“Hva skal jeg tenke på under nadverden?”

Under nadverden går mine tanker til Jesus Kristus og hans forsoning. Det er vanskelig for meg å uttrykke hva jeg føler under nadverden når jeg tenker på Jesu Kristi forsoning. Jeg vet at Jesus Kristus ble valgt til å være vår Forløser. Jeg vet at han lever.

Under nadverden tenker jeg på hva Frelseren gjennomgikk så vi kan omvende oss fra feilene vi har begått. Jeg tenker også på alle velsignelsene han har gitt meg, og på de fantastiske miraklene han har utført og vil utføre. Vi er så velsignet som er i stand til å ta del i nadverden, slik at vi kan omvende oss fra våre synder og forplikte oss til å gjøre det bedre.

Nadverdssalmene lærer oss hva vi skulle tenke på under nadverden. For eksempel sier min yndlings-nadverdssalme “I all ydmykhet, o Frelser” (Salmer, nr. 105): “Må vi aldri, aldri glemme at ditt liv og blod du ga, da du bar ditt kors alene like hen til Golgata.” Å huske teksten i nadverdssalmene i løpet av denne hellige ordinansen, hjelper meg å føle fred og øker min takknemlighet for Jesu Kristi forsoning.

Hensikten med nadverden er å fornye våre pakter med vår himmelske Fader og å bli vasket rene for de synder vi har omvendt oss fra. Under nadverden minnes vi Kristi offer for oss og grunner på hvordan vi anvender det i vårt liv. Jeg prøver å tenke på hva jeg har gjort i løpet av den siste uken, og hvor godt jeg har holdt mine pakter med min Fader. Jeg erkjenner de synder jeg har begått, og fokuserer på hvordan jeg kan anvende forsoningen til å overvinne dem. Når jeg gjør dette, er nadverden en oppbyggende og åndelig styrkende opplevelse.

Jeg har et lite kort liggende i Skriftene som jeg tar frem hver søndag under nadverden. Det ligger som bokmerke for Mosiah 18, hvor Alma fremlegger dåpspakten. Kortet har små notater, for eksempel: “Vær takknemlig for forsoningen,” for å hjelpe meg å huske nadverdens hensikt og hellighet. Når jeg ser notatene, hjelper det meg å konsentrere meg om nadverdens hensikt og hellighet.

Vi skulle tenke på Jesu Kristi sonoffer og viktigheten av å delta verdig i symbolene på hans legeme og blod. Vi kan også tenke på den gangen han velsignet brødet og vinen sammen med sine tolv apostler.

Da jeg var yngre, var det eneste jeg tenkte på under nadverden, hvordan jeg kunne være stille. Nå som jeg er prestedømsbærer, forstår jeg at for at nadverden skal ha mening og hjelpe meg å vokse åndelig, må jeg reflektere mens den pågår. Jeg tenker på Frelserens forsoning og hvordan han viste oss kjærlighet. Jeg tenker også på hvordan nadverden kan styrke min tro og mitt ønske om å oppfylle min dåpspakt.

Under nadverden skulle vi tenke på hvor stort offeret var som vår Frelser gjorde for oss, og la vårt hjerte være fylt med takknemlighet. Når jeg tar nadverden, liker jeg å takke vår himmelske Fader og hans elskede Sønn, Jesus Kristus, for de velsignelser jeg har mottatt.