Prestedømskraft tilgjengelig for alle

Prestedømmet er Guds evige kraft og myndighet ved hvilken han velsigner, forløser og opphøyer sine barn. Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum forklarte prestedømmet slik: “Prestedømmet er det middel hvorved Herren virker gjennom mennesker for å frelse sjeler … En prestedømsbærer forventes å utøve denne hellige myndighet i samsvar med Guds hellige sinn, vilje og hensikter. Ingenting ved prestedømmet er selvsentrert. Prestedømmet brukes alltid til å tjene, velsigne og styrke andre mennesker.”²

Når jeg har studert, grunnet og forsøkt å forstå prestedømmet, har det vært nyttig for meg å overveie hvordan verden ville være uten det. Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum svarte på dette da han sa: “Kan du forestille deg hvor mørkt og tomt jordelivet ville være hvis det ikke fantes noe prestedømme? Hvis prestedømmets kraft ikke fantes på jorden, ville djevelen være fri til å streife omkring og regjere uten begrensninger. Vi ville ikke ha Den hellige ånds gave til å veilede og opplyse oss, ingen profeter til å tale i Herrens navn, ingen templer hvor vi kunne inngå hellige, evige pakter, ingen myndighet til å velsigne eller døpe, helbrede eller trøste … Det ville ikke være noe lys, intet håp – bare mørke.”³

Tanken på ingen prestedømskraft, er en vekker. For min del reiser jeg meg og jubler over at denne hellige kraft har blitt gjengitt til jorden gjennom en Guds profet i denne siste og strålende evangelieutdelingen i tidenes fylde!

Eldste Oaks ber oss imidlertid være nøye med vår omtale av prestedømmet: “Selv om vi noen ganger omtaler prestedømsbærere som ‘prestedømmet’, må vi aldri glemme at prestedømmet hverken eies av eller er en del av dem som bærer det. Det er en hellig tillit som skal brukes til beste for menn, kvinner og barn på lik linje.”⁴

Vi vet at “den guddommelige plan for lykke muliggjør en fortsettelse av familieforholdet på den andre siden av graven. Hellige ordinanser og pakter som er tilgjengelige i hellige templer, gjør det mulig for enkeltmennesker å vende tilbake til Guds nærhet og for familier å bli evig forenet.”⁵ Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum har sagt: “Prestedømsmyndighet er gjengitt for at familier kan bli beseglet for evigheten.”⁶

“Prestedømsmyndighet kreves for å utføre evangeliets ordinanser … Hver ordinans åpner døren til store åndelige velsignelser.”⁷ Jesus overdro rikets hellige nøkler til Peter, med befaling om at “det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen” (Matteus 16:19).

En enkel forklaring på prestedømsnøkler finnes i mai-nummeret av New Era 2012:

“Med et nøkkelknippe kan du gjøre mange ting som du ellers ikke ville være i stand til å gjøre – gå inn i bygninger, kjøre biler og åpne bagasjerom, blant annet. Nøkler innebærer i bunn og grunn myndighet og tilgang.

Det samme gjelder prestedømsnøkler. De styrer tilgangen til prestedømmets ordinanser og velsignelser … Prestedømsnøkler er retten til å presidere over og lede Kirken … Nøkler gjelder vanligvis for et geografisk område, for eksempel en menighet, stav eller misjon. De omfatter også vanligvis myndighet over bestemte ordinanser og aktiviteter (for eksempel dåp, nadverd, misjonærarbeid og tempelarbeid).”⁸

“Jesus Kristus innehar alle prestedømsnøklene som hører til hans kirke. Han har overdratt alle nøkler som henhører til Guds rike på jorden, til hver enkelt av sine apostler. Den levende apostel som har hatt sitt embede lengst, Kirkens president, er den eneste person på jorden med myndighet til å utøve alle prestedømmets nøkler (se L&p 107:91-92) … [Han delegerer så] prestedømsnøkler til andre prestedømsledere så de kan presidere over sitt ansvarsområde … Presidenter for hjelpeorganisasjonene og deres rådgivere mottar ikke nøkler. De mottar delegert myndighet til å virke i sine kall.”⁹

Det er imidlertid forskjell på prestedømsmyndighet og prestedømskraft. Prestedømmets myndighet overdras ved ordinasjon, men prestedømmets kraft er tilgjengelig for alle. Siden prestedømmets kraft er noe vi alle ønsker å ha i familien og hjemmet, hva må vi gjøre for å invitere denne kraft inn i vårt liv? Personlig rettskaffenhet er helt nødvendig for å kunne ha prestedømmets kraft.

Forsøk først og fremst å være verdig til Den hellige ånds gave. Fordi læren om prestedømmet best kan forstås ved åpenbaring, er det viktig å få hjelp av Den hellige ånd til å åpenbare og la læren falle på vår sjel.

For det annet: Gå i templet. Vi vet at templer er “de aller helligste av alle steder for tilbedelse”¹⁰ og det perfekte sted for å lære om prestedømmet ved åpenbaringens ånd.

For det tredje: Les i Skriftene. Å granske, fordype seg i og studere Skriftene er invitasjoner til Den hellige ånd om å åpenbare for oss viktige sannheter vedrørende prestedømmet. Jeg anbefaler at du omhyggelig og ydmykt overveier følgende: Lære og pakter kapittel 13, 20, 84, 107 og 121, og Alma 13. Så oppfordrer jeg deg til å lære prestedømmets ed og pakt utenat, slik den finnes i Lære og pakter 84:33-44. Ved å gjøre det, lover jeg at Den hellige ånd vil utvide din forståelse av prestedømmet og inspirere og oppbygge deg på fantastiske måter.

Jeg vil også oppfordre deg til å grunne på Lære og pakter 121:34-46 og tenke over spørsmål som:

• Trakter jeg etter det som hører denne verden til?

• Trakter jeg etter menneskers ære?

• Prøver jeg å skjule mine synder?

• Er jeg stolt?

• Utøver jeg kontroll, herredømme eller tvang over mine barn, min ektefelle eller andre?

• Prøver jeg oppriktig å praktisere rettferdige prinsipper som overtalelse, saktmodighet, langmodighet, vennlighet, mildhet, oppriktig kjærlighet (som betyr ekte, inderlig eller dyptfølt kjærlighet)?

• Er mine tanker alltid prydet med dyd?

• Ønsker jeg at Den hellige ånd skal være min konstante ledsager?

Ordene overtalelse, saktmodighet, langmodighet, vennlighet, mildhet og oppriktig kjærlighet fikk en ny og svært personlig betydning for meg da jeg husket en velsignelse jeg ba min far om for mange år siden.

Da jeg var ung enslig voksen, strevde jeg med en vanskelig avgjørelse. Slik jeg hadde gjort ved flere anledninger, gikk jeg til min far og ba om en fars velsignelse. Jeg trodde at han skulle oppfylle min forespørsel umiddelbart, så jeg ble overrasket da han svarte: “Jeg trenger litt tid til å forberede meg til å gi deg denne velsignelsen. Er det greit om vi venter et par dager?”

40 år senere har jeg, interessant nok, glemt hva han sa i den velsignelsen, men jeg vil aldri glemme den dype ærbødighet som far hadde for det hellige prestedømme da han forberedte seg åndelig til å gi meg en fars velsignelse. Han forsto prinsippene i Lære og pakter 121, og var fast bestemt på å følge dem for å kvalifisere seg til å ha prestedømmets kraft til å velsigne sin familie.

Det er mitt privilegium å samarbeide med inspirerte profeter, seere og åpenbarere nesten daglig. Hvis vi virkelig ønsker å bli kjent med læren om prestedømmet, har vi en pålitelig og gudgitt levende ressurs: profeter, seere og åpenbarere. Jeg vitner om at de er Guds menn som har prestedømskraft på grunn av personlig rettskaffenhet.

På en generalkonferanse i den senere tid sa eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum: “I vår himmelske Faders store prestedøms-utrustede plan har menn det unike ansvar for å forvalte prestedømmet, men de er ikke prestedømmet. Menn og kvinner har ulike, men like verdsatte roller. Akkurat som en kvinne ikke kan unnfange et barn uten en mann, så kan ikke en mann fullt ut utøve prestedømmets kraft for å etablere en evig familie uten en kvinne. Med andre ord, i et evig perspektiv er både formeringsevne og prestedømskraft delt av mann og hustru.”¹¹

Jeg lærer at kvinners moralske innflytelse er en gave som utfyller prestedømmets kraft. I en tale til kvinnene i Kirken, sa president Howard W. Hunter (1907-95): “Vi oppfordrer dere til å bruke deres mektige innflytelse til det gode til å styrke våre familier, vår kirke og våre lokalsamfunn.”¹² Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum sa nylig følgende til kvinnene i en generalkonferansetale: “Uansett om dere er enslig eller gift, om dere har fått barn eller ikke, om dere er gamle, unge eller midt imellom, er deres moralske autoritet avgjørende.”¹³

Eldste Ballard sa følgende om samme tema: “Ingenting i denne verden er så personlig, så oppløftende eller så livsendrende som en rettferdig kvinnes innflytelse.”¹⁴

Vi har tatt opp noen av spørsmålene knyttet til det hellige prestedømme, men det er utvilsomt andre.

Jeg avslutter med en opplevelse som har hjulpet meg å takle ubesvarte spørsmål. For noen år siden ble min mann og jeg invitert til en sammenkomst for mange erfarne ledere i Kirken. En ny presiderende embedsmann hadde nylig blitt kalt, og på slutten av møtet ble det stilt et svært vanskelig og omstridt spørsmål. Min mann og jeg skjønte hvor vanskelig dette spørsmålet var, så vi holdt umiddelbart en oppriktig bønn til vår himmelske Fader på vegne av denne nye lederen. Da han kom til talerstolen for å svare på spørsmålet, så jeg en endring i ansiktsuttrykket hans der han sto majestetisk, rettet seg opp og talte med Herrens kraft.

Han svarte slikt som dette: “Jeg vet ikke svaret på spørsmålet ditt. Men jeg skal si deg hva jeg vet. Jeg vet at Gud er vår evige Fader. Jeg vet at Jesus Kristus er verdens Frelser og Forløser. Jeg vet at Joseph Smith så Gud Faderen og hans elskede Sønn, Jesus Kristus, og var det redskap som prestedømmets kraft ble gjengitt til jorden gjennom. Jeg vet at Mormons bok er sann og inneholder fylden av Jesu Kristi evangelium. Jeg vet at vi har en levende profet i dag som taler på vegne av Herren til velsignelse for oss. Nei, jeg vet ikke svaret på spørsmålet ditt, men disse tingene vet jeg. Resten godtar jeg ved tro. Jeg prøver å etterleve dette enkle utsagnet om tro som jeg lærte for mange år siden av Marjorie Hinckley, president Gordon B. Hinckleys hustru, som sa: ‘Først må jeg adlyde, så kan jeg forstå.’”

Guds prestedømme er en hellig tillit som er gitt for å velsigne menn, kvinner og barn, slik at vi kan komme tilbake som familier for å leve evig sammen i Guds nærhet. Rettferdighet er det som gjør det mulig for hver enkelt av oss å invitere prestedømmets kraft i vårt liv. Måtte denne læren falle på vår sjel og trekke oss nærmere Ham hvis kirke og prestedømskraft og myndighet dette er.