Finn tro på Herren Jesus Kristus

Fra tidens begynnelse har profetene visst at Jesus Kristus er Guds Sønn, visst om hans jordiske misjon og om hans forsoning for alle mennesker.

Hvis vi hadde levd på disse profetenes tid, ville vi ha trodd deres ord? Ville vi ha trodd at vår Frelser skulle komme?

I oldtidens Amerika profeterte lamanitten Samuel at den natten Frelseren skulle bli født, skulle det «være store lys på himmelen … så det skal se ut for menneskene som det var dag» (Helaman 14:3).

Mange trodde Samuel og bekjente sine synder, omvendte seg og ble døpt. Men stort sett var nephittene blinde når det gjaldt tegn og mirakler. Istedenfor å gi akt på dem stolte nephittene «på sin egen … visdom, og sa: Noe har de [troende] kanskje gjettet riktig …, men … det er ikke rimelig at et slikt vesen som Kristus skal komme» (Helaman 16:15-18).

Den gangen som nå var det noen motstandere, kalt antikrister, som overbeviste andre om at det ikke var behov for en Frelser og hans forsoning. Da Samuels profeti til slutt ble oppfylt og det var «en dag og en natt og en dag … som om det var en dag uten natt» (Helaman 14:4), kan dere tenke dere hvilken glede de må ha følt som hadde trodd profetene! «Det skjedde at alle ting, ja, absolutt alt hadde skjedd ifølge profetenes ord» (3. Nephi 1:20). En ny stjerne viste seg ifølge det profetiske løfte. De som trodde profetenes ord, erkjente Frelseren og ble velsignet med å kunne følge ham.

Profetiene om Kristi første komme ble oppfylt, «til minste detalj». Derfor tror mange i hele verden at Frelseren virkelig kom og levde i tidenes midte. Men det er mange, mange profetier som ennå ikke er oppfylt! Vi hører levende profeter profetere og vitne om Kristi annet komme. De vitner også om tegnene og undrene rundt oss og forteller oss at Kristus skal komme igjen. Velger vi å tro deres ord? Eller, til tross for deres vitnesbyrd og advarsler, er vi de som «vandrer i mørke ved høylys dag» (L&p 95:6) og nekter å se i lyset av vår tids profetier og nekter for at Verdens lys skal vende tilbake for å regjere blant oss?

Gjennom hele mitt liv har jeg kjent mange gode og storsinnede mennesker som holder fast på kristne verdinormer. Imidlertid er det noen som ikke tror at han lever, at han er verdens Frelser og at hans kirke er gjenopprettet. Ettersom de ikke tror på profetenes ord, går de glipp av evangeliets glede og dets frelsende ordinanser.

Jeg har en kjær venn som i et øyeblikks broderlige ømhet spurte: «Eldste Hales, jeg ønsker å tro, jeg har alltid ønsket å tro, men hvordan gjør jeg det?»

Apostelen Paulus skrev: «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord» (Romerbrevet 10:17). Det faktum at du leser dette budskapet – i løpet av julehøytiden eller på et hvilket som helst annet tidspunkt i året – betyr at du hører Guds ord. Første trinn til å finne tro på Jesus Kristus er å la hans ord – uttalt av hans tjenere, profetene – røre ved ditt hjerte. Men det er ikke nok bare å la disse ordene strømme inn over seg, som om de alene kunne forvandle deg. Du må gjøre din del. Å høre krever en aktiv innsats – å ta på alvor det som blir sagt, overveie det nøye og studere det ut i vårt sinn. Som profeten Enos lærte, betyr det å la andres vitnesbyrd om evangeliet synke dypt i vårt hjerte (se Enos 1:3). La oss se på Enos’ dyptgripende, trosfremmende opplevelse:

For det første hørte Enos evangeliets sannheter fra sin far. For det annet lot han sin fars ord om «evig liv og de helliges glede» synke dypt i sitt hjerte (Enos 1:3). For det tredje ble han fylt med et ønske om selv å få vite om disse lærdommene var sanne og hvor han selv sto i forhold til sin Skaper. For å bruke Enos’ ord: «Min sjel hungret» (Enos 1:4). Fordi Enos hadde denne sterke åndelige lengselen, var han verdig til å motta Frelserens løfte: «Velsignet er alle de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes med Den Hellige Ånd» (3. Nephi 12:6). For det fjerde skriver Enos: «Jeg knelte ned for min Skaper og påkalte ham i kraftig bønn for min egen sjel. Og hele dagen lang påkalte jeg ham, ja, og da natten kom, hevet jeg fremdeles min røst så høyt at den nådde himlene» (Enos 1:4). Det var ikke lett. Troen kom ikke raskt. Faktisk beskrev Enos sin opplevelse med bønnen som en «kamp [han] hadde for Guds åsyn» (Enos 1:2). Men troen kom. Ved Den hellige ånds kraft fikk han sitt eget vitnesbyrd.

Vi kan ikke få tro som Enos uten vår egen kamp i bønn for Guds åsyn. Jeg vitner om at belønningen er verd anstrengelsen. Om dere gjør disse tingene oppriktig og uopphørlig, vil de ord Kristus talte til sine disipler, bli oppfylt i deres liv: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere» (Matteus 7:7).

Når vår tro på Jesus begynner å spire, vil vår himmelske Fader la vår tro bli styrket. Dette skjer på mange måter, også ved at vi møter motgang. Vi tilegner oss vår tro gjennom bønn med et oppriktig ønske om å komme nærmere Gud og stole på at han vil bære våre byrder og gi oss svar på livets uforklarte mysterier rundt livets hensikt: Hvor kom vi fra? Hvorfor er vi her på jorden i dødeligheten? Og hvor går vi hen etter vårt opphold på jorden?

Når jordelivets utfordringer kommer, og de kommer til oss alle, kan det virke vanskelig å fortsette å tro. I slike stunder er det bare tro på Herren Jesus Kristus og hans forsoning som kan gi oss fred, håp og forståelse. Kun tro på at han led for vår skyld vil gi oss styrke til å holde ut til enden. Når vi får en slik tro, opplever vi en mektig forandring i hjertet, og i likhet med Enos blir vi sterkere og begynner å føle et ønske for våre brødre og søstres velferd. Vi ber for dem om at også de vil bli styrket ved tro på vår Frelsers forsoning.

La oss se på noen av disse profetiske vitnesbyrdene om virkningene av forsoningen i vårt liv. Mens vi gjør det, ber jeg dere om å la dem synke dypt i hjertet og mette all hunger dere måtte ha i sjelen.

«Og på den dag falt Den Hellige Ånd, som vitner om Faderen og Sønnen, på Adam, idet den sa: Jeg er Faderens Enbårne fra begynnelsen av, … og fordi du har falt, kan du bli forløst» (Moses 5:9).

Ammon vitnet: «Se, … jeg har sett min Forløser, og han skal komme og bli født av en kvinne, og han skal forløse alle mennesker som tror på hans navn» (Alma 19.13).

Og til slutt – 14 år gammel viste Joseph Smith urokkelig tro og fulgte Jakobs anvisning om å «be til Gud» (Jakobs brev 1:5). Gud Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus, viste seg for ham og ga ham instruksjoner. Hvor strålende dette første syn til den første profet i denne siste evangelieutdeling var! Seksten år senere, i Kirtland tempel, kom igjen Frelseren til ham, og Joseph sa: «Vi så Herren … og hans stemme var som lyden av mektige fossefall, ja, endog Jehovas røst som sa: Jeg er den første og den siste, jeg er han som lever, jeg er han som ble slått ihjel, jeg er deres talsmann hos Faderen» (L&p 110:2-4).

Jeg ber alle hvis sjeler hungrer etter tro, om å «å søke denne Jesus som profetene og apostlene har skrevet om» (Ether 12:41). La deres vitnesbyrd om at Frelseren ga sitt liv for dere, synke dypt i deres hjerte. Søk et vitnesbyrd om denne sannheten gjennom Den hellige ånd i bønn, og opplev at deres tro blir styrket idet dere gledesfylt møter dette jordelivets utfordringer og forbereder dere for evig liv.

Jesus Kristus kom virkelig. Han levde. Og han vil komme igjen. Det er en strålende sannhet å ha i vårt hjerte i julehøytiden og gjennom hele året.