INNENFOR EKTESKAPETS BÅND

President Gordon B. Hinckley har sagt: «Kirken legger stor vekt på hjemmets hellighet og lærer at barn er en velsignelse fra Herren. Det er ikke noe prinsipp de siste-dagers-hellige legger større vekt på enn at ekteskapspakten er hellig.»² Fordi vi vet at familieforholdene kan bestå for evig, forstår vi hvor viktig det er å gifte seg med en rettskaffen person på riktig sted og skape et hjem som Gud kan sende sine åndebarn til for å bli oppdratt i rettferdighet.

Ordet bånd har mange betydninger, bl.a. «en pakt», «en forenende kraft» og «noe som binder sammen, forener og styrker». Ekteskapsbånd er bånd av kjærlighet som forener to personer i et paktsforhold som styrker dem og gir dem et høyere mål. I denne betydning frigjør disse båndene menn og kvinner så de kan nå sine fulle evige muligheter.

Et slikt paktsforhold er grunnlaget for et hjem der barn ønskes velkommen og der de kan lære og kan vokse opp i en atmosfære av kjærlighet og trygghet, uten frykt for overgrep eller for å bli forlatt.

Kirkens ledere har stadig gjentatt at barn har det best når de blir født og oppdratt i en familie med både mor og far. Det første presidentskap har kommet med følgende uttalelse: «Når en mann og kvinne unnfanger et barn utenfor ekteskap, skulle alt gjøres for å oppmuntre dem til å gifte seg. Når muligheten til et vellykket ekteskap er usannsynlig på grunn av alder eller andre forhold, skulle ugifte foreldre rådes til å adoptere bort barnet gjennom LDS Family Services [Kirkens familierådgivningskontor] for å sikre at barnet vil bli beseglet til tempelverdige foreldre.»³ Hvis det ikke finnes LDS Family Services i området, skulle prestedømsledere oppmuntre til adopsjon gjennom et offentlig adopsjonskontor.

Undersøkelser som er gjort av familierådgivningskontorer, støtter Kirkens syn. En nylig publikasjon sammenligner barn av enslige eller samboere med barn av gifte foreldre. Selv om enslige foreldre ofte lykkes i å oppdra veltilpassede, ansvarsbevisste barn, konkluderer rapporten med at sett under ett er det mindre sannsynlig at barn som bor sammen med gifte foreldre, kommer til å skille seg eller selv bli ugifte foreldre, og det er mindre sannsynlig at de vil oppleve fattigdom, de får gjerne høyere karakterer, tar med større sannsynlighet høyere utdannelse og opplever mindre arbeidsledighet. I gjennomsnitt har barn av gifte foreldre også bedre fysisk og psykisk helse, færre blir stoffmisbrukere, de opplever mindre overgrep av barn, og det er mindre sannsynlig at de vil begå selvmord eller bli kriminelle.⁴ Et sterkt, kjærlig ekteskap er ofte den beste gave foreldre kan gi sine barn.

På grunn av press på myndighetene til å tillate ekteskap mellom to menn eller to kvinner ga Kirken i juli 2004 en erklæring til støtte for å definere ekteskapet som den lovlige forening av mann og kvinne. Denne definisjonen er langt mer enn et spørsmål om borgerlige rettigheter. Beskyttelse av ekteskapet er et spørsmål om sterk plikttroskap mot en institusjon som Gud vår Fader har etablert. Denne forpliktelsen former det moralske miljø der mødre og fedre oppdrar sine barn.

Hvis myndighetene skulle endre det moralske klima ved å legitimere ekteskap mellom to av samme kjønn, ville forvirringen med hensyn til kjønn øke, spesielt blant barn, og dette ville ytterligere hviske ut grensen mellom godt og ondt (se Jesaja 5:20).

Ekteskapet er absolutt vesentlig for Guds plan, men ekteskap alene er ikke løsningen på alle problemer familier kan støte på. Eldste Neal A. Maxwell (1926-2004) i De tolv apostlers quorum sa: «Vel overveide avgjørelser må tas for å nå denne ønskverdige tilstand, “et kjærlig hjem”, som å sette av nok tid hjemme til blant annet å la kjærlighet til barna komme til uttrykk ved å skape gode minner for dem. Det er ikke nok bare å synge den sangen⁵, den må også følges opp ved at vi planlegger vår tid slik at det er til det beste for familien, noe vi ofte finner vanskelig fordi vi har det så travelt.»⁶

Andre bevisste avgjørelser mann og hustru kan ta, innbefatter å være trofast, overvinne personlig svakhet – bl.a. tendensen til å kritisere – og hjelpe hverandre slik at kjærligheten blir dypere med tiden. Slik kan man forsikre seg om at «et kjærlig hjem» ikke bare er en triviell frase, men en realitet som hver familie kan nå.