Er det da ingen balsam i Gilead?

Kort tid etter misjonen min, da jeg var student ved Brigham Young University, fikk jeg en telefon fra pappa. Han fortalte meg at han hadde fått diagnosen kreft i bukspyttkjertelen, og at selv om sjansene for å overleve ikke var gode, var han fast bestemt på å bli helbredet og vende tilbake til sine normale aktiviteter. Denne telefonsamtalen var et tankevekkende øyeblikk for meg. Pappa hadde vært min biskop, min venn og min veileder. Da min mor, mine søsken og jeg tenkte på fremtiden, virket den dyster. Min yngre bror Dave, som var på misjon i New York, deltok derfra i disse vanskelige familiehendelsene.

Legene foreslo operasjoner for å prøve å begrense spredningen av kreften. Familien vår fastet oppriktig og ba om et mirakel. Jeg følte at vi hadde tilstrekkelig tro til at min far kunne bli helbredet. Like før operasjonen ga min eldre bror Norm og jeg en velsignelse til pappa. Med all den tro vi kunne mønstre, ba vi om at han måtte bli helbredet.

Operasjonen skulle vare i mange timer, men etter bare en kort tid kom legen til venterommet for å møte familien. Han fortalte oss at da de begynte operasjonen, kunne de se at kreften hadde spredt seg gjennom hele fars kropp. Basert på det de så, hadde far bare noen få måneder igjen å leve. Vi var knust.

Da far våknet etter operasjonen, var han ivrig etter å finne ut om operasjonen hadde vært vellykket. Vi delte den dystre nyheten med ham.

Vi fortsatte å faste og be om et mirakel. Da det gikk raskt nedover med fars helse, begynte vi å be om at han måtte slippe å ha smerter. Etter hvert som tilstanden hans forverret seg, ba vi Herren om å la ham gå raskt bort. Bare noen måneder etter operasjonen døde far, slik kirurgen hadde forutsagt.

Mye kjærlighet og omsorg ble utøst over vår familie av menighetens medlemmer og venner av familien. Vi hadde en vakker begravelse som hedret min fars liv. Men etter hvert som tiden gikk, og vi opplevde smerten ved fars fravær, begynte jeg å lure på hvorfor han ikke hadde blitt helbredet. Jeg lurte på om min tro ikke var sterk nok. Hvorfor mottok noen familier et mirakel, men familien vår gjorde det ikke? På min misjon hadde jeg lært å vende meg til Skriftene for å få svar, så jeg begynte å granske Skriftene.

Det gamle testamente lærer oss om et aromatisk krydder eller en salve som ble brukt til å helbrede sår, og det ble laget av en busk som vokser i Gilead. På gammeltestamentlig tid, ble salven kjent som “Gileads balsam”.¹ Profeten Jeremia sørget over de ulykker han observerte blant sitt folk og håpet på helbredelse. Jeremia spurte: “Er det da ingen balsam i Gilead? Eller er det ingen lege der?”² Gjennom litteratur, musikk og kunst har Frelseren Jesus Kristus ofte blitt omtalt som Gileads balsam på grunn av sin bemerkelsesverdige helbredende kraft. I likhet med Jeremia lurte jeg på: “Er det da ingen balsam i Gilead for familien Nielson?”

I Markus kapittel 2 i Det nye testamente er Frelseren i Kapernaum. Ryktet om Frelserens helbredende kraft hadde spredt seg over hele landet, og mange reiste til Kapernaum for å bli helbredet av Frelseren. Det var så mange som var samlet rundt huset hvor Frelseren befant seg, at det ikke var rom for ham til å ta imot alle. Fire menn kom med en mann som var lam, for at han skulle bli helbredet av Frelseren. De klarte ikke å komme seg gjennom folkemengden, så de brøt opp taket på huset og firte mannen ned til bakken.

Da jeg leste denne beretningen, ble jeg overrasket over hva Frelseren sa da han møtte denne mannen: “Barn, syndene dine er deg forlatt!”³ Jeg tenkte at hvis jeg hadde vært en av de fire mennene som hadde båret denne mannen, ville jeg kanskje ha sagt til Frelseren: “Vi bragte ham faktisk hit for å bli helbredet.” Jeg tror kanskje Frelseren ville ha svart: “Jeg har helbredet ham.” Var det mulig at jeg ikke hadde forstått fullt ut – at Frelserens helbredende kraft ikke bare var hans evne til å helbrede vår kropp, men kanskje enda viktigere, hans evne til å helbrede vårt hjerte og min families sønderknuste hjerter?

Frelseren underviste en viktig lærdom i denne hendelsen da han til slutt fysisk helbredet denne mannen. Det ble klart for meg at hans budskap var at han kunne røre ved øynene til dem som var blinde, og de kunne se. Han kunne røre ved ørene til dem som var døve, og de kunne høre. Han kunne røre ved bena til dem som ikke kunne gå, og de kunne gå. Han kan helbrede våre øyne og våre ører og våre ben, men ikke minst kan han helbrede vårt hjerte når han renser oss fra synd og løfter oss gjennom vanskelige prøvelser.

Når Frelseren viser seg for folket i Mormons bok etter sin oppstandelse, snakker han igjen om sin helbredende kraft. Nephittene hører hans røst fra himmelen som sier: “Vil dere ikke nå vende tilbake til meg og angre deres synder og omvende dere så jeg kan helbrede dere?”⁴ Senere underviser Frelseren: “For dere vet ikke om de vil vende tilbake, omvende seg og komme til meg av hele sitt hjerte, og jeg skal helbrede dem.”⁵ Frelseren siktet ikke til en fysisk helbredelse, men snarere en åndelig helbredelse av deres sjel.

Moroni gir ytterligere forståelse når han deler sin far Mormons ord. Etter å ha snakket om mirakler forklarer Mormon: “Og Kristus har sagt: Hvis dere har tro på meg, skal dere ha kraft til å gjøre alt jeg anser for nødvendig.”⁶ Jeg lærte at Jesus Kristus måtte være det sentrale i min tro, og at jeg måtte godta det som var nødvendig for ham når jeg utøvde tro på ham. Jeg forstår nå at min fars bortgang var nødvendig for Guds plan. Når jeg legger mine hender på en annens hode for å velsigne vedkommende, er min tro på Jesus Kristus, og jeg forstår at en person kan og vil bli fysisk helbredet hvis det er nødvendig i Kristus.

Frelserens forsoning, som gjør tilgjengelig både hans forløsende og styrkende kraft, er den største velsignelse som Jesus Kristus tilbyr alle. Når vi omvender oss av hele vårt hjerte, renser Frelseren oss fra synd. Når vi med glede underkaster oss Faderens vilje vil Frelseren løfte våre byrder og gjøre dem lette, selv i de vanskeligste omstendigheter.⁷

Men her er den større lærdommen jeg fikk. Jeg hadde feilaktig trodd at Frelserens helbredende kraft ikke hadde virket for min familie. Når jeg nå ser tilbake med mer modne øyne og erfaring, ser jeg at Frelserens helbredende kraft var tydelig i livet til hvert av mine familiemedlemmer. Jeg var så fokusert på en fysisk helbredelse at jeg ikke klarte å se miraklene som hadde funnet sted. Herren styrket og løftet min mor utover hennes egne evner gjennom denne vanskelige prøvelsen, og hun levde et langt og produktivt liv. Hun hadde en bemerkelsesverdig positiv innflytelse på sine barn og barnebarn. Herren velsignet meg og mine søsken med kjærlighet, enhet, tro og robusthet som ble en viktig del av vårt liv og fortsetter i dag.

Men hva med pappa? Som med alle som vil omvende seg, ble han åndelig helbredet da han søkte og mottok velsignelsene som er tilgjengelige på grunn av Frelserens forsoning. Han fikk forlatelse for sine synder og venter nå på oppstandelsens mirakel. Apostelen Paulus underviste: “For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.”⁸ Jeg sa jo til Frelseren: “Vi bragte pappa til deg for å bli helbredet,” og det er nå klart for meg at Frelseren helbredet ham. Gileads balsam virket for familien Nielson – ikke på den måten vi hadde trodd, men på en enda mer betydningsfull måte som har velsignet og fortsetter å velsigne oss.

I Johannes kapittel 6 i Det nye testamente utførte Frelseren et svært interessant mirakel. Med bare noen få fisker og brød mettet Frelseren 5000. Jeg har lest denne beretningen mange ganger, men det er en del av denne hendelsen som jeg gikk glipp av som nå har stor betydning for meg. Etter at Frelseren mettet 5000, ba han sine disipler om å samle sammen det resterende, restene som var til overs, som fylte 12 kurver. Jeg har lurt på hvorfor Frelseren brukte tid på å gjøre det. Det har blitt klart for meg at én lærdom vi kan lære av denne hendelsen, var følgende: Han kunne mette 5000 og det var rester til overs. “Min nåde er tilstrekkelig for alle mennesker.”⁹ Frelserens forløsende og helbredende kraft kan dekke alle synder, sår eller prøvelser – uansett hvor store eller vanskelige de er – og det er rester til overs. Hans nåde er tilstrekkelig.

Med denne kunnskapen kan vi gå fremover med tro, vel vitende om at når vanskelige tider kommer – og det vil de visselig gjøre – eller når synd omslutter vårt liv, står Frelseren “med legedom under sine vinger”,¹⁰ og innbyr oss til å komme til ham.

Jeg bærer mitt vitnesbyrd til dere om Gileads balsam, Frelseren Jesus Kristus, vår Forløser og hans fantastiske helbredende kraft. Jeg bærer mitt vitnesbyrd om hans ønske om å helbrede deg. I Jesu Kristi navn. Amen.