Lærerrådsmøter utgjør en forskjell

Bilde

teacher-council-meeting

Jeg er ganske gammel, så da jeg ble kalt som lærer for Unge Kvinner, tenkte jeg, “Hvorfor i alle dager har de kalt meg?”

Jeg brukte mye tid på å forberede leksjoner tilpasset de unge kvinnenes behov, og jeg håpet at de ville være villige til å dele det de hadde lært, og hvordan de hadde anvendt det i løpet av uken. Men mine spørsmål ble ofte møtt med stillhet.

I et av menighetens første lærerrådsmøter, sa en av lærerne at hun også syntes det var vanskelig å få de unge til å si noe under leksjonene. En annen lærer sa, “Du kan tillate stillhet, vet du.” Noen ganger trenger elevene litt tid til å tenke på spørsmålet før de svarer.

Den kommentaren i lærerrådsmøtet utgjorde en forskjell, ikke bare i måten jeg underviser på, men for elevene også. Jeg tenkte mye på det. I min neste leksjon i Unge Kvinner, spurte jeg klassen hvilket prinsipp i evangeliet de hadde anvendt forrige uke. Som vanlig ble jeg møtt med stillhet. Men istedenfor å straks hoppe inn og fylle stillheten, husket jeg diskusjonen i lærerrådsmøtet og sa stille, “Ta den tiden dere trenger.”

I det øyeblikket jeg sa det, begynte samtalen. De unge kvinnene begynte å snakke, og de delte noen fine opplevelser. Jeg ønsket med en gang å takke læreren som hadde kommet med den enkle kommentaren om stillhet i lærerrådsmøtet. Jeg var forbløffet over hvilken umiddelbar effekt det ga å følge dette rådet.

Men jeg forsto ikke før senere hvilken forskjell det og andre prinsipper jeg hadde lært, har utgjort. Etter kirken fortalte moren til en av de unge kvinnene at datteren hennes hadde sagt at hun visste at jeg var kalt av Gud.

Jeg kan ikke uttrykke hvor spesiell den kommentaren var for meg. Der hadde jeg tenkt, “Hva kan jeg lære disse unge kvinnene?” Men noe må det være jeg har lært dem. Jeg ble kalt i en hensikt, og lærerrådsmøter hjelper meg å oppfylle denne hensikten.