Utvikle en gledesfylt og optimistisk innstilling

Det herjer en forferdelig sykdom i form av pessimisme i landet. Den er nesten endemisk. Vi mottar en jevn og sur strøm av sverting, dømmesyke og negativ omtale om hverandre …

Jeg ønsker at vi skal slutte å oppsøke stormene, og i større grad nyte solskinnet. Jeg foreslår at vi fremhever det positive. Jeg ber om at vi må grave litt dypere etter det gode, at vi unnlater å komme med fornærmelser og sarkasme, at vi i større grad roser og bygger opp om dyd og innsats.

Jeg ber ikke om at all kritikk må stoppes. Vekst kommer ved irettesettelse. Styrke kommer ved omvendelse. Klok er den mann eller kvinne som begår feil som blir påpekt av andre, og så endrer kurs. Jeg mener ikke at alle våre samtaler skal være rosenrøde. Smarte samtaler som er oppriktige og ærlige, er en ferdighet som burde søkes og utvikles. Jeg foreslår og ber imidlertid om at vi vender oss bort fra den negativitet som så sterkt gjennomsyrer vårt samfunn, og ser etter det bemerkelsesverdig gode i landet og tiden vi lever i, at vi snakker mer om hverandres gode sider enn vi snakker om hverandres feil. La vår tro erstatte vår frykt.⁸

Vi har all grunn til å være optimistiske i denne verden. Det finnes tragedier rundt oss, ja. Problemer finnes overalt, ja. Men man kan ikke bygge noe av pessimisme eller kynisme. Når man ser optimistisk på verden og arbeider med tro, vil ting skje.⁹

Fortvil ikke. Gi ikke opp. Se etter solskinnet gjennom skyene. Det vil til slutt åpne seg muligheter for deg. La ikke pessimistene sette dine muligheter i fare.¹⁰

Utvikle en munter holdning. Utvikle en optimistisk innstilling. Gå med tro, gled deg over det vakre i naturen, over godheten i dem du er glad i, over vitnesbyrdet du bærer i ditt indre om det som er guddommelig.¹¹

Herrens plan er en plan for lykke. Veien vil bli lettere, bekymringene vil bli færre, konfrontasjonene vil bli mindre ubehagelige hvis vi kultiverer en ånd av lykke.¹²

Hvor storartet vi er velsignet! Hvor takknemlige vi skulle være! … Utvikle en takknemlig holdning for livets velsignelse og for de fantastiske gaver og privilegier vi nyter. Herren har sagt at de saktmodige skal arve jorden. (Se Matteus 5:5.) Jeg kan ikke komme unna tolkningen at saktmodighet innebærer en takknemlig holdning i motsetning til en selvtilfreds holdning, en anerkjennelse av noe større enn seg selv, en anerkjennelse av Gud, og godtagelse av hans bud. Dette er begynnelsen på visdom. Vandre i takknemlighet for ham som har gitt oss livet og enhver god gave.¹³

Det har aldri vært en bedre tid i verdens historie å leve i enn denne. Vi burde alle være svært takknemlige for at vi lever i denne fantastiske tiden med alle de store velsignelsene vi har.¹⁴

Når jeg tenker på alle miraklene som har skjedd i min levetid – mer enn i hele resten av menneskenes historie – blir jeg fylt av ærbødighet og takknemlighet. Jeg tenker på bilen og flyet, på datamaskiner, faksmaskiner, e-post og Internett. Det er så mirakuløst og fantastisk. Jeg tenker på de enorme fremskrittene innen medisin og hygiene… Og samtidig med alt dette har vi hatt gjengivelsen av Jesu Kristi rene evangelium. Dere og jeg tar del i det mirakel og under som denne store sak og dette rike som feier over jorden, er, til velsignelse for mennesker overalt hvor det når. Jeg er så inderlig takknemlig.¹⁵

Vi lever i tidenes fylde. Legg merke til dette uttrykket. Legg merke til ordet fylde. Det betegner alt det gode som har blitt samlet [fra] fortiden og gjengitt til jorden i denne siste evangelieutdeling.

Mitt hjerte er fylt av takksigelse til den allmektige Gud. Gjennom den gave som hans Sønn er, som er denne verdens Gud, har vi blitt så fantastisk velsignet. Jeg tenker på ordene i vår salme: “Tell da Herrens gaver, nevn dem hver især, og det vil forundre deg hvor rik du er” (Salmer, nr. 136).¹⁶

La oss ha takknemlighet i vårt hjerte, og ikke dvele ved de få problemene vi har. La oss heller telle våre velsignelser og med en storartet takknemlig holdning, motivert av stor tro, gå fremad for å bygge opp Guds rike på jorden.¹⁷

La en takknemlig holdning lede og velsigne deres dager og netter. Arbeid med det. Dere vil se at det gir fantastiske resultater.¹⁸

Herren sa: “Derfor, oppløft ditt hjerte og fryd deg, og hold fast ved paktene som du har inngått” [L&p 25:13]. Jeg tror han sier til hver enkelt av oss at vi skal være lykkelige. Evangeliet er fylt av glede. Det gir oss grunn til å glede oss.¹⁹

Glem aldri hvem du er… Du er i sannhet et Guds barn… Han er din evige Fader. Han er glad i deg… Han ønsker at hans sønner og døtre skal være lykkelige. Synd har aldri vært lykke. Overtredelse har aldri vært lykke. Ulydighet har aldri vært lykke. Veien til lykke finnes i vår himmelske Faders plan og i lydighet mot hans elskede Sønn, vår Herre Jesu Kristi bud.²⁰

Uansett hvordan du har gjort ting før, utfordrer jeg deg… til å innrette ditt liv etter evangeliets læresetninger, til å se på denne kirke med kjærlighet og respekt og takknemlighet som opphavet til din tro, til å leve ditt liv som et eksempel på hvordan Jesu Kristi evangelium kan gjøre oss lykkelige.²¹

Bilde

President og søster Hinckley sammen med små barn

Omvendelse er et av evangeliets første prinsipper. Tilgivelse er et tegn på guddommelighet. Det finnes håp for deg. Ditt liv ligger foran deg, og det kan være fullt av glede, selv om det tidligere kan ha vært preget av synd. Dette verk handler om å frelse og hjelpe folk med deres problemer. Dette er hensikten med evangeliet.²²

Jeg møter så mange som stadig klager over byrden av sitt ansvar. Selvfølgelig er presset stort. Det er altfor mye å gjøre. Økonomiske byrder legges til alt dette presset, og med alt dette er vi tilbøyelige til å klage, ofte hjemme, ofte offentlig. Tenk annerledes. Evangeliet er godt nytt. Mennesket er til for å kunne ha glede [se 2 Nephi 2:25]. Vær munter og glad! La denne lykken skinne gjennom i ditt ansikt og din tale gjennom ditt vitnesbyrd. Du kan forvente problemer. Til tider kan du oppleve tragedier. Men gjennom alt dette skinner Herrens oppfordring:

“Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!

Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.

For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.” (Matteus 11:28–30.)

Jeg liker disse ordene av Jenkins Lloyd Jones som jeg sakset fra en spalte i Deseret News for noen år siden. Jeg gir dem videre til dere… Han sa:

“Den som innbiller seg at det er normalt med bare fryd og gammen, kommer til å kaste bort en mengde tid på å løpe omkring og rope at han har blitt ranet.

Det meste slår feil. Som oftest er kjøttet seigt. De fleste barn vokser opp og blir rettferdige mennesker. De fleste gode ekteskap krever en høyere grad av gjensidig toleranse. De fleste jobber er oftere kjedelige enn de er det motsatte …

Livet er som en gammeldags jernbanereise – forsinkelser, sidespor, røk, støv, slagg og slingring, bare leilighetsvis ispedd vakker utsikt og spennende tempo.

Kunsten er å takke Herren for å ha latt deg foreta reisen.” (Deseret News, 12 juni 1973.)

Jeg gjentar, mine brødre og søstre, kunsten er å takke Herren for at han lar dere foreta reisen. Og er det ikke virkelig en fantastisk reise? Nyt den! Le av den! Syng om den! Husk ordene fra forfatteren av Ordspråkene:

“Et glad hjerte gir god legedom, men en motløs ånd tar margen fra benene.” (Ordspråkene 17:22.)²³

La livet preges av munterhet. La det være rikt på glede og lykke, humoristisk sans og evnen til å le av ting som er morsomme.²⁴

Gjennom hele livet skulle dere ha mye moro og latter. Livet er til for å nytes, ikke bare utholdes.²⁵

Jeg står her i dag som en optimist med hensyn til Herrens verk. Jeg kan ikke tro at Gud har opprettet sitt verk på jorden for å la det mislykkes. Jeg kan ikke tro at det blir svakere. Jeg vet at det blir sterkere… Jeg har en enkel og høytidelig tro på at det rette vil seire og at sannheten vil vinne frem.²⁶

Historien om Kaleb og Josva og de andre speiderne i Israel har alltid fascinert meg. Moses førte Israels barn ut i ørkenen. I det andre året av deres vandring valgte han en representant fra hver av de tolv stammene for å utspeide Kana’ans land og komme tilbake med en rapport om dets ressurser og innbyggere. Kaleb representerte Juda stamme, og Josva Efraims stamme. De tolv gikk inn i Kana’ans land. De oppdaget at det var fruktbart. De var borte i førti dager. De hadde med seg tilbake noen av “de første [modne] druene” som bevis på landets produksjonsevne (4 Mosebok 13:20).

De kom frem for Moses og Aron og hele forsamlingen av Israels barn, og de sa om Kana’ans land: “Det flyter virkelig med melk og honning, og her er dets frukt” (v. 27).

Men ti av speiderne ble offer for sin egen tvil og frykt. De ga en negativ rapport om kana’aneernes antall og alder. De konkluderte med at “[de] er sterkere enn [oss]” (v. 31). De sa at de var som gresshopper sammenlignet med kjempene de hadde sett i landet. De ble offer for sin egen redsel.

Josva og Kaleb sto frem for folket og sa: “Det landet som vi drog igjennom for å utspeide, er et overmåte godt land.

Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette landet og gir det til oss – et land som flyter med melk og honning.

Sett dere bare ikke opp mot Herren! Og vær ikke redd for folket i dette landet, for vi skal fortære dem som brød! Deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss. Vær ikke redd for dem” (14:7–9).

Men folket var mer villige til å tro på de ti tvilerne enn til å tro på Kaleb og Josva.

Det var da Herren erklærte at Israels barn skulle vandre i ørkenen i førti år til deres generasjon som hadde vandret i tvil og frykt, skulle forgå. Skriftene forteller oss at “disse menn, som hadde talt ille om landet, [ble] slått ned for Herrens åsyn og døde.

Bare Josva… og Kaleb… ble i live av de menn som var gått av sted for å utspeide landet” (v. 37–38). De var de eneste av den gruppen som overlevde gjennom de 40 årene med vandring, og som fikk privilegiet å komme inn i det lovede land som de hadde avlagt en positiv rapport om.

Vi ser noen rundt oss som er likegyldige med hensyn til dette verkets fremtid, som er apatiske, som snakker om begrensninger, som uttrykker frykt, som bruker tiden til å grave frem og skrive om det de anser for å være svakheter som egentlig er uten betydning. Når de er i tvil med hensyn til dets fortid, mangler de perspektiv på dets fremtid.

Det ble godt uttrykt i fordums tid: “Uten åpenbaring blir folket tøylesløst” (Ordspråkene 29:18). Det finnes ingen plass i dette verk for dem som bare tror på undergangens og tungsinnets evangelium. Evangeliet er godt nytt. Det er et budskap om seier. Det er en sak som burde omfavnes med entusiasme.

Herren har aldri sagt at det ikke ville være vanskeligheter. Vårt folk har opplevd lidelser av alle slag når de som har motarbeidet dette verk, har kommet over dem. Men troen har skint gjennom alle deres sorger. Dette verk har konsekvent gått fremover, og har aldri tatt et skritt bakover siden starten …

Dette er Den allmektiges verk. Om vi som enkeltindivider skal gå fremover, avhenger av oss. Men Kirken vil aldri unnlate å bevege seg fremover …

Da Herren tok Moses til seg, sa han til Josva: “Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore” (Josva 1:9). Dette er hans verk. Glem aldri det. Ta imot det med begeistring og kjærlighet.²⁷

Det er en lei tendens i vår verden i dag til at folk rakker ned på hverandre. Har du tenkt over at det ikke skal mye hjernekraft til å komme med bemerkninger som kan såre en annen? Prøv det motsatte av det. Prøv å dele ut komplimenter …

Det finnes også i vårt samfunn en lei tendens blant mange av oss til å fornedre oss selv. Vi kan synes at andre virker sikre på seg selv, men faktum er at de fleste av oss opplever følelser av mindreverd. Det viktigste er å ikke snakke med deg selv om det… Det viktigste er å gjøre det beste ut av det vi har.

Ikke kast bort tiden med å synes synd på deg selv. Ikke fornedre deg selv. Glem aldri at du er et Guds barn. Du har en guddommelig fødselsrett. Noe av Guds natur finnes i deg.²⁸

Vi synger “Jeg er Guds kjære barn” (Salmer, nr. 187). Det er ikke bare diktning, et poetisk påfunn – det er den levende sannhet. Det finnes noe guddommelig i hver og en av oss som trenger å utvikles, som trenger å komme til overflaten, som må finne uttrykk. Dere fedre og mødre, lær barna deres at de i svært bokstavelig forstand er sønner og døtre av Gud. Det finnes ingen større sannhet i hele verden enn denne – tenk at vi har noe guddommelig i oss.²⁹

Ha tro på deg selv. Tro på din evne til å gjøre store og gode ting. Tro at intet fjell er så høyt at du ikke kan bestige det. Tro at intet uvær er så voldsomt at du ikke kan tåle det… Du er et barn av Gud med ubegrensede evner.³⁰

Stå litt rakere, rag litt høyere, vær litt bedre. Gjør en ekstra innsats. Du vil bli lykkeligere. Du vil kjenne en ny tilfredsstillelse, en ny glede i ditt hjerte.³¹

Selvfølgelig vil det være noen problemer underveis. Det vil være vanskeligheter å overvinne. Men de vil ikke vare evig. [Gud] vil ikke svikte deg …

Fokuser på det positive. Vær klar over at han våker over deg, at han hører dine bønner og vil besvare dem, at han elsker deg og vil vise sin kjærlighet.³²

Det finnes så mye godt og anstendig og vakkert å bygge videre på. Vi har del i Jesu Kristi evangelium. Evangelium betyr “godt nytt”! Herrens budskap handler om håp og frelse! Herrens røst er et gledesbud! Herrens verk er fantastisk!

I en mørk og vanskelig stund sa Herren til dem han elsket: “La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke.” (Johannes 14:27.)

Disse gode og optimistiske ordene er et fyrtårn for hver enkelt av oss. Vi kan virkelig sette vår lit til ham. For han og hans løfter vil aldri svikte.³³

• Tenk på president Hinckleys råd om å “grave dypere” etter det gode og å “utvikle en gledesfylt og optimistisk innstilling” (del 1). Hvorfor trenger vi dette rådet i dag? Hvordan kan vi utvikle en glad og munter innstilling?

• President Hinckley sa at “fantastiske resultater” kommer når vi lar “en takknemlig holdning lede [oss]” (del 2). Hvorfor tror du disse “fantastiske resultatene” kommer? Hvordan blir du velsignet når du har en takknemlig holdning?

• Hva synes du om analogien om at livet er “som en gammeldags jernbanereise”? (Se del 3.) Hvordan påvirker evangeliets gode nyheter din innstilling til denne reisen?

• Hvordan tror du historien om Kaleb og Josva angår vårt liv? (Se del 4.) Hvilke eksempler har du sett på at noen omfavner evangeliet med entusiasme? Hvordan kan vi gjenvinne vår optimisme når vi blir motløse? Hvilke erfaringer har styrket din optimisme med hensyn til Herrens verk?

• Hvorfor tror du det er en tendens til å fornedre andre og oss selv? Hvordan kan vi få bukt med denne tendensen? Hva kan vi gjøre som enkeltpersoner og familier, for å hjelpe andre å “stå litt rakere” og “rage litt høyere”? (Se del 5.)

Johannes 16:33; Filipperne 4:13; Mosiah 2:41; Alma 34:38; Ether 12:4; L&p 19:38–39; 128:19–23

“Å gjøre det du har lært, vil gi ytterligere og varig forståelse. (Se Johannes 7:17)” (Forkynn mitt evangelium [2004], 19). Tenk over hvordan du kan anvende evangeliets læresetninger hjemme, på jobb og i dine ansvarsoppgaver i Kirken.