Hvordan styrke vår barmhjertighetstjeneste ved å følge Frelseren

«Den som vil berge sitt liv, skal miste det,» forkynte Frelseren. «Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det» (Lukas 9:24).

President Thomas S. Monson har sagt om denne formaningen: «Jeg tror Frelseren forteller oss at med mindre vi glemmer oss selv i tjeneste for andre, er det liten mening med vårt eget liv. De som lever bare for seg selv, vil til slutt skrumpe inn og, billedlig talt, miste sitt liv, mens de som glemmer seg selv i tjeneste for andre, vokser og blomstrer — og dermed redder sitt liv.¹

Det kan være vanskelig å finne nødvendig tid og energi til å hjelpe familie, naboer, menighet eller grenens medlemmer, lokalsamfunnet eller til og med fremmede. Når kan vi hjelpe og hvordan, spesielt når vi alle har begrenset tid? Hvordan kan vi tjene andre når våre omstendigheter begrenser vår evne?

Vårt forbilde er naturligvis Frelseren Jesus Kristus, som har bedt oss følge ham (se Matteus 4:19). Selv om vi ikke tar del i hans guddommelige kall, kan vi ta del i hans gjerning. Apostelen Peter beskrev denne gjerning og sa at Jesus «gikk omkring og gjorde vel» (Apostlenes gjerninger 10:38).

Jesus helbredet de syke og velsignet de som var plaget (se Matteus 9:20–22; Markus 8:22–25). Vi vil kanskje ikke utføre de samme mektige mirakler, men vi kan trøste og ta oss av behovene til dem som er døende, syke eller sørgende.

Frelseren mettet på mirakuløst vis dem som ikke hadde mat (se Matteus 14:15–21). Vi kan gi et generøst fasteoffer, hjelpe til med Kirkens velferdsprosjekter som matproduksjon og bidra i samfunnets innsats for å gi de trengende mat.

Jesus var oppmerksom på hver enkelt og betjente dem (se Lukas 8:45–48). Når vi søker å følge hans eksempel, vil Ånden åpne våre øyne så vi ser den lidende, den ensomme og den fremmede. Og vi kan bli ledet til å bidra til å dekke deres behov.

Jesus tilbragte tid med andre, også når han ikke hadde planlagt det (se Lukas 24:29) og også når han måtte takle sine egne bekymringer (se Matteus 14). Vi blir rådet til å yte tjeneste i visdom og orden og ikke «løpe hurtigere enn [vi har] styrke til» (Mosiah 4:27). Men noen ganger får vi de største anledninger til å tjene og velsigne andre når det er minst beleilig. I Frelserens lignelse avbrøt den barmhjertige samaritan sin reise, der og da, for å ta seg av den sårede mannens behov (se Lukas 10:30–37).

Ingen unngikk Frelserens oppmerksomhet eller var for ubetydelig til at han ville hjelpe (se Matteus 9:9–13). Slik Frelseren gjorde, kan også vi vise andre kjærlighet og løfte dem opp, lære dem noe bedre og innby dem til å slutte seg til oss i det gode liv som Frelseren tilbyr.

Vår himmelske Fader kjenner våre unike evner, omstendigheter og ønsker, og han vet hvordan vi kan bruke dem til å hjelpe andre. Når vi kommer nærmere ham og søker hans veiledning, vil han hjelpe oss å vite hvem, hvor og hvordan vi skal tjene.