Ærbødighet for Gud er begynnelsen til visdom

Jeg ønsker å understreke noen prinsipper for visdom. For det første, i vår tid med informasjon og kunnskap må vi søke visdom. Visdom er flerdimensjonell og finnes i forskjellige former og kulører. Visdom som høstes tidlig, bringer enorme velsignelser. Visdom på ett område kan kanskje ikke overføres til et annet. Og til slutt, verdens visdom, som i mange tilfeller kan være svært verdifull, er mest verdifull når den ydmykt bøyer seg for Guds visdom.

Skriftene beskriver to typer visdom: verdens visdom og Guds visdom. Verdens visdom har både en positiv og en negativ bestanddel. Den mørkeste beskrivelse er at den kan beskrives som delvis sannhet, blandet med intelligens og manipulering, for å oppnå selviske eller onde hensikter.

Et eksempel fra Mormons bok er mannen Amlici. Skriftene sier at “en mann som het Amlici, var en meget listig mann, ja, en vis mann hva verdens visdom angår … lokket mange mennesker med seg”. Skriften beskriver deretter Amlici som en “en ugudelig mann, … [som] hadde til hensikt å ødelegge Guds kirke” (Alma 2:1–2, 4; uthevelse tilføyd). Vi er ikke interessert i denne slags visdom.

Det er en annen slags verdens visdom som er langt fra så dårlig. Den er faktisk svært positiv. Denne visdom erverves samvittighetsfullt gjennom studium, overveielse, observasjon og hardt arbeid. Den er svært verdifull og nyttig i alt vi gjør. Gode og skikkelige mennesker mottar den etter hvert som vi lever vårt liv på jorden.

Dere husker den amerikanske forfatter Mark Twains utsagn: “Da jeg var 14, var min far så uvitende at det var så vidt jeg orket å ha gamlingen i nærheten. Men da jeg fylte 21, var jeg forbløffet over hvor mye han hadde lært på 7 år.”⁴ Hvis vi er observante, hvis vi tenker, kan tiden lære oss meget.

Jeg minnes den tiden da jeg var ferdig med college. Jeg reiste fra Brigham Young universitet til Preston i Idaho i USA, der min bestemor, Mary Keller, bodde. Da var hun 78 år gammel og svak. Hun døde to år senere. Hun var en fantastisk dame, og jeg visste at hvis jeg ville lytte og lære av hennes erfaringer, kunne jeg lære visdom som ville hjelpe meg videre i livet.

Vi kan unngå mange av de sørgelige erfaringer som noen får i livet, ved å tilegne oss visdom tidlig – visdom utover vår alder. Søk denne visdom – vær tenksom, observer omhyggelig, tenk over hva du opplever i livet.

Vi kan også lære visdom i vårt spesielle yrke og våre personlige gjøremål. La meg gi dere to eksempler.

Dr. DeVon C. Hale er en lege i Salt Lake City som vokste opp i Idaho Falls i Idaho. Jeg har vært forundret over hans kunnskap og visdom når det gjelder tropiske sykdommer. Det gjelder ikke bare dr. Hales kunnskap, men også hans forståelse av hvordan han kan anvende denne kunnskapen ved å sortere ut og bedømme informasjonen. Det er en velsignelse å ha slik medisinsk visdom for misjonærer over hele verden.

Eksempel nummer to: Da vår eldste sønn begynte på barneskolen der vi bodde i Tampa i Florida i USA, var vi spente på å møte læreren hans, Judith Graybell. Hun var en kvinne i 50-årene og hadde et spesielt godt lag med små barn. Hun visste nøyaktig hvordan hun kunne motivere, når hun skulle rose dem og når hun måtte være bestemt. Hun hadde kunnskap om hvordan hun skulle undervise dem, men hun hadde mye mer. Vi gikk hardt inn for at alle våre barn skulle få henne som lærer da de begynte på skolen.

Disse to personene demonstrerer selektiv visdom i verden. Deres visdom hjelper mange og gjør at de lykkes i sine yrker.

Men vi skulle forstå begrensningene til denne visdommen. Visdommen på ett område er ikke nødvendigvis visdom på et annet. Eksempelvis ønsker jeg kanskje ikke at fru Graybell skal diagnostisere tropiske sykdommer, og at dr. Hale skal undervise mine barn det første skoleåret.

Mer viktig er det at den visdom som fører til suksess i verden, må være villig til å underkaste seg Guds visdom og ikke tro at den kan erstatte den.

Husk: all visdom er ikke skapt lik.

Salmisten sa: “Å frykte Herren er begynnelsen til visdom” (Salme 111:10). Det Skriftene mener er at “dyp ærbødighet”⁵ for Herren er begynnelsen til visdom. Denne dype ærbødighet kommer av at vår himmelske Fader “har all visdom og all makt både i himmel og på jord” (Mosiah 4:9). Han visdom er fullkommen. Den er ren. Den er uselvisk.

Denne visdommen vil til tider være motsatt av verdens visdom, noe som betyr at Guds visdom og verdens visdom vil være i direkte konflikt med hverandre.

Husker dere Herrens ord i Jesaja?

“For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.

For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker” (Jesaja 55:8–9).

Vi oppnår ikke Guds visdom fordi vi er berettiget til den. Vi må være villige til å søke den. “Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den” (Jakobs brev 1:5, uthevelse tilføyd).

Guds visdom er en åndelig gave. “Søk ikke etter rikdom, men etter visdom, og se, Guds mysterier skal foldes ut for deg, og da skal du bli rik” (L&p 6:7; uthevelse tilføyd).

Å søke Guds visdom ledsages alltid av lydighet mot budene.

Vanligvis erverves den åndelige gave visdom trinn for trinn etter hvert som vi ærlig og flittig søker den. “Jeg vil gi menneskenes barn linje på linje og bud på bud, … og velsignet er de som lytter til mine bud … for de skal lære visdom. For til den som mottar, vil jeg gi mer” (2 Nephi 28:30, uthevelse tilføyd).

Joseph Smith sa følgende: “De ting som er av Gud, har en dypere mening, og kan bare forstås ved å bruke tid, gjennom erfaring og ved grundig, dypsindig og høytidelig ettertanke.”⁶ Det er ingen plutselig tilfredsstillelse i å søke Guds visdom.

Til slutt, kilden til Guds visdom er forskjellig fra verdens kilde. Guds visdom finnes i Skriftene, i profetenes læresetninger (f.eks. under generalkonferanser) og, naturligvis, i våre bønner (se L&p 8:1-2). Og denne visdom gis oss alltid, alltid, gjennom Den hellige ånds kraft. Apostelen Paulus sa:

“For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd …Og dette

forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden” (1 Korinterbrev 2:11, 13; uthevelse tilføyd).

Med Guds visdom ser vi forbi våre nåværende omstendigheter, for det er slik det står i Skriftene: “Ånden taler … om tingene som de virkelig er og om tingene som de virkelig vil bli” (Jakobs bok 4:13).

Guds visdom er visdom som er verd vår hengivenhet og oppmerksomhet.

Kanskje det viktigste poenget er at ikke all visdom er skapt lik. Vi trenger å lære at når det er konflikt mellom verdens visdom og Guds visdom, må vår vilje bøye seg for Guds visdom.

Vi er Guds sønner og døtre. Vi er åndelige personer som har en misjon å utføre på jorden. Vi som går inn for å lære verdens visdom og Guds visdom, må ikke bli forvirret med hensyn til hvilken visdom som er viktigst.

La meg fortelle noe en trofast siste-dagers-hellig i São Paulo i Brasil opplevde. Hun forteller om sin kamp med hensyn til å betale tiende eller skolepenger. Her er hennes ord:

“Universitetet … forbød studentene som hadde gjeld [eller som ikke hadde betalt skolepengene] å ta prøver.

Jeg husker en tid da jeg … hadde store økonomiske problemer. Det var en torsdag jeg fikk lønn. Da jeg regnet over månedens budsjett, så jeg at det ikke ville være penger nok til [både] tienden og universitetet. Jeg måtte velge mellom dem. Vi skulle ha tentamen uken etter, og hvis jeg ikke tok den, kunne jeg miste et helt skoleår. Jeg hadde virkelig sjelekval… Hjertet verket.”

Her var det en direkte konflikt mellom verdens visdom og Guds visdom. Selv om du er svært god og rettskaffen, vil du oppdage i livet, hvis du er oppriktig, at du opplever hjertekval når du føler noen av disse konfliktene som oppstår.

Jeg vender tilbake til hennes historie. For det første, hun betalte sin tiende på søndag. På mandagen fortalte hun hva som hendte:

“Arbeidstiden var nesten omme da min arbeidsgiver kom og ga meg de siste oppdragene for dagen… Plutselig stoppet han og spurte: ‘Hvordan går det på skolen?’ [Hun beskrev ham som en streng mann, og alt hun klarte å si var:] ‘Alt er i orden.’”

Så gikk han. Plutselig kom sekretæren inn i rommet. Hun sa: “Arbeidsgiveren din har nettopp sagt at fra og med i dag skal firmaet betale hele studiet og skolebøkene for deg. Før du går, kan du komme til meg og oppgi beløpene, slik at jeg kan gi deg en sjekk i morgen.”⁷

Hvis du er våken nok, vil du oppdage at du står overfor den slags prøver mange ganger gjennom livet. Hva vil du stole på? Lytt til Herrens advarsel direkte til oss:

“Hvor selvgode, skrøpelige og tåpelige er ikke menneskene. Når de er lærde [i verdens visdom], tror de at de er vise og lytter ikke til Guds råd, for de setter det til side og innbiller seg at de vet alt best selv [verdens visdom]. Derfor er deres visdom tåpelighet, og den gavner dem ikke, og de skal forgå.

Men det er godt å være lærd [i verdens visdom] hvis man lytter til Guds råd” (2 Nephi 9:28–29; uthevelse tilføyd).

Nå fra Paulus:

“Hvor er en vismann? … Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?” (1 Korinterbrev 1:20).

“La ingen bedra seg selv! Hvis noen av dere regner seg for å være vis i denne verden, la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis!

For denne verdens visdom er dårskap for Gud” (1 Korinterbrev 3:18–19; uthevelse tilføyd).

Prøven består ofte i om vi vil la Guds visdom lede vår kurs når den beveger seg motsatt av verdens visdom.

Ammon klaget: “For de vil ikke søke visdom [Guds visdom] og ønsker heller ikke at den skal råde over dem” (Mosiah 8:20). Når jeg tenker på dem som har vært villige til å la Guds visdom lede seg, tenker jeg på en av mine venner fra Kina, Xie Ying, som ofret betydelig for å slutte seg til Kirken, og som var på misjon i New York. Jeg tenker på mine to døtre, som begge er svært intelligente og har mastergrad, men som har valgt velsignelsene ved å være mor og oppdra barn. Jeg tenker på en venn fra Syd-Amerika som forlot sin lukrative arbeidsplass da han fikk vite at man på ulovlig vis unngikk å betale skatt. Alle har satt Guds visdom over verdens visdom.

Det er sørgelig at verdens visdom kan bedra dyktige mennesker. Joseph Smith sa det slik: “Det finnes en hel del kloke menn, og kvinner også, i vår midte som er altfor kloke til å bli undervist. Derfor må de dø i sin uvitenhet, og i oppstandelsen vil de oppdage at de har tatt feil.”⁸

Med tanke på vanskelighetene i finansverdenen, la meg si noe om vår personlige økonomi. I vår nåværende situasjon er vi alle mer ydmyke og lærevillige – men tenk tilbake på de siste få årene.

Verden lærer oss at hvis vi ønsker oss noe, skulle vi ha det. Vi skulle ikke vente på det. Gjeld kan la oss få det nå. Gjelden kan oppstå gjennom kredittkort, eller den kan oppstå ved å låne penger i banken på huset vi eier. Vi kan pantsette det vi har, også vår utdannelse. Verdien vil alltid stige, og vi vil ha fremgang. Verdens visdom er at det månedlige beløpet blir viktigere enn lånets størrelse. Vi har kontroll med våre forpliktelser, og hvis alt svikter, er konkurs vår siste utvei.

La oss nå tenke på Guds visdom når det gjelder vår personlige økonomi, noe som profetene stadig har undervist om. Fundamentet er selvhjulpenhet og arbeid. Vi bruker penger på riktig vis ved å betale en ærlig tiende og være generøse med hensyn til offergaver. Vi bruker mindre enn vi tjener, og vi skjelner mellom behov og ønsker. Vi unngår gjeld, unntatt når det gjelder de mest grunnleggende behov. Vi forholder oss til et budsjett. Vi legger til side noen sparepenger. Vi er ærlige i alle våre forpliktelser.

For omkring 14 år siden kom president Gordon B. Hinckley (1910–2008) med følgende advarsel: ”Jeg minner om at tiden er inne til å sette vårt hus i orden. Det er så mange av vårt folk som bruker alt de tjener. Det er faktisk noen som lever på lånte penger… Det er tegn på uvær foran oss som vi bør ta hensyn til.”⁹

For noen år siden da vår velstand var på toppen, sa president Thomas S. Monson:

“Mine brødre og søstre, unngå den filosofi og unnskyldning at det som før var luksus, nå er nødvendigheter. De er ikke nødvendigheter med mindre vi gjør dem til det. Mange påtar seg langsiktig gjeld bare for å oppdage at situasjonen endres: man blir syk eller skadet, firmaer går konkurs eller nedbemanner, man mister arbeidet, naturkatastrofer rammer. Av mange grunner kan man ofte ikke lenger nedbetale stor gjeld. Gjelden blir som et damoklessverd som henger over vårt hode og truer med å tilintetgjøre oss.

Jeg oppfordrer dere innstendig til å leve innenfor rammen av deres midler. Man kan ikke alltid bruke mer enn man tjener og være solvent. Jeg lover at dere da vil bli lykkeligere enn om dere stadig må bekymre dere for hvordan dere skal klare neste avdrag på en unødvendig gjeld.”¹⁰

Kan dere se hvordan Guds visdom kan komme i konflikt med verdens visdom? Valget var ikke så opplagt da alt virket så gunstig. Mange medlemmer av Kirken ønsker at de hadde lyttet bedre.

Dette er Guds visdom.

Jeg foreslår at dere tar for dere noen av de sakene dere er opptatt av. Trekk en strek nedover midten av et papirark. Lag en liste over verdens visdom på venstre side og Guds visdom på høyre side. Skriv ned de sakene som er i konflikt med hverandre.

Hvilke valg tar du?

I kapittel 45 av Lære og pakter, som omhandler hendelsene som leder opp til Frelserens annet komme, forteller Herren igjen historien om de ti jomfruer og gir oss deretter følgende ord: “For de som er kloke og har mottatt sannheten og har antatt Den Hellige Ånd som sin veileder og ikke er blitt ført vill, sannelig sier jeg dere, de skal ikke bli hugget ned og kastet i ilden, men skal utholde dagen” (L&p 45:57).

La oss trakte etter Guds visdom. For tiden opplever vi vanskelige økonomiske tider i verden, og det gir oss noen bekymringer når vi panlegger jobb, karriere og inntekt. Men det venter mange gode og fremgansrike dager foran oss. Det er mye vi kan lære nettopp nå om visdom. Jeg lover dere at Herrens velsignelser vil være med dere når dere søker visdom – Guds visdom.