2005
Et levende og sant vitnesbyrd
August 2005


BUDSKAP FRA DET FØRSTE PRESIDENTSKAP

Et levende og sant vitnesbyrd

Vi synger ofte i våre forsamlinger en kjær salme, «Fra himlens høye hvelv». Teksten ble skrevet for over hundre og femti år siden av Parley P. Pratt.1 Med den forkynner han hvordan en bemerkelsesverdig bok ble til på mirakuløst vis. For nøyaktig 176 år siden i høst ble satsen til denne boken satt og trykt i et trykkeri i Palmyra i New York.

Det er inspirerende å lære hvordan Parley Pratt kom i kontakt med boken som han skrev denne salmeteksten om. I august 1830 reiste han som legpredikant fra Ohio til den østlige del av New York. I Newark, ved Eriekanalen, gikk han av båten og vandret 16 km innover i landet. Der møtte han en baptistdiakon ved navn Hamlin, som fortalte ham «om en bok, en underlig bok, en MEGET UNDERLIG BOK! … Det ble hevdet, sa han, at denne boken opprinnelig var blitt skrevet på plater av gull eller messing av en gren av Israels stammer, og at den var blitt oppdaget og oversatt av en ung mann i nærheten av Palmyra i delstaten New York ved hjelp av syner eller englers betjening. Jeg spurte ham hvordan eller hvor boken kunne skaffes. Han lovet meg at jeg skulle få se på den hjemme hos ham neste dag… Neste morgen besøkte jeg hans hjem, der mine øyne for første gang skuet “MORMONS BOK”– denne bøkenes bok … som var hovedredskapet i Guds hender til å lede kursen i hele mitt fremtidige liv.

Jeg åpnet den ivrig og leste tittelsiden. Deretter leste jeg flere vitners vitnesbyrd om hvordan boken var blitt funnet og oversatt. Etterpå begynte jeg å lese fra begynnelsen. Jeg leste hele dagen. Det var en byrde å spise, jeg hadde ikke lyst på mat. Det var en byrde å sove da natten kom, for jeg foretrakk å lese fremfor å sove.

Mens jeg leste, var Herrens ånd over meg, og jeg visste og forsto at boken var sann, like klart og tydelig som en mann forstår og vet at han er til.»2

Parley Pratt var da 23 år gammel. Mormons bok påvirket ham så sterkt at han snart ble døpt inn i Kirken og ble en av dens mest effektive og mektige forkjempere. I løpet av sitt virke reiste han fra kyst til kyst over det som nå er USA, inn i Canada og til England. Han arbeidet på Stillehavsøyene og var den første siste-dagers-hellige misjonær som satte sin fot på Syd-Amerikas jord. Mens han var på misjon i Arkansas i 1857, ble han skutt i ryggen og drept av en voldsmann. Han ble gravlagt i et landlig område nær stedet Alma, og i dag markerer en stor støtte av polert granitt hans grav på dette stille stedet. Inngravert på støtten står teksten til en annen av hans storslagne og profetiske salmer, som gir uttrykk for hans forståelse av det verk han var engasjert i:

I denne skjønne morgenstund,

se, Sions fane vaier fritt. …

En ærlig bønn i hellig lund,

og sanne ord ble til oss gitt.

I stråler fra en himmelsk sannhet

splittes den falske, mørke sky.

Det klare lys vi snart vil se,

vil skinne over land og by.3

Parley Pratts erfaring med Mormons bok var ikke unik. Da den første utgaven ble tilgjengelig og lest, ble hundrevis av åndelig sterke menn og kvinner så dypt påvirket at de oppga alt de eide, og i årene som fulgte, ga mange til og med sitt liv for det vitnesbyrd de hadde om sannheten av denne bemerkelsesverdige boken.

I dag, 175 år etter dens første utgivelse, blir den lest i større omfang enn noen gang tidligere i dens historie. Det ble trykt 5000 eksemplarer av den første utgaven. I dag blir omkring 5 000 000 distribuert hvert år, og boken eller deler av boken er tilgjengelig på 106 språk.

Dens appell er så tidløs som sannheten, så universell som menneskeheten. Det er den eneste bok som mellom sine permer inneholder et løfte om at leseren ved guddommelig kraft kan få vite med sikkerhet at den er sann.

Dens opprinnelse er mirakuløs. Når historien om denne opprinnelse først fortelles til en som ikke er kjent med den, er den nesten utrolig. Men boken er her og kan føles, håndteres og leses. Ingen kan bestride dens eksistens. All annen anstrengelse for å forklare dens opprinnelse enn den beretning Joseph Smith har gitt, har vist seg å mangle substans. Den er en beretning om oldtidens Amerika. Den er hellig skrift fra Den nye verden, likeså visst som Bibelen er hellig skrift fra Den gamle verden. De beretter begge om hverandre. Begge bærer med seg inspirasjonens ånd, kraften til å overbevise og omvende. Sammen blir de to vitner, hånd i hånd, om at Jesus er Kristus, den levende Guds oppstandne og levende Sønn.

Mormons bok er en beretning om nasjoner som for lengst er borte. Men i sine beskrivelser av problemene i dagens samfunn er den like aktuell som morgenavisen og langt mer bestemt, inspirert og inspirerende angående løsningene på disse problemene.

Jeg kjenner ikke til noe annet skriftlig materiale som så klart fremsetter de tragiske følgene for samfunn som følger en kurs om går imot Guds bud. Dens sider skildrer historien til to bestemte sivilisasjoner som blomstret på den vestlige halvkule. Begge begynte som en liten nasjon, og folket vandret i ærefrykt for Herren. Men med fremgang kom økende onder. Folket bukket under for ærgjerrige og renkefulle lederes knep. De undertrykket dem med tunge skatter, dulmet deres frykt med tomme løfter og tolererte og til og med oppfordret til et umoralsk levesett. Disse onde intrigemakerne ledet folket inn i fryktelige kriger som førte til at millioner døde og til den endelige og totale utryddelse av to store sivilisasjoner i to forskjellige tidsaldre.

Ikke noe annet skriftlig testamente illustrerer så tydelig det faktum at når mennesker og nasjoner vandrer i frykt for Gud og i lydighet mot hans bud, har de fremgang og vokser, men når de ikke gir akt på ham og hans ord, inntreffer det et forfall som, med mindre det blir stanset av rettferdighet, fører til avmakt og død. Mormons bok er en bekreftelse på ordspråket i Det gamle testamente: «Rettferdighet opphøyer et folk, men synden er folkenes vanære» (Ordspr. 14:34).

Himmelens Gud talte til disse menneskene i Amerika gjennom profeter og fortalte dem hvor de kunne finne sann sikkerhet: «Se, dette er et utvalgt land, og enhver nasjon som tar det i besittelse, skal være fri for trelldom og for fangenskap og for alle andre nasjoner under himmelen hvis de bare vil tjene landets Gud, som er Jesus Kristus» (Ether 2:12).

Mens Mormons bok taler kraftfullt om de spørsmål som angår dagens samfunn, er den store og gripende tyngde i dens budskap et vitnesbyrd, levende og sant, om at Jesus er Kristus, den lovede Messias, han som vandret på Palestinas støvete veier og helbredet syke og underviste om frelsens læresetninger, han som døde på korset på Golgata og som på den tredje dag kom frem fra graven og viste seg for mange. Før sin endelige himmelfart besøkte han folket på denne vestlige halvkule, som han tidligere hadde omtalt med følgende ord: «Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne kveen. Også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde» (Johannes 10:16).

I århundrer sto Bibelen alene som et skriftlig vitnesbyrd om Jesus fra Nasarets guddommelighet. Ved dens side står nå et annet og mektig vitne som har kommet frem «for å overbevise jøde og hedning om at Jesus er Kristus, den evige Gud, som åpenbarer seg for alle nasjoner» (Mormons boks tittelblad).

Som jeg nevnte tidligere, ble på denne årstiden for nøyaktig 176 år siden satsen satt til den første utgaven av Mormons bok, som var blitt oversatt «ved Guds gave og kraft» (Mormons bok tittelblad) … og trykt i et lite trykkeri i Palmyra i New York. Utgivelsen gikk forut for og var en forløper for organiseringen av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, som fant sted 6. april 1830.

Vi studerte Mormons bok i Søndagsskolen ifjor. Likevel utfordrer jeg Kirkens medlemmer over hele verden og våre venner overalt til å lese eller lese om igjen Mormons bok. Hvis dere vil lese litt mer enn et og et halvt kapittel hver dag, vil dere klare å lese hele boken innen årets utgang. Nesten helt i slutten av dens 239 kapitler vil dere finne en utfordring som profeten Moroni ga da han fullførte denne opptegnelsen for nesten 16 århundrer siden. Han sa:

«Og jeg ber dere innstendig om å huske disse ting, for tiden kommer hastig da dere skal vite at jeg ikke lyver, for dere skal se meg for Guds domstol. Og Gud Herren vil si til dere: forkynte jeg dere ikke mine ord, som ble skrevet av denne mannen, likesom en som roper fra de døde, ja, likesom en som taler fra støvet? …

Og Gud skal vise dere at det som jeg har skrevet, er sant» (Moroni 10:27, 29).

Uten å nøle lover jeg dere at dersom hver enkelt vil følge dette enkle programmet, uansett hvor mange ganger dere tidligere kan ha lest Mormons bok, vil en større grad av Herrens ånd få innpass i deres liv og i deres hjem, og også en fornyet beslutning om å vandre i lydighet til hans bud og et sterkere vitnesbyrd om at Guds Sønn virkelig lever.

IDEER FOR HJEMMELÆRERE

Overvei å snakke med familiens overhode før besøket for å informere om president Hinckleys utfordring om å lese hele Mormons bok innen utgangen av året. Oppfordre familiens overhode til å drøfte utfordringen med familiemedlemmene før du kommer som hjemmelærer.

Etter at du ydmykt har overveiet dette budskapet, velger du en undervisningsmetode som vil oppmuntre familiemedlemmene til å delta. Her følger noen eksempler:

  1. Drøft løftet president Hinckley gir dem som når målet om å lese eller lese om igjen Mormons bok.

  2. Oppfordre familiemedlemmene til å fortelle sine yndlingshistorier eller -skriftsteder fra Mormons bok. Drøft hvordan familiemedlemmene kan forbedre sin forståelse og sitt studium av Mormons bok. Bær vitnesbyrd om velsignelsene som ledsager regelmessig studium av Mormons bok.

  3. Vis familiemedlemmene ditt merkede eksemplar av Mormons bok. Be dem forklare med egne ord hvorfor Mormons bok er viktig. Fortell dem hvorfor den er viktig for deg. Les sammen beretningen om Parley P. Pratt som fikk et vitnesbyrd om bokens sannhet. Bær ditt vitnesbyrd om Mormons bok. Du kan gjerne overveie å vise deler av videoen Hvilken dyrebar eiendom (VPVV2856 NO) som Kirken har produsert.

NOTER

  1. Se Salmer, nr. 8.

  2. Autobiography of Parley P. Pratt, red. Parley P. Pratt jr. (1938), 36-37.

  3. «I denne skjønne morgenstund», Salmer, nr. 1.