Prestedømsordinanser og tempelarbeid velsigner min familie

Karl løp ned til båthavnen, idet han gledet seg til å se sin far. Karls far var fisker, og Karl løp ofte ut til båten for å møte ham på slutten av dagen.

“Skynd deg, pappa!” ropte Karl. “Jeg vil vise deg noe jeg har tegnet til deg i dag!”

“Fint!” sa pappa. “Men jeg må fortøye båten først.”

Karl fulgte med mens pappa omhyggelig fortøyde båten til bryggen med et tykt tau. “Hvorfor må du knytte så stramt?” spurte Karl idet pappa dro i en stor knute.

Pappa pekte på en båt på land som hadde et stort hull i bunnen. “Den båten var ikke fortøyd godt nok. Under forrige storm slet den seg og ble slengt mot noen steiner.”

Karl sperret opp øynene.

“Kan du tenke deg hvordan vår himmelske Fader hjelper oss å holde oss knyttet til ham, slik at vi kan være trygge?” spurte pappa.

“Skriftene?” gjettet Karl.

“Akkurat,” sa pappa. “Han gir oss også prestedømsordinanser som dåp og nadverden. Mamma og jeg giftet oss i templet, slik at familien kunne bli knyttet sammen for alltid.”

Karl grep tauet og hjalp pappa å gi det et siste napp. “Vi lager den strammeste knuten av alle!”