navn. Fremgang kommer raskere og lettere når vi lærer av våre foreldre, mennesker som er glad i oss og våre lærere. Vi kan også lære av andres feil ved å legge merke til konsekvensene av deres gale valg.

Noen valg gir gode muligheter uansett hvilken vei vi velger – for eksempel yrkesvalg eller valg av skole. Jeg kjenner en oppvakt og dyktig ung mann som ønsket å bli lege, men anledningen bød seg ikke, så han valgte jus istedenfor. Han er nå en meget fremgangsrik advokat, men jeg er sikker på at han ville vært like dyktig som lege.

Noen av våre viktige valg er tidsavhengige. Utsetter vi en avgjørelse, er muligheten borte for alltid. Iblant hindrer vår usikkerhet oss i å ta et valg som innebærer forandring. Slik kan vi gå glipp av en mulighet. Som en har sagt: «Når du må ta et valg og unnlater å gjøre det, er dette i seg selv et valg.»4

Noen har vanskelig for å ta avgjørelser. En psykiater sa en gang til en pasient: «Hender det at du har vanskelig for å bestemme deg?» Pasienten sa: «Både ja og nei.» Jeg håper og ber om at vi kan være like besluttsomme som Josva da han erklærte: «Velg i dag hvem dere vil tjene … Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.»5

Noen valg har større konsekvenser enn andre. Intet frivillig valg vi tar i dette livet er større enn valget av ektefelle. Denne avgjørelsen kan medføre evig lykke og glede. For å finne den største lykke i ekteskapet må begge parter forplikte seg hundre prosent til det.

Noen viktige valg som angår trivsel og lykke, skulle tas bare én gang, og når de er tatt, trenger de aldri å tas igjen. Vi trenger for eksempel bare én gang ta en fast og urokkelig beslutning om ikke å røyke, drikke alkohol eller bruke bevissthetsendrende stoffer.

I 1976 var eldste Robert C. Oaks, som da var oberst i Det amerikanske luftforsvar, medlem av forhandlingsteamet for havrettsspørsmål. De var gjester ved en middag som ble holdt av Leningrad sjøforsvarsdistrikt. Rundt 50 høytstående offiserer fra Sovjetunionen og USA var tilstede da verten ledet gruppen i skåling før middagen. De reiste seg for den første skålen og hevet sine glass, de fleste var fylt med russisk vodka. Bror Oaks hadde rosa limonade i glasset, noe som straks ble lagt merke til av admiralen som ledet skålen. Han stanset og forlangte at bror Oaks skulle fylle glasset med vodka og sa at ha ikke ville fortsette før han hadde gjort det. Bror Oaks nektet og forklarte at han var fornøyd med det han hadde i glasset.

Situasjonen ble mer og mer anspent, og til og med hans egne teammedlemmer som stort sett hadde høyere grad enn ham, begynte å føle seg utilpass. Bror Oaks’ sovjetiske ledsager hveste i øret hans: «Fyll glasset med vodka!» Bror Oaks ba sitt livs korteste bønn: «Gud, hjelp meg!»

Sekunder etter hvisket den sovjetiske tolken, en kaptein han tidligere hadde diskutert religion med, til admiralen: «Det er på grunn av hans religion.» Admiralen nikket, spenningen løste seg umiddelbart og programmet fortsatte.6

Eldste Oaks hadde mange år tidligere bestemt seg for at han aldri skulle drikke alkohol, så han slapp å ta dette valget på nytt i prøvelsens stund. Eldste Oaks var overbevist om at det ville ha vært mer skadelig å gå på akkord med sin tro enn å drikke vodkaen. Det at han holdt fast ved sine religiøse prinsipper skadet ikke hans karriere. Etter denne hendelsen avanserte han ytterligere og ble 4-stjerners general.

Det rare er at det gale ofte virker fornuftig, kanskje fordi det er den letteste utveien. Vi hører ofte som rettferdiggjørelse for gale handlinger: «Alle gjør det jo.» Dette ondet forvrenger sannheten, og dets opphavsmann er Satan. Som Nephi sier: «På denne måten bedrar djevelen deres sjeler og leder dem forsiktig ned til helvete.»7

Uansett hvor mange rundt oss som gjør det, kan ingen rettferdiggjøre løgn, juks, banning, særlig å misbruke Herrens navn, umoralske seksuelle forhold eller å vanhellige Herrens dag.

Andres handlinger dikterer ikke hva som er rett eller galt. Én person som har mot nok til å velge det rette, kan påvirke mange andre til også å velge klokt. Jeg vil slutte meg til det som står i heftet Til styrke for ungdom:

«Du står ansvarlig for de valgene du gjør. Du skulle ikke skylde på omstendighetene, familien din eller vennene dine hvis du velger å være ulydig mot Guds bud. Du er et Guds barn og har stor styrke. Du har evne til å velge rettferdighet og lykke, uansett hvordan dine omstendigheter er.8

Hvordan velger vi det rette? Et valg innebærer en bevisst avgjørelse. For å ta en intelligent avgjørelse må vi vurdere alle tilgjengelige fakta på begge sider av en sak. Men dette er ikke nok. En riktig avgjørelse er også avhengig av bønn og inspirasjon. Det 9. kapittelet i Lære og pakter gir oss selve nøkkelen. Herren sa til Oliver Cowdery:

«Se, du har ikke forstått, du har antatt at jeg ville gi det til deg selv om du ikke tenkte mer på det enn å adspørre meg.

Men se, jeg sier deg at du må tenke det ut i ditt sinn, så må du adspørre meg om det er riktig, og hvis det er riktig, vil jeg forårsake en brennende følelse i ditt bryst, derfor skal du føle at det er riktig.

Men hvis det ikke er riktig, skal du ikke ha slike følelser, men dine tanker skal sløves så du skal glemme det som er galt.»9

Når vi ser fremover, vil vi måtte være sterkere og mer ansvarlige for våre valg i en verden hvor folk «kaller det onde godt og det gode ondt».10 Vi velger ikke klokt hvis vi bruker vår handlefrihet i strid med Guds vilje eller rettledning fra prestedømmet. Morgendagens velsignelser og muligheter avhenger av de valgene vi tar i dag.

Brødre, det er min tro og mitt vitnesbyrd at vi i fellesskap har ansvar for å vise verden et rettferdig eksempel. Under president Gordon B. Hinckleys strålende lederskap må vi vise vei med de inspirerte valgene vi tar. Dere har evnen til å velge. Måtte vi alle bruke vår Gud-gitt handlefrihet klokt når vi tar disse evige valgene, i Jesu Kristi navn, amen.

Noter

  1. 2. Nephi 2:26.

  2. Tilpasset fra «Deciding about Decisions», New Era, juni 1976, s. 12-13.

  3. Se L&p 58:43.

  4. William James, sitert i Evan Esar, red. 20,000 Quips and Quotes (1968), s. 132.

  5. Josva 24:15.

  6. Tilpasset fra Believe! Helping Youth Trust in the Lord (2003), 27-28.

  7. 2. Nephi 28:21.

  8. Til styrke for ungdom (2002), s. 4-5.

  9. L&p 9:7-9.

  10. 2. Nephi 15:20.