Fremover mot suksess
Artikkelforfatteren bor i São Paulo, Brasil.
Illustrasjon: J. Beth Jepson
Da jeg var 14, så min fysikklærer at jeg hadde talent for matematikk og meldte meg på Brasils matematikkolympiade. Det var tre nivåer. Det første og andre ville bli holdt en lørdag. Jeg ble klassifisert til tredje nivå og så at det ville bli avholdt over to dager, lørdag og søndag.
Jeg sa da til min lærer og til formannen for olympiaden at jeg ikke ville ta testen på søndag, for det er Herrens dag. Formannen ba meg snakke med mine ledere i Kirken slik at jeg kunne være fri til å ta testen på søndag, for hvis jeg ikke gjorde det, ville jeg bli diskvalifisert. Jeg sa at jeg kunne unnvære alt unntatt Gud.
Jeg ble ikke lei meg, for jeg hadde det håp at Gud hedrer dem som hedrer ham. Jeg husket Matteus 6:33: “Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette lagt til.”
Noen uker senere kontaktet vi sekretæren for olympiaden, som sa at jeg ikke kunne ta testen noen annen dag og at jeg ville bli diskvalifisert. Etter en lang samtale foreslo han at jeg skulle sende ham en e-post og forklare min situasjon. Da jeg hadde sendt e-posten, ba jeg til min himmelske Fader og sa at jeg ville gjøre hans vilje.
Neste kveld fikk jeg en e-post fra koordinatoren. Han fortalte at jeg kunne ta søndagstesten på mandag på det tidspunkt som passet meg best, og han tilbød meg til og med å avholde testen i min egen by slik at jeg ikke ville gå glipp av første time på skolen.
Etter å ha mottatt disse gode nyhetene takket jeg Herren for at han hadde hjulpet meg. Mine foreldre reiste til templet for å uttrykke sin takk.
Da testresultatene ble oppgitt, mottok jeg gullmedaljen. Herren hedrer dem som hedrer ham.