Jeg måtte kjøre tilbake

En kveld, mens jeg var en prestedømsleder på stavsplan i Loulé, Portugal, kjørte jeg noen ungdommer hjem etter en stavsaktivitet. Det var svært sent, og da jeg kjørte hjem etter å ha satt av de unge, kjørte jeg på en mørk vei i et landlig område med få biler. Underveis kjørte jeg over en liten bro og så et flakkende lys på høyre side nede ved elven som om det var ild.

Natteluften var fuktig, så jeg tenkte at selv om det var ild, ville den raskt bli slukket av fuktigheten, så jeg vendte igjen oppmerksomheten mot veien foran meg.

Men jeg hadde bare kjørt noen få meter, da jeg hørte en røst som sa: «Stopp!» Jeg ble forundret siden jeg kjørte alene, men ignorerte den og fortsatte å kjøre. Da lød en tordenrøst: «Stopp og kjør tilbake!» Straks snudde jeg bilen og kjørte tilbake. Da jeg gjorde det, spurte jeg min himmelske Fader: «Herre, hva er det?» Straks jeg kom til broen, hoppet jeg ut av bilen, og Herrens svar kom med det samme, for jeg kunne høre noen nedenfra som skrek: «Hjelp oss, vær så snill!»

Det var nesten ikke noe lys, og jeg kunne ikke se noe annet enn det lille, oransje lyset som flimret nedenfor. Det var en bratt kløft nedenfor broen, og med utilstrekkelig lys visste jeg ikke hvordan jeg skulle hjelpe. Raskt ringte jeg et nødnummer, og kort tid etterpå kom redningsmannskap for å hjelpe.

Det lille lyset kom fra en bil med fem personer som hadde kjørt av veien. To hadde mistet livet, men det kunne ha gått verre hvis jeg ikke hadde reagert på Den hellige ånds røst.

Jeg vitner om at Herren taler til oss gjennom Ånden, enten ved en mild røst eller ved en tordenrøst. Jeg er takknemlig for at jeg lyttet til den den natten. Jeg vet at Herren lever, at han elsker oss og at Den hellige ånd kommuniserer med oss. Vi må bare være oppmerksomme på hans røst.