Templet gir oss et høyere perspektiv
Av Jean B. Bingham
Hjelpeforeningens generalpresident
I likhet med et teleskop som fokuserer på stjernene utenfor vårt synsfelt, åpner templet våre tanker for et høyere og bredere perspektiv.
Noen av våre mest levende og betydningsfulle minner av å bo i Midtvesten i USA som unge foreldre, var våre årlige besøk til templet i Washington, D.C. Den gangen var det det eneste tempel i drift øst for elven Mississippi. Kunnskapen om at templets ordinanser er avgjørende for alle vår himmelske Faders barn, fikk oss til å føle at det hastet med den innsatsen vi gjorde.
I likhet med mange av dere, fikk vi venner til å passe de små barna våre, reiste hele natten med en buss full av andre medlemmer, tilbragte noen dyrebare dager med å gjøre så mye tempelarbeid som vi kunne, og så reiste vi hele natten med bussen så vi kunne komme hjem for å delta på våre møter i kirken på søndag. Disse turene føltes ikke som et offer. Vi satte stor pris på dem på grunn av den åndelige oppbyggelsen som ga næring til vår sjel i flere måneder etterpå.
Noen år senere var vi begeistret for å få Chicago Illinois tempel, det første templet som ble oppført i området Nord-Amerika sentralt, siden Cardston Alberta Canada tempel ble oppført 62 år tidligere. Med et tempel bare 45 minutter fra vårt hjem, var det en glede for oss å kunne gå mer enn én gang i året og å motta denne åndelige føden regelmessig.
Men selv om noen av oss bor enda nærmere et tempel i dag, kan det likevel være vanskelig for oss å gå ofte. Kanskje får det at et tempel er så mye lettere tilgjengelig oss til å tenke: “Jeg skal gå i morgen, når jeg har mer tid.” Det er lett å bli distrahert av presset som omgir oss, og la viktigere muligheter gli unna. Eldste Richard G. Scott (1928-2015) i De tolv apostlers quorum sa: “Jeg oppfordrer dere til også å sette dere mål for hvor ofte dere skal benytte dere av ordinansene som tilbys i våre templer.”1
Hvis vi forsømmer muligheten til å gå så ofte som våre omstendigheter tillater, hvis vi tar lett på muligheten til å dra til templet når det er like i nærheten, kan vi miste fremtidige velsignelser og muligheter som vår Fader og hans Sønn har i vente for oss. “Jeg, Herren”, sa han, “er forpliktet når dere gjør som jeg sier, men når dere ikke gjør som jeg sier, har dere intet løfte” (L&p 82:10).
Når det virker som om omstendighetene sammensverger seg for å hindre oss i å reise, kan vi minnes Jesu Kristi forsikring: “I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden” (Johannes 16:33). Når vi holder ut og går i templet til tross for hindringene, vil vi få Frelserens hjelp til å overvinne den verden som vi lever i. En gang da min mann og jeg forberedte oss til å dra til templet, dukket det ene problemet etter det andre opp. Til slutt, da vi nesten var ute av døren, hadde vi et anstrengt “ekteskapelig øyeblikk”. Mens vi gikk i taushet til bilen, hørte vi vår eldste datter berolige sin søster: “Ikke vær redd. De er alltid glade når de kommer hjem fra templet.” Og hun hadde rett!
Templer minner oss om evighetens omfang
Enten vi kommer til templet med hjertet fylt av glede eller tynget av sorg, er templet et sted hvor ethvert verdig medlem med et åpent hjerte kan bli oppmuntret og styrket.
Jeg har kommet til templet nesten svevende av dyp takknemlighet for en velsignelse som har blitt gitt en av mine nærmeste som strevde. Jeg har også felt stille tårer i stor sorg over mine egne feil. Jeg har fått tilskyndelser og veiledning, og til og med irettesettelse fra Ånden, mens jeg har vært stedfortreder for en som mottok ordinansene som vil hjelpe henne å utvikle seg gjennom evigheten. Alle disse erfaringene har oppbygget og styrket meg. Og ja, jeg har sittet mang en time i templet av “plikt”, og jeg opplevde til og med å duppe av under tempelsesjoner i løpet av mine år som lærer i Morgenseminar! Men hver gang jeg har dratt til templet, har jeg blitt velsignet. Enten vi får en umiddelbar velsignelse, eller vår innsats bygger opp til senere velsignelser, fører all tid som vi tilbringer i templet, til en eller annen form for personlig vekst.
Å være i templet minner oss om evighetens omfang, når vi både ser tilbake til våre forfedre, og fremover til våre barn. Våre barn styrkes også i sitt evige perspektiv når de fokuserer på templet. Hvordan kan vi best forberede dem til templet – et avgjørende trinn i deres evige utvikling? President Russell M. Nelson, president for De tolv apostlers quorum, har sagt: “Foreldre skulle undervise om templets betydning helt fra barna er svært små.”2 President Spencer W. Kimball (1895-1985) rådet foreldre til å ha et bilde av templet på barnas soverom, slik at de kan se på denne hellige påminnelsen hver dag, til det blir en del av dem.3 Du kan også fortelle barna om velsignelsene du mottar ved å gå i templet, så vel som ditt vitnesbyrd om den gleden du forventer i ditt evige forhold til dem. Du kan også støtte tenåringene dine i deres ønske om å utføre dåp for de døde. Husk i dine familiens hjemmeaften-leksjoner og undervisningsøyeblikk at “templet er målet for hver aktivitet, hver leksjon og hvert skritt fremover i Kirken”.4
Når du synger sammen med barna: “Jeg ser vår Herres tempel, en dag jeg inn skal gå. Og pakter med min Fader jeg vet jeg lyde må,”5 vil du hjelpe dem å føle et ønske om å komme inn i Herrens hellige hus. Og ditt eget hjerte vil svulme av takknemlighet for vår himmelske Fader, for hans frelsesplan, for Frelseren og hans forsoning, som har gjort det mulig for deg å være sammen med dine kjære for alltid. Frelserens “vei er den sti som fører til lykke i dette liv og evig liv i den kommende verden”.6 Den stien fører til og gjennom templet!
Templer er en tilflukt fra verden
Verdslige innflytelser kan trekke oss bort fra templet. En kjær ung venn ble opprørt av synspunkter og spekulasjoner om Kirken som han leste på Internett. Han bestemte seg for å vente med å gå i templet til spørsmålene hans var blitt besvart. Av hele mitt hjerte ber jeg dere som har spørsmål som påvirker deres vitnesbyrd, om å fortsette med personlig bønn og skriftstudium, og å fortsette å gå i templet mens dere anstrenger dere for å finne svar som vil gi dere fred. Hold fokus på evangeliet for å unngå å bli distrahert av finurlige, men falske ideologier. Man ville ikke prøve å helbrede en fysisk lidelse ved å spørre en fotballstjerne om medisinske råd, noe mer enn betydelige åndelige spørsmål kan besvares riktig av en som har begrenset forståelse av Jesu Kristi gjengitte evangelium. Den hellige ånd, som vitner om “sannheten i alle ting” (Moroni 10:5), “vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte” (L&p 8:2) hva som er evig sannhet.
Et av stedene hvor du kan få best tilgang til denne Ånden, er i templet. Hvis du er verdig til å komme inn i Herrens hus (noe du og din biskop avgjør), håper jeg du vil komme til templet med dine spørsmål og motta forsikringen om at selv om du ikke forstår alt nå, så gjør Herren det. Husk på alt det du vet og forstår. De tingene du vet og har mottatt et åndelig vitnesbyrd om, vil lede deg til “Guds fred, som overgår all forstand, [og vil] bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus” (Filipperne 4:7). Jeg vitner om at forståelsen og freden du søker, vil komme når du fortsetter å ha tro på at din Fader i himmelen vil lede og veilede deg til sannheten.
Jesaja minner oss om at templet er “et tilfluktssted… mot vannskyll og regn” (Jesaja 4:6). President Thomas S. Monsons ord er like beroligende: “Når vi går inn gjennom templets dører, legger vi bak oss verdens distraksjoner og forvirring. Inne i dette hellige tilfluktssted finner vi skjønnhet og orden. Det finnes hvile for vår sjel og en avveksling fra verdens bekymringer.”7
Når problemene i verden vokser og hverdagens press bygger seg opp, må vi holde fokus på det som virkelig betyr noe. Det er lett å fokusere på det negative og på verdslige bekymringer, som om vi så på våre feil og problemer gjennom et mikroskop. Å være i templet minner oss om å holde et evig perspektiv. Slik et massivt teleskop fokuserer på stjerner utenfor vårt umiddelbare synsfelt, åpner templet våre tanker for et høyere og bredere perspektiv. Det gjør oss i stand til å se, håpe på og arbeide for å bli alt som vår himmelske Fader har planlagt at vi skal være. Det hjelper oss å fokusere på evige sannheter – på himmelske foreldre som elsker oss og ønsker å hjelpe oss, på vår sanne verdi som deres barn, og på det vi er i stand til å bli som “Guds arvinger og Kristi medarvinger” (Romerne 8:17). I templet blir Guds plan undervist, og evige pakter inngås. I templet får vi verktøy til å kunne bli vårt høyeste og beste evige selv.
“Når vi går i templet”, sa president Monson, “kan vi oppnå en dimensjon av åndelighet og en følelse av fred som vil overgå alle andre følelser som kan komme inn i menneskets hjerte. Vi vil forstå den sanne betydning av Frelserens ord da han sa: ‘Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere… La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke’ [Johannes 14:27].”8
Din tempeltjeneste vil påvirke andre
Ånden du har med deg etter din tjeneste i templet, vil påvirke mange i din innflytelsessfære – kanskje noen du ikke engang har tenkt på. På slutten av et av våre besøk til templet i Washington, D.C., bar gruppens medlemmer vitnesbyrd for hverandre på bussturen hjem. En etter en delte deltagerne sin glede og takknemlighet for templets umiddelbare og evige velsignelser. Bussjåføren, som ikke var medlem, orket til slutt ikke mer. Han grep mikrofonen og uttrykte takknemlighet for at han fikk være sammen med oss. Så sa han: “Jeg vet ikke hva dere har, men jeg føler noe annerledes her.” Selvfølgelig fikk en menighetens misjonsleder kontaktopplysningene hans og ga dem senere til misjonærene.
Jeg vil oppfordre deg til å dra nytte av et tempel i nærheten av deg så ofte som omstendighetene tillater. Du vil bli styrket og finne fred i vår Herre Jesu Kristi hus, for han er verdens lys, liv og håp. Mens hans lovede gjenkomst nærmer seg i disse siste dager, kan du motta hans lys og føle det håp som tilbys i hans hellige templer.