Kapittel 8

Vi ser hen til Kristus

“Vi tror på Kristus. Vi underviser om Kristus. Vi ser hen til Kristus. Han er vår Forløser, vår Herre og vår Frelser.”

Fra Gordon B. Hinckleys liv

På generalkonferansen i april 1975 fortalte eldste Gordon B. Hinckley, som da var medlem av De tolv apostlers quorum, følgende:

“Vi hadde nylig et åpent hus i [Mesa] Arizona tempel. Etter en totalrenovering av den bygningen, fikk nesten en kvart million mennesker se det vakre interiøret. På den første dagen av åpningen var ledere fra andre religioner invitert som spesielle gjester, og hundrevis kom. Det var mitt privilegium å tale til dem og svare på deres spørsmål etter at de hadde fått omvisning. Jeg fortalte dem at vi med glede ville besvare ethvert spørsmål de måtte ha. Mange ble stilt. Blant dem var ett fra en prest i en protestantisk kirke.

Han sa: ‘Jeg har vært overalt i denne bygningen, dette templet som på utsiden bærer Jesu Kristi navn, men jeg har ikke noe sted sett noe kors, symbolet på kristendommen. Jeg har lagt merke til deres møtehus andre steder, og heller ikke der finnes det noe kors. Hvordan kan det ha seg når dere hevder å tro på Jesus Kristus?’

Jeg svarte: ‘Jeg ønsker ikke å støte noen av mine kristne brødre som bruker korset på tårnene til sine katedraler og på altrene i sine kirkebygg, som bærer det på sin drakt og trykker det på sine bøker og annen litteratur. Men for oss er korset symbolet på den døende Kristus, mens vårt budskap er en høytidelig erklæring om den levende Kristus.’

Han spurte så: ‘Hvis dere ikke bruker korset, hva er da deres religions symbol?’

Jeg svarte at vårt folks livsførsel må bli det eneste meningsfylte uttrykk for vår tro og derfor faktisk symbolet på vår gudsdyrkelse …

Intet merke, intet kunstverk, ingen symbolsk form kan til fulle uttrykke herligheten og underet ved den levende Kristus. Han fortalte oss hva symbolet skulle være da han sa: ‘Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.’ (Johannes 14:15.)

Som hans disipler kan vi ikke gjøre noe nedrig eller tarvelig eller uvennlig uten å skade hans bilde. Heller ikke kan vi gjøre en god og vennlig og generøs gjerning uten å forherlige symbolet på ham hvis navn vi har påtatt oss.

Derfor må vår livsførsel bli et meningsfullt uttrykk, et symbol på den erklæring vi gir i vårt vitnesbyrd om den levende Kristus, den levende Guds evige Sønn.

Så enkelt er det, mine brødre og søstre, og så dyptgripende, og vi skulle aldri glemme det.”¹

“Helt grunnleggende for vår tro er vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus som Guds Sønn… Han er hovedhjørnestenen i den kirken som bærer hans navn.”

Gordon B. Hinckleys læresetninger

Jesus Kristus er den levende Sønn av den levende Gud.

Helt grunnleggende for vår tro er vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus som Guds Sønn… Han er hovedhjørnestenen i den kirken som bærer hans navn.²

Vi tror på Kristus. Vi underviser om Kristus. Vi ser hen til Kristus. Han er vår Forløser, vår Herre og vår Frelser.³

Hans jordiske virke

Han som var Guds Sønn, den enbårne Sønn, forlot sin Faders celestiale kongebolig for å komme til jorden. Da han ble født, sang engler, og vismenn kom for å gi gaver. Han vokste som andre gutter i Nasaret i Galilea. Der “gikk [han] frem i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker” (Lukas 2:52).

Sammen med Maria og Josef besøkte han Jerusalem da han var 12. På hjemveien oppdaget de at han var borte. De dro tilbake til Jerusalem og fant ham i templet, der han samtalte med lærde menn. Da Maria irettesatte ham for at han ikke var sammen med dem, svarte han: “Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?” (Lukas 2:49). Hans ord var et forvarsel om hans fremtidige virke.

Dette virke begynte da han ble døpt i elven Jordan av sin fetter Johannes. Da han kom opp av vannet, steg Den hellige ånd ned som en due over ham, og man hørte hans Faders røst si: “Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag” (Matteus 3:17). Denne erklæringen ble bekreftelsen på hans guddommelighet.

Han fastet i 40 dager og ble fristet av djevelen, som søkte å frata ham oppgaven Gud hadde gitt ham. På motstanderens innbydelse svarte han: “Du skal ikke friste Herren din Gud” (Matteus 4:7), og erklærte på nytt ved det at han var Guds Sønn.

Han vandret på Palestinas støvete veier. Han hadde ikke noe hjem han kunne kalle sitt eget, ikke noe sted å hvile sitt hode. Hans budskap var fredens evangelium. Hans læresetninger fortalte om storsinn og kjærlighet. “Vil noen føre sak mot deg for å ta din kjortel, så la ham også få kappen” (Matteus 5:40).

Han underviste ved lignelser. Han utførte mirakler som ingen andre har utført hverken før eller siden. Han helbredet folk som hadde vært syke lenge. Han fikk blinde til å se, døve til å høre, vanføre til å gå. Han oppreiste døde, og de levde igjen og kunne prise ham. Sannelig, ingen hadde gjort noe slikt før.

Noen få fulgte ham, men de fleste hatet ham. Han omtalte de skriftlærde og fariseerne som hyklere og kalkede graver. De la opp råd mot ham. Han drev pengevekslerne ut av Herrens hus. De sluttet seg utvilsomt til dem som planla å gjøre ende på ham. Men han lot seg ikke skremme. Han “gikk omkring og gjorde vel” (Apostlenes gjerninger 10:38).

Var ikke alt dette nok til å gjøre minnet om ham udødelig? Var det ikke nok til å plassere hans navn blant, og til og med over, de store menn som har vandret på jorden, og som har blitt husket for det de sa eller gjorde? Han ville sannelig ha blitt regnet blant alle tiders store profeter.

Men alt dette var ikke nok for Den allmektiges Sønn. Det var bare innledningen til større ting som skulle skje. Det skjedde på en eiendommelig og forferdelig måte.⁴

Arrestasjon, korsfestelse og død

Han ble forrådt, arrestert, dømt til døden, til å dø under fryktelige lidelser på korset. Hans levende legeme ble naglet til et trekors. I usigelig smerte ebbet hans liv langsomt ut. Mens han ennå pustet, ropte han ut: “Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør” (Lukas 23:34).

Jorden skalv da han utåndet. Høvedsmannen som hadde sett det hele, sa høytidelig: “I sannhet, dette var Guds Sønn” (Matteus 27:54).

De som elsket ham, tok hans legeme ned fra korset. De kledde det og la det i en ny grav …

Hans venner må ha grått. Apostlene som han elsket og som han hadde kalt til vitner om at han var Guds Sønn, gråt. Kvinnene som elsket ham, gråt. Ingen hadde forstått det han sa om å oppstå på den tredje dag. Hvordan kunne de forstå det? Dette hadde aldri skjedd før. Det var fullstendig ukjent. Det var utrolig, selv for dem.

De må ha følt en fryktelig motløshet, håpløshet og kval ved tanken på at døden hadde tatt deres Herre fra dem.⁵

Oppstandelsen

Men det var ikke slutten. Om morgenen den tredje dag gikk Maria Magdalena og den andre Maria tilbake til graven. Til deres store forundring var stenen trillet bort og graven var åpen. De kikket inn i den. To personer i hvitt satt ved hver ende av gravstedet. En engel viste seg for dem og sa: “Hvorfor søker dere den levende blant de døde?

Han er ikke her, han er oppstått! Kom i hu hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,

da han sa: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og oppstå på den tredje dag” (Lukas 24:5–7).

Disse enkle ordene – “Han er ikke her, han er oppstått” – har blitt de mest gjennomgripende ord i all litteratur. Det er erklæringen fra den tomme graven. Det er oppfyllelsen av alt han hadde sagt om å oppstå igjen. Det er det triumferende svaret på spørsmålet som alle menn, kvinner og barn som noen gang har blitt født på jorden, står overfor.

“Hans budskap var fredens evangelium. Hans læresetninger fortalte om storsinn og kjærlighet.”

Den oppstandne Herren snakket til Maria, og hun svarte. Han var ikke et gjenferd. Dette var ingen innbilning. Han var virkelig, like virkelig som han hadde vært i jordelivet. Han lot henne ikke røre ved seg. Han hadde ennå ikke faret opp til sin Fader i himmelen. Det skulle han snart gjøre. For en gjenforening det må ha vært, å bli omfavnet av Faderen som elsket ham og som også må ha grått for ham mens han led.

Han skulle vise seg for to menn på veien til Emmaus. Han skulle snakke med dem og spise sammen med dem. Han skulle møte sine apostler bak låste dører og undervise dem. Tomas var ikke der den første gangen. Den andre gangen ba Herren ham kjenne på hendene og siden hans. I største forundring utbrøt han: “Min Herre og min Gud” (Johannes 20:28). Ved en [annen] anledning talte han til 500 …

Og det finnes enda et vitnesbyrd. Mormons bok, denne ledsageren til Bibelen, vitner om at han viste seg, ikke bare for folk i den gamle verden, men også for folk i den nye. For hadde han ikke en gang sagt: “Jeg har andre får som ikke er av denne hjord. Også dem må jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde”? (Johannes 10:16).

For folk på denne halvkule viste han seg etter oppstandelsen. Da han kom ned gjennom himmelens skyer, hørtes igjen Gud, den evige Faders røst, og den høytidelige erklæring: “Se, min elskede Sønn, i hvem jeg har velbehag, i hvem jeg har herliggjort mitt navn, hør ham” (3 Nephi 11:7) …

Og hvis alt dette ikke skulle være nok, har vi vitnesbyrdet, fast, sikkert og utvetydig, fra den store profet i denne evangelieutdeling, Joseph Smith. Som ung gutt gikk han ut i skogen og ba om lys og forståelse. To personer viste seg for ham, hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, og sto over ham i luften. En av dem talte til ham, kalte ham ved navn og sa, idet han pekte på den andre: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!” [Joseph Smith – Historie 1:17].

Den samme Joseph sa ved en senere anledning: “Vi så Sønnens herlighet ved Faderens høyre hånd og mottok av hans fylde…

Og nå, etter de mange vitnesbyrd som er gitt om ham, er dette vitnesbyrd som vi gir om ham, det siste av dem alle: At han lever!” (L&p 76:20, 22).⁶

Til alle som tviler, gjentar jeg ordene som ble uttalt til Tomas da han kjente på sårene i Herrens hender: “Vær ikke vantro, men troende” [Johannes 20:27]. Tro på Jesus Kristus, Guds Sønn, den største person i tid og evighet. Tro at hans uforlignelige liv strekker seg tilbake til før verden ble dannet. Tro at han var Skaperen av den jord som vi bor på. Tro at han var Det gamle testamentes Jehova, at han var Det nye testamentes Messias, at han døde og oppsto, at han besøkte de vestlige kontinenter og underviste folket her, at han innledet denne siste evangelieutdeling, og at han lever, den levende Guds levende Sønn, vår Frelser og Forløser.⁷

Hver enkelt av oss kan vite at Jesus Kristus er Guds Sønn og verdens Forløser, som oppsto fra graven.

Det foregår en… kamp om menneskenes tro, men linjene er ikke alltid… klart trukket, for selv blant kristendommens styrker finnes det dem som ønsker å ødelegge Kristi guddommelighet, i hvis navn de uttaler seg. Man kunne sett bort fra dem om de ikke var så forførende, om deres innflytelse ikke var så vidtrekkende, om deres resonnement ikke var så underfundig…

Store skarer vil samles på tusen åser for å se påskemorgen gry og få en påminnelse om historien om Kristus, hvis oppstandelse de vil markere. På språk som er både vakkert og håpefullt, vil forkynnere fra mange trosretninger fortelle historien om den tomme graven. Til dem – og til dere – stiller jeg dette spørsmålet: “Tror dere virkelig på det?”

Tror dere virkelig at Jesus var Guds Sønn, i bokstavelig forstand Faderens avkom?

Tror dere at Gud, den evige Faders røst, ble hørt over elven Jordan, da han erklærte: “Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag”? (Matteus 3:17.)

Tror dere at den samme Jesus var den som utførte mirakler, helbredet syke, styrket de skrøpelige og ga de døde liv?

Tror dere at han etter sin død på Golgata og sin begravelse i Josefs grav, kom frem i live den tredje dagen?

Tror dere virkelig at han fremdeles lever – virkelig, livskraftig og personlig – og at han vil komme igjen slik englene lovet ved hans himmelfart?

Tror dere virkelig disse tingene? Hvis dere gjør det, tilhører dere en krympende gruppe av de bokstavtro som filosofer i stadig større grad flirer av, som stadig oftere blir latterliggjort av enkelte lærere, og som i stadig større grad blir betraktet som “utenfor” av en voksende klikk av religionsledere og innflytelsesrike teologer…

I disse intellektuelles øyne er dette myter – Jesu fødsel som Guds Sønn, som englene sang om ved Betlehems stad, som utførte mirakler, som helbredet syke og oppreiste døde, den Kristus som oppsto fra graven, som fór opp til himmelen, og som har lovet å komme tilbake.

Disse teologene i vår tid avkler ham hans guddommelighet, og lurer på hvorfor menneskene ikke tilber ham.

Den oppstandne Frelser gikk sammen med to menn på veien til Emmaus.

Disse finurlige religionsforskerne har fratatt Jesus guddommelighetens kappe og står bare igjen med en mann. De har forsøkt å tilpasse ham til sin egen snevre tenkning. De har frarøvet ham hans egenskap som Guds Sønn og fratatt verden dens rettmessige konge …

Jeg bærer mitt høytidelige vitnesbyrd om at Gud ikke er død, unntatt når man ser ham med en livløs tolkning …

Det trengs noe mer enn en rimelig overbevisning. Det er nødvendig å forstå hans unike og uforlignelige stilling som den guddommelige Forløser, og å føle entusiasme for ham og hans budskap som Guds Sønn.

Denne forståelsen og denne entusiasmen er tilgjengelig for alle som vil betale prisen. De er ikke uforenlige med høyere utdannelse, men de vil ikke komme bare ved å lese filosofi. Nei, de kommer gjennom en enklere prosess. Det som er av Gud, kan bare forstås ved Guds ånd. (1 Korinterbrev 2:11.) Dette erklærer det åpenbarte ord.

Forståelse og entusiasme for Herren oppnås ved å følge enkle regler… Jeg vil foreslå tre grunnleggende prinsipper, som er gjentatt til de nesten har blitt forslitt, men likevel er helt avgjørende å anvende, og gir gode resultater …

Det første er å lese – å lese Herrens ord… Les for eksempel Johannesevangeliet fra begynnelse til slutt. La Herren selv tale til deg, og hans ord vil komme med en fredelig overbevisning som vil gjøre kritikernes ord meningsløse. Les også den nye verdens testamente, Mormons bok, frembragt som et vitne om “at Jesus er Kristus, den evige Gud, som åpenbarer seg for alle nasjoner”. (Tittelsiden til Mormons bok.)

Det neste er å utføre tjeneste – å bidra til Herrens verk… Kristi sak trenger ikke din tvil. Den trenger din styrke og din tid og dine talenter, og når du utøver disse i tjeneste, vil din tro vokse, og din tvil vil avta …

Det tredje er å be. Snakk med din evige Fader i hans elskede Sønns navn. “Se,” sier han, “jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.” (Johannes åpenbaring 3:20.)

Dette er hans oppfordring, og løftet er sikkert. Det er lite sannsynlig at du vil høre stemmer fra himmelen, men det vil komme en himmelsendt visshet, fredelig og sikker …

Gjennom all den forvirring som filosofi, såkalt høyere kritikk og negativ teologi skaper, vil det skinne gjennom et vitnesbyrd fra Den hellige ånd om at Jesus i sannhet er Guds Sønn, født i kjødet, verdens Forløser som sto opp fra graven, Herren som skal komme for å regjere som kongenes Konge. Dette kan du selv få vite. Det er din plikt å finne det ut.⁸

Vi må stadig spørre oss selv: “Hva skal vi gjøre med Jesus, som kalles Messias?”

Jeg stiller på nytt spørsmålet som ble stilt av Pilatus for to tusen år siden: “Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?” (Matteus 27:22.) Vi trenger virkelig stadig å spørre oss selv: Hva skal vi gjøre med Jesus, som kalles Messias? Hva skal vi gjøre med hans læresetninger, og hvordan kan vi gjøre dem til en uadskillelig del av vårt liv? …

“Se der Guds lam, som bærer verdens synd!” (Johannes 1:29.) Hvor fattige vi ville være uten innflytelsen av hans læresetninger og hans makeløse eksempel. Lærdommene om å vende det andre kinnet til, om å gå en ekstra mil, om den fortapte sønns hjemkomst og en rekke andre uforlignelige læresetninger, har bestått tidens tann og blitt en katalysator for å bringe godhet og barmhjertighet ut av mye av menneskenes umenneskelighet mot mennesker.

Brutaliteten råder der Kristus forvises. Godhet og overbærenhet råder der Kristus anerkjennes og hans lære blir fulgt.

Hva skal vi så gjøre med Jesus, som kalles Messias? “Han har sagt deg, menneske, hva som er godt. Og hva krever Herren av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?” (Mika 6:8.)

“Derfor sier jeg dere at dere skulle tilgi hverandre, for den som ikke tilgir sin bror hans overtredelser, står fordømt for Herren, for på ham hviler en større synd.” (L&p 64:9.) …

Hva skal vi så gjøre med Jesus, som kalles Messias? “For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.” (Matteus 25:35-36)…

Hva skal vi gjøre med Jesus, som kalles Messias?

Lære av ham. Granske Skriftene fordi det er de som vitner om ham. Tenke på det mirakel som hans liv og misjon er. Prøve litt hardere å følge hans eksempel og etterleve hans læresetninger.⁹

Vi ser hen til Jesus Kristus som vår frelses klippe, vår styrke, vår trøst og vår tros midtpunkt.

Vi vet ikke hva som ligger foran oss. Vi vet ikke hva de kommende dager vil bringe. Vi lever i en verden med usikkerhet. Noen vil utrette noe stort. Andre vil bli skuffet. Noen vil oppleve mye fryd og glede, god helse og et godt liv. Andre igjen, kanskje sykdom og dyp sorg. Vi vet ikke. Men én ting vet vi. I likhet med polarstjernen på himmelen, uansett hva fremtiden bringer, står verdens Forløser der, Guds Sønn, støtt og sikkert som et ankerfeste for vårt udødelige liv. Han er vår frelses klippe, vår styrke, vår trøst, selve fokuset for vår tro.

Vi ser hen til ham i solskinn og mørke, og han er der for å oppmuntre oss og smile til oss.¹⁰

Han lever, min Forløser kjær,
han er Guds egen Sønn, min bror,
som seiret over sorg og død,
min konge, leder, Herre stor.

Min troens klippe lever enn,
det store håp for folk på jord,
et fyrtårn for en bedre vei,
gir lys til alle ved sitt ord.

Å, gi meg nå din gode Ånd,
den fred som kommer kun fra deg,
den tro jeg trenger for å gå
til deg på evighetens vei.11

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Gjennomgå president Hinckleys vitnesbyrd i del 1, og ta deg tid til å tenke over ditt eget vitnesbyrd om Jesus Kristus. Hvorfor er du takknemlig for Frelserens tjenestegjerning og forsoning? Hvilke beretninger og læresetninger fra Frelserens liv har spesiell betydning for deg?
Tenk over hvert av spørsmålene i del 2. Hvordan påvirker svarene din hverdag? I samme del kan du gjennomgå president Hinckleys tre “enkle regler” for å kunne forstå “det som er av Gud”. Hvordan har disse prinsippene hjulpet deg å få større åndelig forståelse?
President Hinckley spurte gjentatte ganger: “Hva skal vi gjøre med Jesus, som kalles Messias?” (del 3). Hva kan vi lære av svarene hans? Tenk over hvordan du vil svare på dette spørsmålet. Hvordan ville livet ditt ha vært annerledes om du ikke kjente til Frelserens læresetninger og eksempel?
President Hinckley understreket at Jesus Kristus er vårt anker i en verden full av usikkerhet (se del 4). Når har du følt Frelserens styrke og trøst i en vanskelig situasjon? Tenk på hver linje av president Hinckleys salme i del 4. På hvilke måter er Kristus “det store håp”? Hvordan er han vårt “fyrtårn for en bedre vei”?

Aktuelle skriftsteder

Lukas 24:36–39; Johannes 1:1–14; Apostlenes gjerninger 4:10–12; 2 Nephi 2:8; 25:26; Alma 5:48; L&p 110:3–4

Studiehjelpemidler

“Planlegg studieaktiviteter som vil bygge opp din tro på Frelseren” (Forkynn mitt evangelium [2004], 22). Mens du studerer, kan du for eksempel tenke over spørsmål som de følgende: Hvordan kan disse læresetningene hjelpe meg å øke min forståelse av Jesu Kristi forsoning? Hvordan kan disse læresetningene hjelpe meg å bli mer lik Frelseren?