De beste julegaver

Julen er en tid da vi gir gaver til minne om gavene som vismennene ga til Kristus-barnet, og gaven som Kristus ga oss i forsoningen.

Det er spenning i luften når vi ser frem til å gi og motta gaver. Gaver finnes i alle størrelser og former, men det synes som de beste gaver er de som ikke kan pakkes inn: gaver i form av tjeneste, familie, tro og vitnesbyrd.

Fryd dere over følgende minner fra våre lesere om gaver som er gitt og mottatt.

Enkle påminnelser. Den beste gaven jeg noen gang har mottatt, fikk jeg av min bestemor, og den består av to gjenstander – et putevar og et halsbånd med en medaljong. Selv om dette er enkle gjenstander, betyr de mye for meg. Navnet mitt er skrevet på putevaret med bokstaver som lyser i mørket, og under navnet står det: «Husket du å be?» Hvis jeg går til sengs uten å be, minner de lysende ordene meg på å knele ned og be.

I medaljongen er det to bilder: ett av meg og ett av Frelseren. Putevaret minner meg på å be hjemme, mens medaljongen minner meg på å være som Frelseren på skolen og andre steder.

Paige I., Utah, USA

Det første presidentskaps andakt. En av mine beste juleopplevelser fant sted da jeg hadde vært medlem av Kirken i halvannet år. Jeg lyttet til Det første presidentskaps juleandakt. Det er alltid stort å høre fra profeten, men ved juletider var det spesielt fantastisk.

Der vi satt i kirkesalen og lyttet til profeten, følte vi Ånden veldig sterkt. Det han sa var meningsfylt, og jeg forsto julens sanne ånd bedre og at det er viktig å elske vår neste og yte tjeneste. Noe som var enda viktigere, var at mitt vitnesbyrd om Jesus Kristus ble sterkere den dagen.

Da jeg var barn, fikk jeg alltid de gavene jeg ønsket meg til jul, men jeg har aldri mottatt en bedre gave enn å høre fra en profet at Jesus Kristus lever og at dette er hans sanne kirke.

Alvaro M., Uruguay

Hjemmelaget kort. Jeg tjener ikke mange penger, så jeg lager gavene jeg gir bort. Den beste julegaven jeg noen gang har gitt, var et kort jeg laget med mine egne hender. Det var morsomt fordi jeg visste at jeg laget det til en jeg er glad i. Jeg brukte ting jeg fant hjemme, som tråd, nåler, stoff og annet materiale til kort.

Cassie W., Washington, USA

Papirstjerner. Jeg er halvt thailandsk og halvt amerikansk. Jeg bodde tre år i Laos, som grenser til Thailand. De første to årene vi bodde i Laos, ansatte mine foreldre en pileang, eller au-pair-pike, som het Rojana. Hun tok seg godt av meg. Siden hun var buddhist, ventet jeg ikke noen gave fra henne til jul.

Juledagsmorgen fant jeg en krukke fylt med minst hundre bittesmå papirstjerner, som var brettet slik at de var tredimensjonale. De var blå og rosa og glitrende. Rojana hadde ikke penger til å kjøpe noe for til meg, så hun hadde brukt mange timer på å brette disse stjernene til et barn som ikke var hennes.

Det var en fantastisk julegave, en gave av tid og pynting.

Faye H., Virginia, USA

Jul som familie. Før jeg ble medlem av Kirken, mente jeg at julen bare var en tid da folk tok på seg nye klær og sko, og da det var kulørte, blinkende lys. Men en desember etter at jeg hadde sluttet meg til Kirken, fikk jeg et brev og et kort fra misjonæren som hadde døpt meg. Av alt det han skrev, la jeg spesielt merke til følgende: «Jul er en dag da vi kan være sammen med vår familie og spise en herlig middag sammen.» Det var en kort setning, men den betydde mye for meg.

Den dagen ringte jeg til alle i min familie for å høre om de kunne komme til en stor julemiddag. Mange ble forbauset, for vi hadde aldri feiret jul sammen som familie før, men alle sa ja takk til innbydelsen. Mine søstre og jeg arbeidet hardt for at alt skulle bli vellykket til vår første familiemiddag. Alt var enkelt, men min mor ble svært glad, og alle frydet seg over å være sammen.

Den julen var den beste jeg noen gang hadde hatt, og den ble muliggjort av et enkelt kort og brev som minnet meg på at julen er en tid til å feire Frelserens fødsel sammen med min familie. Vi har alltid siden feiret jul sammen som familie.

Gedalva S., Brasil

Et levende julekort. Da jeg var på misjon i Brasil, ble alle våre avtaler avlyst julaften. Derfor foreslo jeg for min ledsager: «La oss være et levende julekort og besøke våre naboer!» Til min overraskelse ble vi godt mottatt i hvert eneste hus. Mens vi sang de skjønne julesangene og leste tilsvarende skriftsteder, følte jeg noe spesielt og stort. Jeg forsto mer fullt ut Frelserens kjærlighet, og jeg så tårer i øynene til våre naboer som tidligere har vært så mistroiske overfor oss. Etter at vi var kommet hjem og hadde spist middag, skrev jeg følgende i dagboken min: «I kveld delte vi kongenes Konges fødsel med våre naboer. Ånden foredlet oss og forente oss for evig.»

Nivaldo P., Brasil

Jul hjemmefra. Min favorittgave var min første jul borte fra hjemmet, da mine foreldre, min søster og jeg reiste for å besøke min bror og hans familie.

Vi var vant til å feire jul sammen som familie hjemme hos oss, men dette året skulle mine eldre søsken være et annet sted, og vi bestemte oss for å besøke min bror Josh og hans familie, for de kunne ikke komme hjem. Jeg visste ikke hva jeg kunne vente, og mente at når vi ikke var hjemme i julen, ville det ikke bli noe hyggelig. Det syntes som julen ikke ville bli den samme. Mine foreldre, min søster og jeg hadde allerede åpnet gavene til hverandre før vi reiste hjemmefra.

Da min bror hentet oss på flyplassen, begynte min fire år gamle niese, Kialey, å synge julesanger, og jeg begynte å føle meg bedre. Juledagsmorgen frydet jeg meg over å se ansiktene til mine nieser og nevøer lyse opp da de åpnet gavene sine. Istedenfor å fokusere på hva jeg fikk, var det hyggelig å se andre åpne sine gaver og føle deres glede.

Hannah S., Montana, USA

Dåpens gave. Min ledsager og jeg hadde undervist en 14 år gammel pike som het Martha, og hun var nesten klar til å bli døpt og bekreftet. Vi skulle gi henne noen få leksjoner til, og hun måtte slutte å arbeide på søndager slik at hun kunne komme til kirken. Hun var begeistret for det hun lærte og trodde på det, men hun arbeidet for sin tante og var for ung til å få en annen jobb. Martha kjempet med avgjørelsen, så vi underviste henne om velsignelsene i forbindelse med sabbatsdagen og oppfordret henne til å be.

Julaften regnet det, og da det nesten var på tide å dra hjem, følte vi at vi skulle stikke innom og hilse på Martha. Nesten før vi hadde banket på døren, kom hun løpende ut og klemte oss. Hun hoppet opp og ned av begeistring. Hun sa: «Jeg trenger ikke arbeide på søndager mer! Jeg kommer til kirken! Jeg skal bli døpt!» Selv regnet føltes herlig etterpå. Julaften syntes å være det fullkomne tidspunkt å se noen bestemme seg for å vie sitt liv til Kristus. Vi var to av de lykkeligste misjonærer man noensinne har sett.

Erin B., Utah, USA

Familie. Den beste julegave jeg noensinne har mottatt, var da alle mine brødre og søstre, min far og jeg var sammen for første gang på mange år. Jeg elsker min familie høyere enn noe annet i verden, og det gjorde min far så lykkelig, noe som gjorde meg lykkelig.

Heather R., Utah, USA

Helse som gave. I oktober fikk vi den sjokkerende nyhet at vår kjære stavspresident hadde hatt et hjerteanfall og var i koma. Etter hvert som ukene gikk, ba stavens medlemmer inderlig for ham. Legene var svært bekymret, men så våknet han og kom seg betydelig. Han tilhører min menighet, og en søndag før jul kom jeg inn i kirkesalen og ble overrasket da jeg så ham sitte på forhøyningen. Da talerne hadde holdt sine taler, kom stavspresidenten til talerstolen og fortalte oss at han kunne føle styrken i våre bønner. Da jeg så på ham med tårer strømmende nedover kinnene mine, innså jeg at det at han var blitt frisk igjen, var en stor julegave til oss alle.

Katie B., Washington, USA

«Julens ånd er kjærlighetens, gavmildhetens og godhetens ånd. Den opplyser sjelens billedvindu, og vi ser ut på verdens travelhet og blir mer interessert i folk enn ting.»

President Thomas S. Monson, førsterådgiver i Det første presidentskap: «Den dyrebare gaven», Det første presidentskaps juleandakt, 3. desember 2006.