Fortsett å øve

“Jeg vil ikke ha pianotimer mer,” sa jeg til min mor. Jeg hadde hatt pianoundervisning i flere år og var lei all øvingen. Jeg var klar til å gi opp. Jeg var uansett ikke særlig flink. Fordi jeg er svakt hørselshemmet og bruker høreapparat, har jeg aldri ment at jeg har talent for musikk. Jeg måtte alltid øve mye for å lære en melodi.

Mor sa ikke stort, men bare at jeg skulle fortsette med spilletimer til jeg kunne spille salmene. Etter mye klaging fra meg og mye oppmuntring fra mine foreldre bestemte jeg meg for ikke å slutte.

Noen år senere og tusenvis av kilometer unna til en kirkebygning i fjellene i det sentrale Guatemala. Som misjonær var jeg tilstede ved en distriktskonferanse. Jeg hadde kommet tidlig og funnet et piano der, så jeg satte meg ned og begynte å spille salmer. De fleste menighetene og grenene hadde små elektriske keyboard som det var vanskelig å spille på, så jeg var begeistret over å spille på et ordentlig piano. Det endte med at jeg ble bedt om å akkompagnere forsamlingen under konferansen.

Hva endret min holdning fra mine yngre år og min tid som misjonær? Jeg følte Åndens kraft gjennom musikk.

Mens jeg var på misjon, fikk jeg mange anledninger til å bruke de musikkferdighetene jeg hadde tilegnet meg. Jeg frydet meg over de mange anledningene til å synge og spille piano, og spilte nesten hver uke på nadverdsmøtet. Jeg kommer alltid til å minnes da jeg lyttet til disse trofaste medlemmene i Guatemala som sang salmene. Jeg lærte medlemmer nye salmer som var ukjente for dem. Jeg ga noen nybegynnere pianotimer. Mine ledsagere og jeg pleide å synge for personer vi underviste. Selv om vi sang urent, var Ånden alltid tilstede og påvirket menneskene.

Jeg har lært at det ikke spiller noen rolle hvilke talenter du har. Du kan uansett lære å utvikle musikalske ferdigheter. Jeg kommer aldri til å bli en pianist i verdensklasse, og mange medlemmer i Guatemala vil aldri synge i Tabernakelkoret. Men det spilte ingen rolle. Vi kunne likevel føle Ånden gjennom musikk. Jeg er så takknemlig for at mine foreldre oppmuntret meg til å fortsette med pianotimer, og jeg er takknemlig for at jeg fortsatte å øve.