Nok penger

Jeg møtte misjonærene da jeg var 17. På den tiden bodde min eldre bror og jeg sammen. Vår mor var gått bort året før, og livet var vanskelig. Da misjonærene underviste meg, forsto jeg at Kirken var den jeg alltid hadde lett etter. Men mine venners innflytelse hindret meg i å gå i kirken på søndager.

En gang gikk jeg på en aktivitet i Kirken på en ukedag. Å se alle de unge le og leke gjorde meg veldig glad. Misjonærene, sammen med de unge, benyttet anledningen til å undervise meg i en leksjon om evangeliet, og jeg følte så godt at jeg bestemte meg for å bli døpt.

Men også etter at jeg hadde sluttet meg til Kirken, møtte jeg utfordringer. Jeg var det eneste medlem av Kirken i den delen av byen og bodde langt unna møtehuset. Mine venner som ikke var medlemmer, ønsket ikke lenger å ha noe med meg å gjøre. Når jeg følte meg alene, ba jeg, og jeg følte Herrens kjærlighet.

Hver måned mottok jeg et lite pengebeløp fra et fond min mor hadde etterlatt seg. Det var vanskelig å klare seg med så lite penger. Men jeg bestemte meg for å være lydig. Jeg betalte tiende og måtte også betale for transport til Seminar og søndagens møter. Jeg forsto ikke hvordan, men i slutten av måneden fant jeg ut at jeg hadde hatt nok penger til å gjøre alt.

Jeg vet at jeg har blitt velsignet ved å betale tiende. Å adlyde dette budet hjalp meg å få et sterkere vitnesbyrd, reise på misjon og gjenkjenne velsignelser slik at jeg kan styrke nye medlemmer som har utfordringer.