Det hellige prestedømme

Prestedømmets kraft og myndighet [ble] gitt til menn i fordums tid. Den lavere myndighet ble gitt Arons sønner for å administrere i timelige så vel som enkelte hellige kirkelige ordinanser. Det høyere prestedømme ble gitt av Herren selv til hans apostler, i samsvar med hans erklæring til Peter: “Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen” (Matteus 16:19).

Prestedømmets fullstendige gjengivelse betydde at døperen Johannes… og Peter, Jakob og Johannes måtte komme… Den involverte også Moses, Elias og Elijah, som alle bragte prestedømsnøkler til å fullende verket med å gjengi alle handlinger og ordinanser fra foregående evangelieutdelinger i denne store og siste utdeling i tidenes fylde.

Prestedømmet er her… Vi vet det, for vi har sett kraften i dette prestedømmet. Vi har sett syke bli helbredet, lamme bli i stand til å gå, og at lys og kunnskap og forståelse har kommet til dem som har befunnet seg i mørke.³

Profeten Joseph Smith beskrev en gang [prestedømmet] med følgende ord: “Prestedømmet er et evigvarende prinsipp og har eksistert hos Gud i all evighet, det vil bestå i all evighet og er uten dagers begynnelse og års ende.” (History of the Church, 3:386.)

Det er virkelig Den allmektiges kraft gitt til mennesket for å handle i hans navn og i hans sted. Det er en delegering av guddommelig myndighet, forskjellig fra alle andre fullmakter og myndigheter på jorden. Ikke rart at det ble gjengitt til mennesket av oppstandne personer som hadde det i oldtiden, slik at det ikke kan være noe spørsmål om dets myndighet og gyldighet. Uten det kunne det bare finnes en kirke i navnet, for den ville mangle myndighet til å forrette i det som er av Gud. Med det er ingenting umulig med hensyn til å utføre arbeidet i Guds rike. Det er guddommelig av natur. Det er både timelig og evig i sin myndighet. Det er den eneste kraft på jorden som strekker seg bakenfor dødens slør.⁴

Jeg elsker prestedømmet i denne kirken. Det er noe vitalt og levende. Det er selve kjernen i dette verk. Det er den kraft og myndighet som Gud, vår evige Fader, utfører sitt verk på jorden ved.⁵

Det hellige prestedømme innbefatter myndighet til å lede det som angår Guds rike på jorden. Ifølge Herrens åpenbaringer skal Kirken ledes av tre presiderende høyprester. De skal assisteres av et råd av tolv apostler, som i sin tur assisteres av… De sytti. Et presiderende biskopsråd bestående av tre mann er ansvarlig for timelige saker under ledelse av presidentskapet. Alle disse er prestedømsfunksjonærer. Den kraften som er guddommelig gitt, er den myndighet de leder ved. Slik er det i stavene og menighetene med presidentskaper og biskopsråd. Slik er det i quorumer. Hjelpeorganisasjonenes funksjonærer utfører sitt arbeid under veiledning og delegering fra prestedømmet. Uten prestedømmet kan det se ut som en kirke, men den vil mangle virkelig substans. Dette er Jesu Kristi kirke, og den ledes ved den myndighet som er “etter Guds Sønns orden”. (L&p 107:3.)⁶

[Prestedømmet]… er en del Gud vår evige Faders plan for å velsigne sine sønner og døtre i alle generasjoner.⁷

Det hellige prestedømme innbefatter myndighet til å velsigne. For medlemmer av Det aronske prestedømme innbefatter det myndighet til å forrette til forsamlingen symbolene på Kristi kjød og blod, han som ga sitt liv som et offer for alle. Nadverden og deltagelse i disse symbolene er selve kjernen i vår religionsutøvelse på sabbaten. Det omfatter en fornyelse av pakter med Gud. Med dette følger det et løfte om at hans hellige Ånd kan være hos oss. Det er en velsignelse uten like som kan nytes av alle, og som gjøres mulig ved den myndighet som er gitt til verdige unge menn …

Det melkisedekske prestedømme innbefatter myndighet til å meddele Den hellige ånd. Det er en fantastisk velsignelse å ha betjenende innflytelse fra et medlem av Guddommen, etter å ha mottatt denne gave ved håndspåleggelse av dem som handlet med guddommelig myndighet. Hvis vi fortsetter å vandre i dyd, kan vi nyte godt av oppfyllelsen av løftet Herren ga da han sa: “Den Hellige Ånd skal stadig være din ledsager og ditt septer, et rettferdighetens og sannhetens uforanderlige septer, og ditt herredømme skal være et evigvarende herredømme, og uten at det skal utøves noen tvang, skal det strømme til deg evindelig og alltid.” (L&p 121:46.)

Prestedømmet omfatter myndighet til å velsigne syke. Er det noen som kan høre min røst, som ikke har utøvd eller følt denne guddommelige kraften? Kan noen av oss tvile på dens virkning? Vi kunne fortelle om mirakler, hellige og fantastiske, som vi selv har vært vitne til …

Dette hellige melkisedekske prestedømme omfatter myndighet til å velsigne med profeti, til å trøste, til å støtte og til å lede. Vi har patriarker blant oss som, i kraft av den myndighet de innehar, erklærer avstamning og uttaler velsignelser til vår veiledning. Disse velsignelsene kan bli som et ankerfeste vi kan holde oss fast i for å holde oss stabile gjennom livets stormer.

I sitt ultimate uttrykk innbefatter Det hellige prestedømme myndighet til å besegle på jorden og sørge for at denne besegling er gyldig i himmelen. Det er unikt og storartet. Det er den myndighet som utøves i Guds templer. Det angår både levende og døde. Det står sentralt i hele evigheten. Det er guddommelig kraft skjenket av Den allmektige som en del av hans store plan for menneskets udødelighet og evige liv.

Hvor dyrebar er ikke denne gaven fra Gud som har kommet til oss.⁸

Enhver verdig mann, uansett nasjonalitet, etnisk bakgrunn eller en hvilken som helst annen faktor, er berettiget til å motta prestedømmet. Hans lydighet mot Guds bud blir den avgjørende faktor. Overdragelsen av det baseres kun på verdighet for Herren …

Slik er dette prestedømmets under. Rikdom er ingen faktor. Utdannelse er ingen faktor. Menneskers heder er ingen faktor. Den avgjørende faktor er å være antagelig for Herren.⁹

Tiden er kommet for alle oss som har blitt ordinert til enten Det aronske eller Det melkisedekske prestedømme, og til et av embedene i dem, til å reflektere over vårt liv, til å vurdere våre svakheter og til å omvende oss fra oppførsel som er i strid med det høye og hellige oppdrag har vi mottatt …

Ingen mann, ung eller gammel… som har blitt… ordinert, kan ta lett på det han har. Han er i partnerskap med Gud, og på ham hviler en fast og hellig plikt til å leve som en som er verdig til å tale og handle i Guds navn som hans kvalifiserte representant.¹⁰

Selv om menn med myndighet legger hendene på vårt hode og vi blir ordinert, kan vi ved vår oppførsel oppheve og forspille all rett til å utøve denne guddommelige myndighet…

“Ingen makt eller innflytelse kan eller bør utøves i kraft av prestedømmet – uten ved overtalelse, ved langmodighet, ved mildhet og saktmodighet og ved oppriktig kjærlighet,

ved vennlighet og ren kunnskap som storlig skal utvide sjelen, uten hykleri og uten svik” (L&p 121:41-42).

Brødre, dette er grensene som dette prestedømmet må utøves innenfor. Det er ikke som en kappe vi kan ta av og på når vi selv vil. Når det utøves i rettferdighet, er det som om det er selve kroppsvevet, en del av oss til alle tider og under alle omstendigheter.¹¹

Vi må være tro mot det aller beste i oss. Vi er Guds sønner som er gitt den ære å ha hans guddommelige myndighet. Men vi lever i en ugudelig verden. Det er en konstant nærværende makt som trekker oss ned og innbyr oss til å ta del i ting som er fullstendig uforenelige med det guddommelige prestedømme vi bærer …

Til dere menn har jeg en utfordring. Flykt fra det tarvelighetens tidevann som vil oversvømme dere. Flykt fra verdens ugudelighet. Vær lojale mot deres bedre jeg. Vær lojale mot det beste i dere selv. Vær tro og sanne mot de pakter som er knyttet til Guds prestedømme.¹²

Til enhver funksjonær, til enhver lærer i denne kirken som handler i kraft av et embede i prestedømmet, kommer det hellige ansvar for å foredle dette prestedømskallet. Hver enkelt av oss er ansvarlig for andres velferd, vekst og utvikling. Vi lever ikke bare for oss selv. Hvis vi skal foredle våre kall, kan vi ikke leve bare for oss selv.¹³

Mange menn synes å mene at fordi de har blitt ordinert, er prestedømmet noe de kan utøve etter eget forgodtbefinnende til evig tid. De føler at de kan bryte en pakt her og et bud der, og synde på den ene eller den andre måten, og likevel ha prestedømmets kraft i seg, og at Gud vil godkjenne det som de uttaler i hans hellige navn og Forløserens navn. Dette blir en forhånelse, og jeg tror at når de gjør dette, misbruker de Guds navn. De spotter hans elskede Sønns navn. De vanhelliger den hellige gave som kom ved ordinasjon, og den myndighet som de har mistet på grunn av overtredelse …

Jeg vil advare alle gutter og menn, og be dere sky synd. Overtredelse er uforenlig med guddommelig myndighet. Unngå pornografi som dere ville unngå pesten. Unngå seksuell synd i enhver grad. Sky uærlighet og bedrag. Jeg ber dere innstendig om å tøyle ethvert element av stolthet eller forfengelig ærgjerrighet. Jeg ber dere om å gå i dere selv og sørge for at det ikke finnes noen holdning av herredømme eller tvang over deres hustru eller deres barn …

Jeg er sikker på at vår himmelske Fader ikke er tilfreds med en mann eller gutt som mottar ordinasjon, og deretter hengir seg til ugudelighet. I selve prosessen med å motta ordinasjonen, inngår han en ed og en pakt mellom seg selv og sin Gud.¹⁴

Ingen mann, enten han er ungdom eller eldre, lever opp til prestedømmets normer hvis han diskriminerer eller forringer kvinner, hvis han ikke behandler Guds døtre med den respekt som vår Far i himmelen ønsker at de skal behandles med.¹⁵

La oss være gode ektemenn og fedre. Enhver som oppfører seg som en tyrann i sitt eget hjem, er uverdig til prestedømmet. Han kan ikke være et egnet redskap i Herrens hånd når han ikke viser sin valgte livsledsager respekt, vennlighet og kjærlighet. Og en mann som er et dårlig eksempel for sine barn og som ikke kan styre sitt temperament, eller som holder på med uærlige eller umoralske ting, vil oppleve at hans prestedømskraft oppheves.¹⁶

Hustruen du velger, vil være din likeverdige. Hun er ikke din tjener, din eiendom eller noe lignende. Konemishandling er et tragisk og avskyelig fenomen. Enhver mann i denne kirke som begår overgrep mot sin hustru, behandler henne nedverdigende, krenker henne eller utøver urettferdig herredømme over henne, er uverdig til å ha prestedømmet. Selv om han har blitt ordinert, trekker himlene seg tilbake, Herrens ånd bedrøves, og det blir slutt på denne mannens prestedømsmyndighet. Enhver mann som hengir seg til slik praksis, er uverdig til å ha tempelanbefaling …

Hvis det er noen… som er skyldig i slik adferd, kaller jeg dere til omvendelse. Gå ned på deres knær og be Herren tilgi dere. Be ham om styrke til å kontrollere deres tunge og deres tunge hånd. Be om deres hustrus og deres barns tilgivelse …

Jeg er sikker på at når vi står foran Guds domstol, vil det snakkes lite om hvor mye rikdom vi samlet i livet, eller om eventuelle hedersbevisninger vi har oppnådd. Men det vil bli stilt inngående spørsmål om våre hjemlige forhold. Og jeg er overbevist om at bare de som har gått gjennom livet med kjærlighet til og respekt og takknemlighet for sin ledsager og sine barn, vil få høre av vår evige Dommer: “Vel gjort, du gode og tro tjener… Gå inn til din herres glede” (Matteus 25:21.)¹⁷

Jeg er overbevist om at Herren ville at et prestedømsquorum skulle være langt mer enn et kurs i teologi på søndag morgen. Selvfølgelig er utvikling av åndelighet og styrking av vitnesbyrd gjennom effektiv undervisning i evangeliet et viktig prestedømsansvar. Men dette er bare en del av quorumets funksjon. Hvert quorum må være et fungerende brorskap for hvert medlem dersom dets hensikt skal bli oppfylt …

Prestedømsquorumet er Herrens organisasjon for menn i Kirken, akkurat som Hjelpeforeningen er Herrens organisasjon for kvinner i Kirken. Hver av dem har blant annet ansvar for å hjelpe dem som trenger det, et ansvar som er grunnleggende for deres eksistens.

Da Hjelpeforeningen ble organisert, sa profeten Joseph om kvinnene i foreningen: “De vil skynde seg å hjelpe de fremmede. De vil helle olje og vin til de nødstedtes sårede hjerter. De vil tørke den foreldreløses tårer og få enken til å glede seg i sitt hjerte” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (2007), 452]. Jeg håper at det samme kan sies om menn i prestedømmet.

Det vil bli en fantastisk dag, brødre… når våre prestedømsquorumer blir en kilde til styrke for alle som tilhører dem, når enhver slik mann på en naturlig måte vil være i stand til å si: “Jeg er medlem av et prestedømsquorum i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg er rede til å hjelpe mine brødre med alle deres behov, og jeg stoler på at også de står klar til å hjelpe meg med mine. Ved å arbeide sammen skal vi vokse åndelig som Guds paktssønner. Ved å arbeide sammen kan vi uten forlegenhet og uten frykt stå imot enhver motgangsvind som måtte blåse, det være seg av økonomisk, sosial eller åndelig art.”¹⁸

Bilde

møte i menighetsrådet

Ja, mennene har prestedømmet. Men min hustru er min ledsager. I denne kirken går mannen hverken foran sin hustru eller bak henne, men ved hennes side. De er likeverdige partnere i et stort foretak i dette livet.¹⁹

Denne Kirkens kvinner har stor styrke og kapasitet. Vi kan finne lederskap og veiledning, en viss uavhengighetsånd, men likevel stor tilfredsstillelse i å være en del av dette, Herrens rike, og i å arbeide hånd i hånd med prestedømmet for å drive det fremover.²⁰

Jeg takker min evige Fader for gjengivelsen av det hellige prestedømme, for at “hvert menneske kunne tale i Gud Herrens, ja, i verdens Frelsers navn” (L&p 1:20). Jeg har sett skjønnheten og underet i dette prestedømme i ledelsen av denne bemerkelsesverdige kirke. Jeg har følt dets kraft strømme gjennom meg til velsignelse og helbredelse for de syke. Jeg har sett hvordan det har foredlet ydmyke menn som har blitt kalt til et stort og alvorlig ansvar. Jeg har sett det når de har talt med kraft og myndighet fra det høye, som om Guds røst talte gjennom dem.

Jeg takker Herren for det vitnesbyrd han har gitt meg om evangeliets fylde, dets bredde og rekkevidde og dybde. Det har til hensikt å velsigne Guds sønner og døtre gjennom alle slektsledd i tid – både levende og døde.²¹

• Gjennomgå president Hinckleys læresetninger i del 1 om prestedømmets gjengivelse. Hvilke erfaringer har hjulpet deg å få et vitnesbyrd om disse sannhetene?

• President Hinckley sa: “Det hellige prestedømme innbefatter myndighet til å lede det som angår Guds rike på jorden” (del 2). Hvordan gjelder denne sannheten i staver og menigheter? I quorumer? I Hjelpeforeningen? Hvordan styrker prestedømsmyndighet din tjeneste i Guds rike?

• I del 3 kan du gjennomgå de velsignelser vi alle kan motta gjennom prestedømmet. På hvilke måter har du opplevd prestedømmets kraft og velsignelser?

• Hva kan vi lære av president Hinckleys undervisning om forskjellen på prestedømmets myndighet og prestedømmets kraft? (Se del 4.) Hva tror du det betyr for en prestedømsbærer å “være tro mot det aller beste som bor i [ham]”? Hvorfor må ikke prestedømsbærere bare leve for seg selv?

• Hva gjør inntrykk på deg ved president Hinckleys beskrivelser i del 5 av prestedømsquorumer og Hjelpeforeningen? Hva kan vi gjøre i vår menighet eller gren for å følge rådene hans?

• Hvorfor må menn og kvinner samarbeide som “likeverdige partnere” for å utføre Herrens arbeid? (Se del 6.)

Hebreerne 5:1–4; 1 Nephi 14:12–14; Alma 13:1–9; L&p 84:33–44; 88:133; 112:30–32

“Still spørsmål som krever at elevene må finne svaret i Skriftene og i læresetningene til profeter i de siste dager” (Undervisning, intet større kall [1999], 62).