Troen til å spørre og deretter handle

Mine kjære brødre og søstre, jeg er takknemlig for anledningen til å tale til dere på dette møtet lørdag kveld på generalkonferansen. I sin innledning til konferansen i morges sa president Russell M. Nelson at “ren åpenbaring til spørsmålene i ditt hjerte vil gjøre denne konferansen givende og uforglemmelig. Hvis du ennå ikke har søkt Den hellige ånds betjening for å høre hva Herren ønsker at du skal høre i løpet av disse to dagene, oppfordrer jeg deg til å gjøre det nå.”¹ Jeg har søkt denne velsignelsen mens jeg har forberedt meg til å motta åpenbaring for denne stunden sammen med dere. Min oppriktige bønn er at dere må motta åpenbaring fra Gud.

Måten å motta åpenbaring fra Gud på har ikke forandret seg siden Adam og Evas tid. Den har vært den samme for alle kalte Herrens tjenere fra begynnelsen til i dag. Den er det samme for deg og meg. Det gjøres alltid ved å utøve tro.²

Tenåringen Joseph Smith hadde tilstrekkelig tro til å stille Gud et spørsmål med overbevisning om at han ville besvare hans oppriktige behov. Svaret som kom forandret verden. Han ønsket å vite hvilken kirke han skulle slutte seg til for å bli renset for synd. Svaret han fikk, oppmuntret ham til å fortsette å stille stadig bedre spørsmål og handle ifølge den vedvarende strømmen av åpenbaring som nettopp hadde begynt.³

Din opplevelse kan bli noe tilsvarende på denne konferansen. Du har spørsmål som du søker svar på. Du har i det minste nok tro til å håpe at du vil motta svar fra Herren gjennom hans tjenere.⁴ Du vil ikke få anledning til å be høyt om svar fra talerne, men du kan spørre din kjærlige Fader i bønn.

Jeg vet av erfaring at svarene vil være tilpasset dine behov og din åndelige forberedelse. Hvis du trenger et svar som er viktig for din eller andres evige velferd, er det mer sannsynlig at svaret vil komme. Men selv da kan du – i likhet med Joseph Smith – få til svar at du må være tålmodig.⁵

Hvis din tro på Jesus Kristus har ført til at ditt hjerte har blitt mildnet på grunn av virkningene av hans forsoning, vil du være bedre i stand til å føle Åndens hvisken som svar på dine bønner. Min personlige erfaring er at den milde, lave røsten – som er virkelig – er tydelig og merkbar i mitt sinn når jeg føler indre ro og underkastelse for Herrens vilje. Denne følelsen av ydmykhet kan best beskrives som “La ikke min vilje skje, bare din”.⁶

Denne åpenbaringsprosessen er grunnen til at du vil høre talere undervise på denne konferansen om det som kalles Kristi lære.⁷ Åpenbaring kommer til oss i forhold til hvilken grad vi har søkt å ta Kristi lære inn i vårt hjerte og gjennomføre den i vårt liv.

Du husker fra Mormons bok at Nephi lærte oss at tro på Jesus Kristus er nøkkelen til å motta åpenbaring om sannhet og nøkkelen til å ha tillit til at vi følger Frelserens rettledning. Nephi skrev følgende ord flere hundre år før Jesus Kristus ble født inn i jordelivet:

“Engler taler ved Den hellige ånds kraft, derfor taler de Kristi ord. Derfor sa jeg til dere: Nyt Kristi ord, for se, Kristi ord vil fortelle dere alt dere skal gjøre.

Og nå, etter at jeg har talt disse ord, hvis dere ikke kan forstå dem, er det fordi dere ikke ber og heller ikke banker på. Derfor blir dere ikke ført inn i lyset, men må omkomme i mørket.

For se, igjen sier jeg dere at hvis dere vil gå inn på veien og motta Den hellige ånd, vil den vise dere alt dere skal gjøre.

Se, dette er Kristi lære, og det vil ikke bli gitt noen annen lære før etter at han åpenbarer seg for dere i kjødet. Og når han åpenbarer seg for dere i kjødet, skal dere passe på å gjøre alt han sier til dere.”⁸

Herren vil si ting gjennom sine tjenere til dere og til meg i dag og i dagene fremover. Han vil fortelle oss hva vi bør gjøre.⁹ Frelseren vil ikke rope ut befalinger til deg og meg. Slik han underviste Elijah:

“Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Foran ham fór en stor og sterk storm som kløyvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.

Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susen.”¹⁰

Å høre denne røsten vil komme av vår tro på ham. Med tilstrekkelig tro vil vi be om veiledning i den hensikt å gå og gjøre det han ber oss om.¹¹ Vi vil ha utviklet tro til å vite at alt han ber om, vil velsigne andre, og at vi kan bli renset underveis på grunn av hans kjærlighet til oss.

Ettersom vår tro på Jesus Kristus vil ha fått oss til å be Faderen om svar, vil denne troen også ha bragt Frelserens bløtgjørende berøring i tilstrekkelig grad til at vi kan høre hans rettledning og være fast bestemt på og ivrige etter å adlyde. Da vil vi synge salmens ord med glede, selv om arbeidet er hardt: “Hvor det er skjønt, min Herre Gud.”¹²

Jo mer vi har Kristi lære i vårt liv og hjerte, desto større kjærlighet og sympati føler vi for dem som aldri har vært velsignet med tro på Jesus Kristus, eller som strever med å opprettholde den. Det er vanskelig å holde Herrens bud uten tro og tillit til ham. Når noen mister sin tro på Frelseren, kan de til og med angripe hans råd og kalle det gode for ondt og det onde for godt.¹³ For å unngå denne tragiske feilen er det avgjørende at enhver personlig åpenbaring vi mottar, er i tråd med Herrens og hans profeters læresetninger.

Brødre og søstre, det krever tro å være lydig mot Herrens bud. Det krever tro på Jesus Kristus å tjene andre for ham. Det krever tro å gå ut for å undervise i hans evangelium og tilby det til mennesker som kanskje ikke føler Åndens røst eller kanskje til og med fornekter budskapets ekthet. Men når vi utøver vår tro på Kristus – og følger hans levende profet – vil troen vokse over hele verden. På grunn av teknologi vil kanskje flere av Guds barn høre og gjenkjenne Guds ord denne helgen enn noen annen dag i historien.

Med økende tro på at dette er Herrens kirke og rike på jorden, betaler flere medlemmer tiende og gir for å hjelpe de trengende, selv om disse medlemmene opplever sine egne prøvelser. Med tro på at de er kalt av Jesus Kristus, har misjonærer over hele verden funnet måter å heve seg over de utfordringer som en pandemi har skapt, ved å gjøre det med mot og frimodighet. Og på grunn av deres ekstra innsats har deres tro blitt sterkere.

Motsetninger og prøvelser har lenge vært en grobunn for troens vekst. Dette har alltid vært tilfelle, spesielt siden gjenopprettelsen ble innledet og Herrens kirke ble grunnlagt.¹⁴

Det president George Q. Cannon sa for lenge siden, er sant i dag og vil være det inntil Frelseren personlig kommer for å lede sin kirke og sitt folk: “Lydighet mot evangeliet bringer [folk] inn i et svært nært og personlig forhold til Herren. Det etablerer en nær forbindelse mellom menneskene på jorden og vår store Skaper i himmelen. Det gir mennesket en følelse av fullkommen tillit til Den allmektige og hans villighet til å lytte til og besvare bønnene fra dem som stoler på ham. I tider med prøvelser og vanskeligheter er denne frimodigheten uvurderlig. Problemer kan komme over den enkelte eller over folket, katastrofer kan true og ethvert menneskelig håp kan synes å bli styrtet, men når [folk] har benyttet seg av de privilegier som lydighet mot evangeliet medfører, har de et trygt ståsted. Deres føtter står på en klippe som ikke kan rokkes.”¹⁵

Det er mitt vitnesbyrd at klippen vi står på, er vårt vitnesbyrd om at Jesus er Kristus, at dette er hans kirke som han leder personlig, og at president Russell M. Nelson er hans levende profet i dag.

President Nelson søker og mottar rettledning fra Herren. Han er for meg et eksempel på å søke denne rettledningen med en fast beslutning om å følge den. Den samme beslutningen om å være lydig mot Herrens rettledning finnes i hjertet til alle som har talt eller vil tale, be eller synge på denne generalkonferansen i hans kirke.

Jeg ber om at de over hele verden som ser eller lytter til denne konferansen, vil føle Herrens kjærlighet til dem. Min himmelske Fader har besvart min bønn om at jeg i det minste må føle en liten del av Frelserens kjærlighet til dere og hans kjærlighet til sin himmelske Fader, som er vår himmelske Fader.

Jeg vitner om at Jesus Kristus lever. Han er vår Frelser og vår Forløser. Dette er hans kirke. Han står ved roret. Sammen med sin himmelske Fader viste han seg personlig for Joseph Smith i et skogholt i New York. Jesu Kristi evangelium og hans prestedømme ble gjengitt gjennom himmelske sendebud.¹⁶ Ved Den hellige ånds kraft vet jeg at det er sant.

Jeg ber om at dere må få det samme vitnesbyrdet. Jeg ber om at dere vil be vår himmelske Fader om den tro på Jesus Kristus som dere trenger for å inngå og holde paktene som vil la Den hellige ånd være deres stadige ledsager. Jeg etterlater dere min kjærlighet og mitt sikre vitne i Jesu Kristi hellige navn. Amen.