Gode medier

Vi tyr til underholdning for å unnslippe daglige bekymringer. Det kan være en tid for å slappe av og dele latter og en god samtale med familie og venner.¹ Den forfriskning vi føler av disse aktivitetene, kommer av Den hellige ånds innflytelse, hvis frukt er “kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet [og] avholdenhet” (Galaterne 5:22-23). For å føle oss forfrisket etter vår rekreasjon, må vi velge underholdning som holder oss åpne for Den hellige ånds tilskyndelser og helbredende kraft.

For å unngå å miste Den hellige ånds veiledning og skade vår ånd, blir vi rådet til å ikke være “med på, [ikke se] på og [ikke delta] i noe som på noen måte er vulgært, umoralsk, voldelig eller pornografisk”.² Men noen ganger kan medier som ikke nødvendigvis har umoralsk innhold, være like skadelig ved å distrahere oss fra vår hensikt i livet.

Mens sunn underholdning kan hjelpe på humøret, kan andre former for underholdning lede oss til å bli lettsindige. I Lære og pakter befaler Herren oss: “Avstå fra alt tomt snakk, fra all latter, fra alle deres kjødelige lyster [og] fra all deres stolthet og lettsindighet” (88:121). Noen former for underholdning avleder oss fra hensikten med frelsesplanen ved å fylle vårt sinn med det eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum beskrev som unyttige tanker og trivialiteter.³ Den slags lettsindig underholdning kan raskt fange oss og bli “bevisst uærbødighet som bagatelliserer det hellige, og i verste fall blir helligbrøde og blasfemi”.⁴

Selv om det kan være lettere å passivt la underholdningen vi lytter til, ser og leser slippe ukontrollert inn i vårt hjerte og sinn, er en viktig del av livet å lære å handle selvstendig – å “lære å handle på egenhånd og ikke bli påvirket” (2 Nephi 2:26). For å lære å handle selvstendig, må du være forstandig med hensyn til hvilken underholdning du nyter.

Istedenfor tankeløst å bruke medier til underholdning, må vi være oppmerksom på hvor mye tid vi bruker på den og hvilke budskap – åpne eller skjulte – den sender. Ryan Holmes, direktør for Digital Media Group ved Brigham Young University, forklarer at vi må gjøre “bevisst bruk av teknologi” og nøye vurdere “alle dens konsekvenser”.⁵ Amy Petersen Jensen, leder for avdeling for teater og mediekunst ved Brigham Young University, sier at det er viktig å “velge å engasjere seg i aktive mediesamtaler og unngå passivt medieforbruk”.⁶

En del av det å handle mer selvstendig er å bli bevisst på hvor mye tid vi bruker på underholdning. Med så mye å velge mellom, er det lett å bli revet med av “det som måtte komme av tekstmeldinger, e-post, datafeeder, strømmer og varslinger”.⁷ Men når vi gjør det, fordriver vi vår “prøvetids dager” (2 Nephi 9:27) med tidsødende aktiviteter som ikke hjelper oss å bli sterkere, klokere, mer nestekjærlige representanter for Jesus Kristus.

I stedet for å kaste bort hele kvelden på den nyeste videoen, den populære nye serien eller statusoppdateringer, kan vi bevisst sette av tid til å nyte meningsfylt underholdning som forynger oss. Bror Holmes sier: “Gjør et bevisst valg. Du bestemmer selv hva, når og hvordan du skal omgås andre digitalt.”⁸

En annen viktig del av det å nøye velge vår underholdning, er å være oppmerksom på hvilke budskap mediene sender ut.

Enhver form for underholdning formidler noe, enten budskapene er tilsiktet eller ikke. Mens du nyter en film eller en bok, kan du for eksempel tenke over hvilke budskap den formidler til deg gjennom sine symboler, figurer, tekster og bilder. Hva er dens verdinormer? Hva slags adferd støtter den opp om? Men først og fremst, hjelper den deg å tenke på og vise ærbødighet mot Jesus Kristus? Hjelper den deg å forstå hans guddommelighet? Lærer den deg noe om offer? om kjærlighet? om uselviskhet? Sier den noe om viktigheten av familier eller ekteskapets hellighet? Hvis du ikke kan fange opp en sannhet knyttet til evangeliet fra underholdningens budskap, er den verdiløs og ikke verdt din tid.

Noen vil kanskje bli fristet til å si: “Det er bare underholdning – ikke skole eller kirke. Jeg trenger ikke å lære noe av den.” Men enten du er bevisst på det eller ikke: “Alt som du leser, lytter til eller ser på, påvirker deg.”⁹

Når vi engasjerer vårt sinn og hjerte i å vurdere mediene vi forbruker, har vi stunder med ettertanke. Professor Jensen kaller disse stundene en “samtale” – et ordskifte – frem og tilbake hvor vi gir og tar, lytter og svarer. De beste samtalene vi har, blir ofte stunder med privat omvendelse, fordi det ofte er under samtaler at vi ombestemmer oss, finner en ny vei ut eller bestemmer oss for å bli flinkere. Endringene vi gjør i vår sjel i disse stundene, er vanligvis små, enkle, gradvise, betryggende og produktive.”¹⁰

“Vi trakter etter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt” – også på fritiden (13. trosartikkel). Som representanter for Jesus Kristus må vi insistere på “at alt [vi] leser eller [ser]… lærer oss noe godt eller utvikler noe godt i [oss] eller [vår familie]”. Vår bruk av underholdning skulle være “målrettede, innviede handlinger… som [hjelper oss] å forstå og dele vår himmelske Faders perspektiv med andre”.¹¹

Vi vet at den slags dydig, skjønn og prisverdig underholdning – gode medier – oppbygger oss, forbereder oss på livets utfordringer og styrker vårt disippelskap.