Et nadverdsmøte for engler

Noen dager etter Thanksgiving begynte min tre år gamle sønn Drew å bli syk. Han våknet hver morgen, spiste frokost, kledde seg for dagen og virket å være i orden, men etter hvert som dagen gikk, ble han apatisk og ville ikke spise.

Slik fortsatte det i flere uker. Til slutt, fredag 18. desember, bar jeg Drew inn på legekontoret rundt klokken tre på ettermiddagen. Drew kunne ikke stå eller gå, og huden hans var askegrå.

Jeg så på legen og sa: “Slik har han vært hver ettermiddag og kveld de siste tre ukene.” Legen tok én titt på Drew og fikk ham umiddelbart innlagt på sykehus. De utførte tester, men kunne ikke finne ut hva som var galt med ham.

Dagen etter ble Drew overført til et annet sykehus. Den søndagsmorgenen følte jeg meg nedslått. Etter to dager med utallige tester ved to forskjellige sykehus, visste ingen hva som var galt med sønnen min. På toppen av det hele var det søndagen før jul. Mitt yndlingsnadverdsmøte hele året er juleprogrammet, og jeg kom til å gå glipp av alle de vakre sangene og talene i menigheten vår.

Da min mann og jeg gikk sammen med Drew til rommet på sykehuset hvor et nadverdsmøte skulle holdes, var jeg ulykkelig. Jeg gikk bort til bordet der programmene lå, tok ett, og fortsatte å gå og se ned da jeg kom borti noen.

Jeg så opp og sa: “Unnskyld,” men det var ingen der. Da jeg så inn i rommet der nadverden skulle deles ut, så det ut som et auditorium. På scenen var det stoler til talerne, et piano og et bord som var dekket for nadverden med et par stoler bak det. Rommet var glissent fylt med syke barn og deres foreldre, mange koblet til sitt flyttbare drypp.

Da jeg så meg rundt i rommet, følte jeg englers nærvær. Vi satte oss, og tårene rant da jeg følte Guds kjærlighet til sine barn som var syke og lidende, som var nødt til å være på et sykehus med alle slags sykdommer på den mest fantastiske tiden av året.

Det viste seg å bli det vakreste nadverdsmøtet jeg har opplevd.

Legene fant aldri ut hva som var galt med Drew. Han fikk medisin for å behandle symptomene og ble utskrevet fra sykehuset dagen etter. Han har ikke hatt noen ettervirkninger siden, men dette julenadverdsmøtet er noe jeg aldri kommer til å glemme.