Stå på høyere grunn
GUFs tema for 2013 er hentet fra Lære og pakter 87:8: “Derfor, stå på hellige steder og vær urokkelige inntil Herrens dag kommer.” Det spørsmålet jeg håper enhver ung mann vil overveie gjennom det kommende år, er: Står jeg på hellige steder?
Når jeg har hatt møter med tapre unge menn over hele verden, har jeg fått førstehånds kjennskap til hvordan mange tusen av dere allerede gjør dette på så mange måter. Dere står på de helligste steder hver gang dere går inn i templet for å utføre dåp for avdøde. Jeg oppfordrer dere til å benytte enhver anledning til å gå inn i templet og til alltid å være verdige til dette. Hver dag når dere utfører deres plikt overfor Gud, står dere på hellige steder og er i stand til å oppløfte andre. Dere står på hellige steder når dere forbereder, velsigner og deler ut nadverden hver søndag. Du står på hellige steder når du deler evangeliet med andre og når du handler som fastboende tjener – en som alltid er i stand til, villig og verdig til å tjene og styrke andre.
Som bærer av Det aronske prestedømme har du fått ansvar for å advare, forklare, formane, undervise og innby alle til å komme til Kristus (se L&p 20:59). President Harold B. Lee (1899–1973) sa: “Man kan ikke løfte en annen sjel før man står på høyere grunn enn vedkommende… Man kan ikke tenne en flamme i en annen sjel, med mindre den brenner i ens egen sjel.”1 Unge menn, dette betyr at dere stadig skulle gå inn for å styrke deres vitnesbyrd og alltid være villige til å dele det med andre.
Du har et hellig ansvar for å være et redskap i Herrens hender. Når du ber og studerer Skriftene, gjør ditt ytterste for å holde budene og lytter til Åndens tilskyndelser, vil du befinne deg på høyere grunn. Da kan ethvert sted der du befinner deg, bli et hellig sted. Når det så oppstår spesielle situasjoner, vil du ha styrke, mot og evne til å bidra til å oppløfte andre. Du vil ha den kraft og beskyttelse som Herren lover de som står på hellige steder.
Jeg elsker det president Thomas S. Monson sa om disse løftene da han forsikret oss om at når vi holder oss nær til Herren, “vil vi føle hans Ånd i vårt liv, og den gir oss ønsket og motet til å stå sterke og faste i rettferdighet – å ‘stå … på hellige steder og være urokkelige’ (L&p 87:8).
Mens forandringens vinder virvler rundt oss og samfunnets moralske karakterstyrke fortsetter å brytes ned foran øynene våre, måtte vi huske Herrens fantastiske løfter til dem som stoler på ham: ’Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg’ (Jesaja 41:10).”2