Bilde

illustration of firefighters

Illustrasjoner: Julia Yellow

Det var en stille dag i jobben min som frivillig brannmann, så jeg bestemte meg for å lese Mormons bok. Da en av mine kolleger så meg lese, spurte han om jeg visste hvordan vi kan ta på Guds rustning i vår tid. Mens vi snakket sammen, gikk alarmen. Det var brann i en butikk i nærheten.

Vi skyndet oss å få på oss utstyret, og dro rett dit. Flammene var enorme, og da vi nærmet oss butikken, var det noe som eksploderte i vår retning. Flammene omsluttet oss. Eksplosjonen gjorde min kollega og meg desorientert i noen sekunder. Men takket være utstyret og de beskyttende klærne, kom vi ikke til skade.

Da vi kom tilbake til stasjonen etter å ha slukket brannen, spurte jeg medarbeideren min om han husket sitt spørsmål om Guds rustning. Det sa han at han gjorde, og jeg forklarte at Guds rustning er som den beskyttende utrustningen vår. Vi må alltid bære den slik at vi kan motstå djevelens voldsomme angrep. Hvis vi holder budene, vil vi bli velsignet med den beskyttende kraft som Guds rustning gir, og Den hellige ånd vil være vår veileder.

1 Samuelsbok 16:7. “Herren ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.”

Før jeg ble medlem av Kirken, hadde jeg alltid betraktet meg som et vanlig menneske med alminnelige evner. Jeg følte at jeg ikke hadde noe av verdi å tilby. Jeg var redd for å vise andre hvem jeg var på grunn av frykt for å bli avvist og såret. Jeg trodde at alle rundt meg var sterkere, klokere og bedre enn meg.

Men alle disse perspektivene forandret seg da jeg ble medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg lærte at vi alle er Guds barn som har arvet guddommelige egenskaper. Jeg forstår nå at det ikke er noen konkurranse om hvem som er klokere, rikere eller penere. I Herrens øyne er vi alle like, og han er den som dømmer – ikke basert på våre fysiske trekk, men på vår lydighet og vårt ønske om å følge den vei han har fastsatt.

Bilde

illustration of men loading a truck

Illustrasjoner: Julia Yellow

Da jeg var 15 år gammel, fikk jeg et sterkt vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium og var så glad for å slutte meg til Kirken. Den gangen arbeidet jeg for å hjelpe til med å forsørge familien. Ikke lenge etter at jeg ble døpt, mistet jeg imidlertid jobben.

Jeg måtte finne meg en ny jobb snart, for familien var avhengig av meg, men alle jobbene jeg søkte krevde at jeg jobbet på søndager. Jeg avslo mange jobbtilbud fordi jeg visste at jeg måtte være i kirken på søndager (se L&p 59:9–10).

Etter to måneder med søking, hadde jeg fremdeles ikke funnet en jobb. Mor var ikke medlem av Kirken, og selv om hun trodde på Gud, var hun veldig sint fordi jeg avslo så mange jobber.

En kveld så hun på meg med tårer i øynene og spurte: “Hvorfor lar Gud dette skje med oss når du er så trofast og gjør det rette?”

Jeg svarte: “Mamma, jeg vet ikke hvorfor dette skjer med oss, men jeg vet at jeg gjør det rette, og jeg vet at Gud vil velsigne oss for det.”

Neste morgen ga noen meg et betydelig pengebeløp for å bruke to dager på å flytte en tung last fra ett hus til et annet. Arbeidet var anstrengende, men da jeg mottok pengene, gikk jeg rett hjem og takket Gud i bønn. Jeg fant meg snart en god jobb som ga meg fri på søndager, og jeg har ikke vært arbeidsledig siden.

Jeg er glad for at jeg valgte å helligholde sabbatsdagen. Det er mange utfordringer i livet, men jeg vet at hvis vi prøver å være sterke til tross for disse utfordringene, vil Herren velsigne oss.