Et ordens hus

I mitt yrkesliv og i min tjeneste i Kirken har jeg gjort dette tusenvis av ganger – bare aldri foran de 15 mennene som sitter rett bak meg. Jeg føler at de og dere ber for meg.

Brødre og søstre, jeg kommer fra kongeriket Tonga i det sydlige Stillehavet, men vokste opp i Nord-Amerika. Pandemien har hindret hundrevis, kanskje tusenvis av unge tonganske misjonærer som tjenestegjør rundt om i verden, i å vende tilbake til sitt elskede hjemland på grunn av dets stengte grenser. Noen tonganske eldster har vært på misjon i tre år, og søstre i over to år! De venter tålmodig med den tro vårt folk er kjent for. I mellomtiden må dere ikke bli for engstelige hvis noen av dem som virker i deres menigheter og staver, ser stadig mer ut som meg – aldrende og grå. Vi er takknemlige for misjonærer overalt for deres hengivne tjeneste, selv om den ble lengre eller kortere enn de hadde forventet som følge av pandemien.

Da jeg var diakon, var jeg en søndag i foajeen med et brett med vann og delte ut nadverden, da en kvinne kom inn i bygningen. Pliktoppfyllende gikk jeg bort til henne med brettet. Hun nikket, smilte og tok et beger med vann. Hun hadde kommet for sent til å få brødet. Kort tid etter denne opplevelsen lærte min hjemmelærer, Ned Brimley, meg at mange aspekter og velsignelser ved Jesu Kristi evangelium er gitt oss i ordnet rekkefølge.

Senere den uken kom Ned og hans ledsager hjem til oss med en minneverdig leksjon. Ned minnet oss om at det var orden i hvordan Gud skapte jorden. Herren forklarte omhyggelig for Moses den rekkefølgen han skapte jorden i. Først begynte han med å skille lyset fra mørket og deretter vannet fra det tørre land. Han tilføyde planteliv og dyr før han presenterte den nyopprettede planeten for sin største skapelse: Menneskeheten, med Adam og Eva som de første.

“Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.”

“Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt” (1 Mosebok 1:27, 31).

Herren var tilfreds. Den syvende dagen hvilte han.

Den ordnede rekkefølgen jorden ble skapt i, gir oss et lite innblikk i ikke bare det som er viktigst for Gud, men også hvorfor og for hvem han skapte jorden.

Ned Brimley poengterte sin inspirerte leksjon med et enkelt utsagn: “Vai, Guds hus er et ordens hus. Han forventer at du skal leve med orden i livet ditt. I riktig rekkefølge. Han ønsker at du skal reise på misjon før du gifter deg.” Når det gjelder dette, underviser Kirkens ledere for tiden at “Herren forventer at alle unge menn som er i stand til det, forbereder seg til [misjonærtjeneste] … Unge kvinner… Som ønsker å tjene, skulle også forberede seg” (Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, 24.0, ChurchofJesusChrist.org). Bror Brimley fortsatte: “Gud ønsker at du skal gifte deg før du får barn. Og han ønsker at du stadig skal utvikle dine talenter mens du tar utdannelse.” Hvis du velger å leve livet i en annen rekkefølge, vil du oppleve at livet blir vanskeligere og mer kaotisk.

Bror Brimley lærte oss også at gjennom sitt sonoffer hjelper Frelseren oss å gjenopprette orden i vårt liv, når det er blitt kaotisk eller rekkefølgen er stokket om på som følge av våre egne eller andres dårlige valg.

Fra da av har jeg hatt en interesse av “ordnet rekkefølge”. Jeg utviklet vanen med å se etter ordnede mønstre i livet og i evangeliet.

Eldste David A. Bednar underviste dette prinsippet: “Når vi studerer, lærer og etterlever Jesu Kristi evangelium, er ofte rekkefølgen lærerik. Tenk for eksempel på det vi lærer om åndelige prioriteringer ved å se på rekkefølgen på de viktigste hendelsene da fylden av Frelserens evangelium ble gjengitt i disse siste dager.”

Eldste Bednar nevnte Det første syn og Moronis første besøk til Joseph Smith der den unge profeten ble undervist, først om Guds natur og karakter, etterfulgt av hvilken rolle Mormons bok og Elijah skulle spille for å samle Israel på begge sider av sløret i denne siste evangelieutdeling.

Eldste Bednar avslutter: “Denne inspirerende rekkefølgen lærer oss noe om de åndelige anliggender som Guddommen prioriterer høyest” (“Barnas hjerter skal vendes”, Liahona, nov. 2011, 24).

En observasjon jeg har gjort, er at “ordnet rekkefølge” er en enkel, naturlig og effektiv måte for Herren å undervise oss, som sine barn, viktige prinsipper.

Vi har kommet til jorden for å lære og få erfaring som vi ellers ikke ville fått. Vår vekst er unik for hver enkelt av oss og en viktig del av vår himmelske Faders plan. Vår fysiske og åndelige vekst begynner trinnvis og utvikler seg langsomt etterhvert som vi i tur og orden får erfaring.

Alma holder en mektig preken om tro – ved å bygge på analogien om et frø, som, hvis det blir pleiet og gitt riktig næring, spirer fra en liten stikling til et fullt utvokst, modent tre som frembringer deilig frukt (se Alma 32:28–43). Lærdommen er at din tro vil øke når du gir plass og næring til frøet – eller Guds ord – i ditt hjerte. Din tro vil vokse når Guds ord begynner å “svulme i [ditt] bryst” (vers 28). At det “svulmer og spirer og begynner å vokse” (vers 30) er både visuelt og lærerikt. Det skjer også i rekkefølge.

Herren underviser oss individuelt i henhold til vår evne til å lære og hvordan vi lærer. Vår vekst er avhengig av vår villighet, naturlige nysgjerrighet, grad av tro og forståelse.

Nephi ble undervist at Joseph Smith i Kirtland i Ohio over 2300 år senere ville få lære: “For se, så sier Gud Herren: Jeg vil gi menneskenes barn linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da, og velsignet er de som lytter til mine bud og låner øre til mitt råd, for de skal lære visdom” (2 Nephi 28:30).

At vi lærer “linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da”, er igjen i rekkefølge.

Overvei følgende uttalelser vi har hørt mesteparten av vårt liv: “Det første først” eller “Gi dem melk før de får kjøtt.” Hva med “Vi må gå før vi kan løpe”? Hvert av disse aksiomene beskriver noe som er i rekkefølge.

Mirakler virker i henhold til ordnet rekkefølge. Mirakler finner sted når vi først utøver tro. Tro går forut for mirakelet!

Unge menn blir også ordinert til embeder i Det aronske prestedømme i rekkefølge, i henhold til alderen på den som blir ordinert: diakon, lærer og deretter prest.

Frelsens og opphøyelsens ordinanser følger i sin natur en rekkefølge. Vi blir døpt før vi mottar Den hellige ånds gave. Tempelordinanser skjer på samme måte i rekkefølge. Som min venn Ned Brimley så klokt underviste meg, skjer naturligvis nadverden i rekkefølge – den begynner med brødet, etterfulgt av vannet.

“Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle.

For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.” (Matteus 26:26–28).

I Jerusalem og på det amerikanske kontinent innstiftet Frelseren nadverden i nøyaktig samme rekkefølge.

“Se, mitt hus er et ordens hus, sier Gud Herren, og ikke et forvirringens hus” (Lære og pakter 132:8).

Omvendelse skjer i rekkefølge. Det begynner med tro på Jesus Kristus, selv om troen bare er på størrelse med en partikkel. Tro krever ydmykhet, noe som er en vesentlig del av å ha et “sønderknust hjerte og en angrende ånd”.(2 Nephi 2:7).

Faktisk forekommer evangeliets fire første prinsipper i rekkefølge. “Vi tror at evangeliets første prinsipper og ordinanser er: for det første, tro på Herren Jesus Kristus, for det annet, omvendelse, for det tredje, dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse, for det fjerde, håndspåleggelse for Den hellige ånds gave” (Trosartiklene 1:4).

Kong Benjamin underviste sitt folk om denne viktige sannheten: “Se til at alt dette gjøres i visdom og orden, for det forlanges ikke at et menneske skal løpe hurtigere enn han har styrke til. Likevel er det nødvendig for ham å være flittig for å vinne belønningen. Derfor må alle ting gjøres med orden” (Mosiah 4:27).

Måtte vi leve vårt liv etter en orden og bestrebe oss på å følge den rekkefølgen Herren har skissert for oss. Vi vil bli velsignet når vi ser etter og følger mønstrene og rekkefølgen som Herren bruker for å lære oss om hva som er viktigst for ham. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.