2016
Vitenskap og vår søken etter sannhet
Juli 2016


Vitenskap og vår søken etter sannhet

Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.

Det er ingen grunn til bekymring om det tilsynelatende er en konflikt mellom din forståelse av evangeliet og det du lærer gjennom vitenskap.

Bilde
microscope

Kan du forestille deg å gå til en dermatolog med et alvorlig tilfelle av kviser og få beskjed om at behandlingen ville være å tappe deg for blod? Det høres kanskje absurd ut for deg, men det ville ikke ha vært så usannsynlig for et par århundrer siden. På den tiden var årelating av store mengder blod betraktet som en vanlig behandlingsmetode for nesten enhvert sykdomstilfelle, også forstoppelse, galskap, ja til og med kviser. Det var ingen som stilte spørsmål ved det. Hvorfor skulle de det? Årelating hadde jo vært brukt i tusenvis av år i mange forskjellige kulturer.

Det var ikke før legene begynte å se medisin fra et vitenskapelig synspunkt at noen stilte spørsmål ved praksisen. Da man til slutt så litt nærmere på årelating, sluttet legene å bruke det bortsett fra i svært få medisinske tilfeller.1

Fra dette historiske eksemplet, ser vi at bare fordi et synskunkt er bredt akseptert eller har eksistert veldig lenge, behøver det ikke nødvendigvis å være sant. Vi ser at vitenskap kan være et glimernde verktøy til å avdekke virkelig sannhet.

For siste-dagers-hellige betyr dette ganske mye. Ikke bare gir kunnskap om sannheten oss et bedre grunnlag for å ta praktiske beslutninger (“Nei, jeg vil ikke bli tappet for blod idag, takk!”), men det gir oss også en bedre forståelse av evangeliet. Som president Brigham Young (1801-77) underviste, “Det finnes ingen sannheter uten at de tilhører evangeliet …Hvis du kan finne en sannhet i himmelen [eller] på jorden, … tilhører det vår lære.”2

Hvorfor kontra hvordan

Når vi snakker om hvordan vitenskap bidrar til de sannheter vi allerede vet, må vi selvfølgelig være sikre på at vi forstår hva slags sannheter vitenskapen kan avdekke – og hvilke den ikke kan avdekke. En måte å se det på er spørre hva slags spørsmål vitenskapen kan og ikke kan gi svar på.

Søster Ellen Mangrum, som studerte til kjemiingeniør ved Rensselaer Polytechnic Institutt i New York, USA, forklarer det på denne måten: “Vitenskapen forklarer hvordan. Men den kommer til kort når det gjelder å forklare hvorfor.” Hun legger til at det er religion som forklarer hvorfor, slik som hvorfor jorden ble skapt og hvorfor vi ble satt her.

Den berømte fysikeren Albert Einstein trodde også at religion og vitenskap har forskjellige formål og utfyller hverandre.

“Vitenskap kan bare se det som er, men ikke hva som skal bli,” skrev han. “Utenfor vitenskapens domene, blir alle slags skjønnsmessige vurderinger nødvendige.”3

Bilde
watering a plant

Ha betyr dette for siste-dagers-hellige? For det første vet vi at vitenskapelige synspunkt vil fortsette å forandre seg. Vitenskap handler tross alt om å finne bedre måter å forstå “hvordan” i verden rundt oss. Når vi vet dette, trenger vi ikke å lete etter den siste oppdagelsen for å forstå “hvorfor” eller “vi burde” i livet. Vi kan stole på det uforanderlige Jesu Kristi evangelium til å hjelpe oss å ta avgjørelser mellom rett og galt.

Alt passer sammen

President Russell M. Nelson, president for De tolv apostlers quorum, og en kjent hjertekirurg, har talt om hvordan religion og vitenskap passer sammen.

“Det er ingen konflikt mellom vitenskap og religion,” sa han. “Konflikter oppstår bare på grunn av ufullstendig kunnskap om enten vitenskap eller religion, eller begge deler. … Enten sannheten kommer fra et vitenskapelig laboratorium eller ved åpenbaring fra Gud, er den forenelig.”4

Bilde
atom

Så hvis du noen gang har hatt spørsmål om hvordan jordens alder, eller dinosaurer, eller utviklingslæren, eller noe annet du har lært i naturfagsklassen passer inn i evangeliet, er det flott! Alt passer sammen, men det finnes fremdeles mange spørsmål fordi det fremdeles er mye å lære. Bror Brian Down, en vitenskapsmann innenfor legemidler i Québec, Canada, sa at han ser fram til den tid når alt skal bli åpenbart til oss (se L&P 101:32-34).

I mellomtiden “er vi begrenset i vår evne til å fatte alle mysteriene i verden rundt oss gjennom vitenskapelige bestrebelser,” sier han. “På samme måte er vi begrenset i vår forståelse av Guds mysterier og hans store plan for sine barn.”

Det er derfor ingen grunn til bekymring om det tilsynelatende er en konflikt mellom din forståelse av evangeliet og det du lærer gjennom vitenskap. I realiteten kan ingenting som vitenskapen oppdager motbevise din tro.

Så hvis du liker vitenskap skulle du lære så mye du kan innenfor ditt interessefelt! Din tro kan til og med gi deg en fordel. Bror Richard Gardner, en førsteamanuensis i biologi ved Southern Virginia universitet, sier at hans tro på Jesu Kristi evangelium har vært til stor hjelp for ham.

“Noen ganger når forskningen var vanskelig, og ingenting syntes å fungere – forskning er ofte slik – hjalp det å ha et perspektiv på evangeliets velsignelser meg å komme gjennom det,” sier han.

Bror Down føler også at hans tro har hjulpet ham med det vitenskapelige arbeidet.

“Jeg har alltid arbeidet med den tro at det finnes logikk og orden i alt, og at hvis jeg stiller et spørsmål lenge og innstendig nok, vil vår himmelske Fader til slutt åpne mitt sinn for svaret,” sier han.

Gleden ved vitenskapelige oppdagelser

Vår tro på Kristus og hans evangelium kan også hjelpe oss å forbli ydmyke og åpne til sannheten vi søker, enten den er vitenskapelig eller åndelig.

“Det er mye vi ikke vet innen vitenskapen, og mye om Gud som han ennå ikke har åpenbart,” sier professor Gardner. “Så det er viktig å ha et åpent sinn når vi får mer informasjon, og ikke bli bekymret i mellomtiden.”

Noen mennesker tror for eksempel på Gud ganske enkelt fordi de ikke finner noen annen forklaring på det de ser i verden rundt seg. Dette kalles å tro på “det manglende ledds Gud”, og kan føre til at mennesker blir engstelig når det kommer til vitenskapelige oppdagelser. Professor Gardner gir et eksempel:

“Noen mennesker tror på Gud fordi det er et manglende ledd i fossilene (som for dem betyr at utviklingslæren ikke kan forklare hvordan vi kom hit). Men hva skjer med vår tro når disse manglende leddene blir bundet sammen med oppdagelsene av nye fossiler? Vi burde heller skaffe oss et bevis på at Gud finnes, gjennom Den hellige ånd, og så kan vi glede oss over alle vitenskapelige oppdagelser istedenfor å bekymre oss over dem.”

Når vi inntar denne holdningen husker vi at både vitenskap og religion kan hjelpe oss i vår søken etter sannhet, og at all sannhet kommer fra samme kilde: Gud.

Bilde
lightbulb

“Gud kan åpenbare alt han vil, også vitenskapelige fakta,” sier professor Gardner. “Og Han har absolutt inspirert vitetnskapsmenn, oppfinnere, og ingeniører – men han gir dem ikke bare alle svarene. Han vil at de, og vi, skal bruke hjernen, så han lar oss finne ut av vitenskapen, så åpenbarer han til Kirken hvrdan den skal organiseres, og spesielt hvordan vi kan komme til Kristus og bli frelst.

Hans åpenbaringer til oss personlig kan være om et hvilket som helst emne, men særlig ønsker han at vi skal vite at han lever og elsker oss, og at Kristus iverksatte frelsesplanen, at vi har en levende profet idag, at vi kan følge Guds plan, og at det absolutt er verdt å gjøre det.”

Noter

  1. Se for eksempel, K. Codell Carter og Barbara R. Carter, Childbed Fever: A Scientific Biography of Ignaz Semmelweis (1994).

  2. Læresetninger fra Kirkens presidenter – Brigham Young (1997), 16.

  3. Albert Einstein, i “Science and Religion,” i Ken Wilber, Quantum Questions: Mystical Writings of the World’s Greatest Physicists (1984).

  4. Russell M. Nelson, i Marianne Holman Prescott, “Church Leaders Gather at BYU’s Life Sciences Building for Dedication,” Church News, 17. apr. 2015, LDS.org.