Besøkende lærerinners budskap
Styrk familier gjennom timelig selvhjulpenhet
Studer dette lesestoffet, og drøft det med søstrene du besøker, slik det er aktuelt. Bruk spørsmålene som hjelp til å styrke søstrene og til å gjøre Hjelpeforeningen til en aktiv del av ditt eget liv.
Tro • Familie • Hjelp
Å bli selvhjulpen – evnen til å sørge for oss selv og vår familie – er enhver søsters ansvar. Vi blir selvhjulpne når vi lærer å bli glad i arbeid, når vi søker inspirasjon for å finne de beste måter å sørge for oss selv på, og når vi samarbeider med familiemedlemmer for å dekke grunnleggende behov.
Når vi er selvhjulpne, bruker vi våre velsignelser og ressurser til å forberede oss til problemer og til å unngå dem. Men selvhjulpenhet forsterkes når vi ber om mot til å møte med tro de utfordringer som helt sikkert vil melde seg. Selvhjulpenhet gjør oss også i stand til å holde vår pakt om å ta oss av andre.
I Hjelpeforeningen lærer vi prinsipper og ferdigheter for selvhjulpenhet. Søstre kan lære om budsjettering, hvordan vi unngår gjeld, arbeidskvalifikasjoner, Skriftene og evangeliet, hvordan vi lærer andre å lese og lære, teknologi, fysisk helse, god kondisjon, hvordan vi unngår avhengighet og hvordan vi helbreder den, sosial og følelsesmessig helse, sykdomsforebyggelse, hagearbeid, matproduksjon og lager, kriseberedskap og mange andre emner som vil hjelpe oss å bli selvhjulpne.1
Julie B. Beck, Helpeforeninges president på generalplan, forklarer at «å sørge for oss selv og andre er et tegn på at vi er vår Herre Jesu Kristi disipler… Da [min svigermor] plutselig døde ifjor, etterlot hun seg tegn på at hun hadde vært selvhjulpen. Hun hadde en gyldig tempelanbefaling og velbrukte Skrifter og leksjonsbøker i evangeliet. Kjærlig delte vi grytene, pannene og tallerknene som hun hadde brukt til å tilberede tusenvis av måltider. Hun etterlot seg lappetepper hun hadde laget av gammelt tøy. Hun trodde på det gamle ordtaket “Bruk det opp, slit det ut, la det klare seg eller klar deg uten.” Vi så matforrådet hun hadde dyrket, konservert og lagret. Det var spesielt gripende å se hennes små regnskapsbøker, der hun trofast hadde ført inn sine utgifter gjennom mange år. Fordi hun var forutseende, etterlot hun seg litt penger hun hadde spart i tilfelle krise, og hun etterlot seg ingen gjeld! Det aller viktigste var at hun hadde lært og inspirert mange andre med de ferdigheter hun hadde ervervet seg gjennom sitt trofaste liv.»2
Fra Skriftene
Johannes 13:34–35; Jakobs brev 1:27; Mosiah 4:26; Lære og pakter 29:34–35; 38:30; 44:6
Fra vår historie
Hjelpeforeningens søstre har alltid deltatt i arbeidet med å frelse sjeler timelig og åndelig. Hver uke når Den kvinnelige hjelpeforening i Nauvoo kom sammen, rapporterte søstrene om de trengende. Donasjoner i form av penger, varer, talenter og tid ble fordelt for å hjelpe de trengende. Dette grunnleggende arbeid for å lindre lidelse har fortsatt å være Hjelpeforeningens arbeid gjennom generasjonene.
Da de hellige kom til Saltsjødalen, ba president Brigham Young (1801–77) søstrene å hjelpe dem som var i nød, og lære seg ferdigheter som ville gjøre det mulig for dem å klare seg selv. Han sa: «Lær å forsørge dere selv. Legg dere opp korn og mel, og spar det til en tid med mangel.»3 Under prestedømmets ledelse fortsetter Hjelpeforeningen å undervise om selvhjulpenhet, å beskytte familien og oppfordre til personlig rettskaffenhet og gjerninger som viser nestekjærlighet, Kristi rene kjærlighet.
Fotoillustrasjon: Welden C. Andersen