Guds kjærlighet

Fordi Guds kjærlighet er altomfattende, omtaler noen den som “ubetinget”, og i sitt sinn kan de anta at dette betyr at Guds velsignelser er “ubetinget”, og at frelse er “ubetinget”. Det er de ikke. Noen vil si: “Frelseren elsker meg akkurat som jeg er,” og det er absolutt sant. Men han kan ikke ta noen av oss inn i sitt rike akkurat som vi er, “for intet urent kan bo der eller i hans nærhet.”⁷ Våre synder må først bli tatt hånd om.

Professor Hugh Nibley sa en gang at Guds rike ikke kan bestå hvis det tillater selv den minste synd. “Den minste lille fordervelse betyr at den andre verdenen hverken ville være uforgjengelig eller evig. Den minste lille feil i en bygning, institusjon, kodeks eller karakter vil uunngåelig bli skjebnesvanger i evighetens lange løp.”⁸ Guds bud er “strenge”⁹ fordi hans rike og dets borgere bare kan bestå hvis de konsekvent og uten unntak forkaster det onde og velger det gode.¹⁰

Eldste Jeffrey R. Holland sa: “Jesus forsto helt klart det mange i vår moderne kultur synes å glemme: at det er en avgjørende forskjell mellom befalingen om å tilgi synd (som han hadde en uendelig evne til å gjøre), og advarselen mot å tolerere den (som han aldri gjorde en eneste gang).”¹¹

Til tross for våre nåværende ufullkommenheter kan vi likevel håpe å oppnå “en anseelse og plass”¹² i hans Kirke og i den celestiale verden. Etter å ha gjort det klart at han ikke kan unnskylde eller ignorere synd, forsikrer Herren oss:

“Ikke desto mindre skal den som omvender seg og følger Herrens bud, bli tilgitt.”¹³

“Ja, og så ofte som mitt folk omvender seg, vil jeg tilgi dem deres overtredelser mot meg.”¹⁴

Omvendelse og guddommelig nåde løser dilemmaet:

“Husk også de ord som Amulek talte til Zeezrom i byen Ammonihah, for han sa til ham at Herren visselig skulle komme og forløse sitt folk, men at han ikke skulle komme og forløse dem i deres synder, men for å forløse dem fra deres synder.

Og Faderen har gitt ham makt til å forløse dem fra deres synder på betingelse av omvendelse, derfor har han sendt sine engler for å forkynne budskapet om de betingelser for omvendelse som bringer mennesker til Forløserens kraft så deres sjeler kan bli frelst.”¹⁵

Med omvendelsens betingelser kan Herren vise barmhjertighet uten å frarøve rettferdigheten, og “Gud opphører ikke å være Gud”.¹⁶

Verdens måte, som dere vet, er antikrist, eller “alt annet enn Kristus”. Vår tid er en reprise av Mormons boks historie der karismatiske personer søker urettferdig herredømme over andre, feirer seksuell frigjorthet og fremmer stadig større rikdom som hensikten med vår eksistens. Deres filosofier “[rettferdiggjør] deg om du begår en liten synd”,¹⁷ eller til og med store synder, men ingen kan tilby forløsning. Den kommer bare ved Lammets blod. Det beste den folkemengden som fremmer “alt annet enn Kristus” eller “alt annet enn omvendelse” kan tilby, er den grunnløse påstanden om at synd ikke finnes, eller hvis den finnes, har den til syvende og sist ingen konsekvenser. Jeg kan ikke se at disse argumentene vil få noe gyldighet ved den endelige dom.¹⁸

Vi trenger ikke å forsøke det umulige med å prøve å bortforklare våre synder. Og på den annen side trenger vi ikke å forsøke det umulige med å viske ut syndens virkninger ved egen fortjeneste alene. Vår religion er ikke en bortforklaringens eller perfeksjonismens religion, men en forløsningens religion – forløsning gjennom Jesus Kristus. Hvis vi er blant de angrende, blir våre synder naglet til hans kors ved hans forsoning, og “ved hans sår har vi fått legedom”.¹⁹

Jeg har lenge vært imponert over, og har også følt, Guds profeters kjærlighet i sine advarsler mot synd. De er ikke motivert av et ønske om å fordømme. Deres sanne ønske gjenspeiler Guds kjærlighet. Det er faktisk Guds kjærlighet. De har kjærlighet til dem de blir sendt til, hvem de enn måtte være og hva de enn måtte være. På samme måte som Herren, ønsker ikke hans tjenere at noen skal lide de smerter som kommer ved synd og dårlige valg.²⁰

Alma ble sendt for å forkynne budskapet om omvendelse og forløsning til et hatfylt folk som var villig til å forfølge, torturere og til og med drepe kristne troende, herunder Alma selv. Likevel var han glad i dem og ønsket deres frelse. Etter å ha erklært Kristi forsoning til Ammonihahs folk, ba Alma innstendig: “Og nå, mine brødre, ønsker jeg fra dypet av mitt hjerte – ja, med så stor engstelse at det volder meg smerte, – at dere vil lytte til mine ord og legge bort deres synder … så dere kan bli løftet opp på den siste dag og gå inn til [Guds] hvile.”²¹

Med president Russell M. Nelsons ord: “Det er nettopp fordi vi virkelig bryr oss om alle Guds barn at vi forkynner hans sannhet.”²²

Faderens og Sønnens kjærlighet gis vederlagsfritt, men innbefatter også håp og forventninger. Igjen siterer jeg president Nelson: “Guds lover er helt og holdent motivert av hans uendelige kjærlighet til oss og hans ønske om at vi skal bli alt det vi kan bli.”²³

Fordi de elsker deg, vil de ikke å la deg forbli “akkurat som du er”. Fordi de elsker deg, vil de at du skal ha glede og at du skal lykkes. Fordi de elsker deg, vil de at du skal omvende deg fordi det er veien til lykke. Men det er ditt valg – de respekterer din handlefrihet. Du må velge å elske dem, tjene dem og holde deres bud. Da kan de velsigne deg i større grad så vel som å elske deg.

Deres viktigste forventning til oss er at vi også viser kjærlighet. “Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.”²⁴ Som Johannes skrev: “Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.”²⁵

Tidligere Primærs generalpresident Joy D. Jones mintes at som ungt par ble hun og hennes mann kalt til å besøke og yte omsorgstjeneste til en familie som ikke hadde vært i kirken på mange år. Det ble umiddelbart klart i deres første besøk at de ikke var ønsket. Etter frustrasjonen over flere mislykkede forsøk, og etter mye oppriktig bønn og overveielse, fikk bror og søster Jones et svar på hvorfor de utførte sin tjeneste i dette verset fra Lære og pakter: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte av all din makt, sinn og styrke, og i Jesu Kristi navn skal du tjene ham.”²⁶ Søster Jones sa:

“Vi strevde oppriktig med å yte tjeneste til denne familien og til vår biskop, men vi måtte spørre oss selv om vi virkelig gjorde det av kjærlighet til Herren …

Vi begynte å se frem til våre besøk hos denne kjære familien på grunn av vår kjærlighet til Herren [se 1 Nephi 11:22]. Vi gjorde det for Ham. Han gjorde slik at strevet ikke var noe strev lenger. Etter mange måneder der vi hadde stått på trappen, begynte familien å slippe oss inn. Etter hvert holdt vi regelmessig bønn og hadde fine samtaler om evangeliet sammen. Et langvarig vennskap utviklet seg. Vi tilbad og elsket Ham ved å vise kjærlighet til hans barn.”²⁷

Når vi erkjenner at Gud elsker oss fullkomment, kan vi alle spørre oss selv: “Hvor høyt elsker jeg Gud? Kan han stole på min kjærlighet slik jeg stoler på hans?” Ville det ikke være et verdig mål å leve slik at Gud kan elske oss ikke bare til tross for våre feiltrinn, men også på grunn av det vi er i ferd med å bli? Tenk hvis han kunne si om deg og meg som han sa om for eksempel Hyrum Smith: “Jeg, Herren, elsker ham på grunn av hans hjertes oppriktighet.”²⁸ La oss huske Johannes’ vennlige formaning: “For dette er kjærligheten til Gud at vi holder fast på hans bud. Og hans bud er ikke tunge.”²⁹

Hans bud er virkelig ikke tunge – de er akkurat det motsatte. De viser veien til helbredelse, lykke, fred og glede. Vår Fader og vår Forløser har velsignet oss med bud, og når vi adlyder deres bud, føler vi deres fullkomne kjærlighet mer fullstendig og mer dyptgripende.³⁰

Her er løsningen på vår tids uopphørlige krangler og stridigheter – Guds kjærlighet. I gullalderen i Mormons boks historie, etter Frelserens tjenestegjerning, rapporteres det at “det ikke var noen stridigheter i landet på grunn av Guds kjærlighet som bodde i menneskenes hjerter.”³¹ Når vi streber fremover mot Sion, husk løftet i Johannes’ åpenbaring: “Salige er de som vasker sine kapper, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i [den hellige] byen.”³²