Gammelt og nytt: Slektssenteret i Hekkveien

I Norge har vi slektssentre i femten av møtehusene våre, og et av de eldste er i Hekkveien i Oslo. Der har slektshistoriekonsulenter i tiår etter tiår bistått medlemmer og ikke-medlemmer i å søke etter sine forfedre.

I 2018 gjennomgikk senteret i Hekkveien en betydelig oppussing og oppgradering, og nylig fikk senteret også ny leder; tidligere biskop i Oslo menighet, Åge Muren. Sammen med et team av slektshistoriekonsulenter fortsetter de frivillig arbeidet med å hjelpe alle som vil finne slekten sin, og forberede navn til tempelordinanser.

En av de som er kalt som slektshistoriekonsulent er Arne Andersen. Han har vært en ivrig slektsforsker helt siden slutten av 1970-tallet, og forteller at han begynte etter oppfordring fra daværende quorumspresident Øystein Aase.

“Jeg tok avgårde på Riksarkivet og det var slik det begynte”.

Arne jobber flittig med slektsforskningen fremdeles, gjerne minst en time om dagen.

“Jeg følte Herrens Ånd i slektsgranskningen og det har blitt en daglig givende og meningsfylt tid for meg. Det som er så fint, er at det alltid er mer å finne”.

Han forteller at han for noen år siden hadde en spesiell opplevelse, men presiserer at den bare er en av mange.

“Jeg fant ikke min tippoldefar, Halvor Wetlesen, som var fra Raulandstrondi i Rauland, Telemark, og ga opp letingen inntil videre. En dag tok jeg meg ned til Deichmanske bibliotek i Oslo og lånte de 4 bygdebøkene for Vinje og Rauland. Jeg hadde sett forgjeves i disse bøkene tildligere, men ville se i dem en gang til. I disse bøkene på gjennomsnittlig 650 sider er ikke ættene ordnet etter gårder, men etter ættenes navn som står hulter til bulter. Det var som å lete etter nåla i høystakken for meg. Jeg tok med meg de fire bøkene på T-banen hjemover og åpnet en side i en av dem på måfå og der fant jeg ham og hans familie og forfedre akkurat der jeg slo opp! Herren velsigner oss med fremgang og glede når vi tjener de som har levd her og de som lever her fortsatt”.

En litt yngre utgave av slektsforskere er Stefan Isaksen. Han forteller at han var glad i å reise til tempelet etter at han kom hjem fra sin misjon, men dro uten så mye tanke på å ta med egne navn.

“Jeg hadde vel inntrykk av at det ikke var så mye for meg å gjøre på den fronten. Mine foreldre har gjort mye slektsarbeide i mange år. Jeg har også en tante i Utah som jobber med dette og er ‘ekspert’. Jeg trodde rett og slett at alt som kunne gjøres var blitt gjort og at det dermed ikke var noe særlig poeng å sette meg inn i det. Dermed kunne jeg også lite om slektsforskning. Jeg har vel inntrykk av at det er mange som har gått i den samme fellen som meg”.

Stefan forteller videre at det en dag var en slektshistoriekonsulent i menigheten som tilbød seg å komme hjem til dem for å lære dem mer. Det ble et vendepunkt for hans del.

“Vi fikk en innføring i FamilySearch og digitalarkivet. Jeg oppdaget fort at mine oppfatninger ikke stemte. Det var faktisk mye jeg kunne gjøre, selv med min begrensede erfaring. Siden den gang har jeg funnet mange egne navn som jeg har kunnet ta med til tempelet. Det er noe spesielt ved å gjøre arbeide for dem man har funnet gjennom eget slektsarbeide. Man knyttes til dem slik det har vært profetert at Elijah skal ‘vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre’’.

Ettersom Stefan har svensk mor, har han mange svenske forfedre. Her kunne han ikke bruke det norske digitalarkivet og det svenske arkiv digital krever abonnement som koster en del. Men han gjorde likevel forsøk på å granske i den siden av slekta. Han fant nettsider som ga informasjon om flere av forfedrene sine som han ikke hadde i slektstreet fra før. Dette var basert på sekundærkilder. Men heldigvis har kirken abonnement på arkiv digital slik at han kunne bruke slektssenteret og få bekreftet det han hadde funnet i primærkilder.

“Da jeg la inn en av slektslinjene viste det seg at jeg kom inn på en eksisterende linje som gikk tilbake til kongeslekten i Norge i vikingtiden. Derfra kunne jeg finne linjer helt tilbake til Adam og Eva. Det var spesielt å se så mange generasjoner bakover”.

Stefan oppfordrer alle som er i samme situasjon som han var til å lære om slektsforskning.

“Hvis du tror du ikke kan gjøre noe tar du feil! Hvis du er usikker på hva du kan gjøre, er det bare å kontakte en slektshistoriekonsulent i menigheten eller stikke innom slektssenteret. Der er det folk som kan hjelpe deg i gang med et arbeid som vil berike ditt liv med mange velsignelser. Vi lever i en fantastisk tid hvor vi har flere hjelpemidler enn noen gang før til å utføre dette arbeidet. Dette tror jeg Herren har forberedt for oss for å fremskynde sitt verk”.

Slektssenteret i Hekkveien har gått nye veier for å møte medlemmenes behov. I tillegg til hjemmebesøk, og vanlig åpningstid på onsdagskvelder fra 18.00-21.00, holder de også åpent

en lørdag i måneden fra 11-15, og to søndager i måneden rett etter at søndagsmøtene er ferdig.

President Russell M. Nelson har innstendig bedt oss alle prioritere dette arbeidet. På generalkonferansen i april 2019 avsluttet han konferansen med følgende kommentar, etter å ha annonsert renoveringen og restaureringen av fire gamle templer, og oppføringen av åtte nye:

“Når vi snakker om våre gamle og nye templer, håper jeg at hver enkelt av oss viser med våre handlinger at vi er vår Herre Jesus Kristi sanne disipler. Måtte vi renovere vårt liv gjennom vår tro på og tillit til Ham. Måtte vi få tilgang til Hans forsonings kraft gjennom vår daglige omvendelse. Og måtte vi innvie og gjeninnvie vårt liv til å tjene Gud og hans barn – på begge sider av sløret.”

All slektsforskning vi utfører, enten på slektssenteret, eller i våre hjem eller på arkiver – leder til tempelet og tempelets ordinanser. La oss benytte oss av de verktøyene som Herren har gitt oss, og delta i Israels innsamling.