Kalt av Gud og oppholdt av folket

Som medlemmer av Kirken blir vi ofte oppfordret til å oppholde personer i forskjellige kall. For mange år siden viste en 18 år gammel student meg hva det betyr å oppholde Herrens tjenere. Jeg føler meg fremdeles velsignet på grunn av hans ydmyke eksempel.

Han hadde nettopp begynt sitt første studieår på college. Han ble døpt mindre enn et år før han reiste hjemmefra for å studere ved et stort universitet. Der var jeg hans biskop.

Da skoleåret begynte, hadde jeg et kort intervju med ham på biskopens kontor. Jeg husker lite annet av den første samtalen enn at han snakket om utfordringene på et nytt sted, men jeg vil aldri glemme den andre samtalen vår.

Han ba om å få snakke med meg på kontoret. Jeg ble forbauset da han sa: «Kan vi be sammen, og kan jeg holde bønnen?» Jeg skulle til å si at jeg allerede hadde bedt og gikk ut fra at han også hadde gjort det. I stedet samtykket jeg.

Han begynte bønnen med et vitnesbyrd om at han visste biskopen var kalt av Gud. Han ba Gud fortelle meg hva han skulle gjøre i en sak av stor åndelig betydning. Den unge mannen fortalte Gud at han var sikker på at biskopen allerede visste om hans behov, og ville bli gitt den rettledningen han trengte.

Mens han ba, så jeg for meg de spesielle farene han ville stå overfor. Rettledningen var enkel, men ble gitt veldig klart: Be alltid, adlyd budene og frykt ikke.

Denne unge mannen, som hadde vært medlem av Kirken i ett år, forklarte ved sitt eksempel hva Gud kan gjøre med en leder når han blir oppholdt av dem han er kalt til å lede, ved deres tro og bønner. Denne unge mannen demonstrerte for meg kraften i loven om felles samtykke i kirken (se L&p 26:2). Selv om Herren kaller sine tjenere ved åpenbaring, kan de først fungere etter at de er blitt oppholdt av dem de er kalt til å tjene.

Når vi ved håndsopprekning viser at vi vil oppholde dem, avgir vi hellige løfter. Vi lover å be for Herrens tjenere og be ham lede og styrke dem (se L&p 93:51). Vi lover at vi vil se etter og forvente å føle inspirasjon fra Gud i deres rettledning og når de utfører sitt kall (se L&p 1:38).

Dette løftet trenger å bli fornyet ofte i vårt indre. Din lærer i Søndagsskolen forsøker å undervise ved Ånden, men akkurat som deg kan også din lærer begå feil foran klassen. Men du kan beslutte å lytte etter og være oppmerksom på stundene da du kan føle inspirasjon. Med tiden vil du legge merke til færre feil og oftere tegn på at Gud oppholder denne læreren.

Når vi rekker opp hånden for å oppholde en person, lover vi å arbeide for et hvilket som helst av Herrens formål som denne personen er kalt til å utrette. Da våre barn var små, ble min hustru kalt til å undervise de små barna i menigheten. Jeg rakte ikke bare opp hånden for å oppholde henne, men jeg ba også for henne og ba deretter om lov til å hjelpe henne. Det jeg lærte om å verdsette det kvinnene gjør og om Herrens kjærlighet til barn, er fremdeles en velsignelse for min familie og i mitt liv.

Jeg snakket nylig med den unge mannen som for mange år siden oppholdt sin biskop. Jeg fikk vite at Herren og folket hadde oppholdt ham i hans kall som misjonær, som stavspresident og som far. Han avsluttet vår samtale med: «Jeg ber fremdeles for deg hver dag.»

Vi kan bestemme oss for å be hver dag for noen som Gud har kalt til å tjene oss. Vi kan takke noen som har velsignet oss ved sin tjeneste. Vi kan beslutte at vi vil melde oss til tjeneste når en som vi har oppholdt, ber om frivillige.¹

De som støtter Herrens tjenere i hans rike, vil bli styrket ved hans makeløse kraft. Vi trenger alle den velsignelsen.