Misjonærtjenesten jeg trengte
Artikkelforfatteren bor i São Paulo, Brasil.
Jeg er medlem av Kirken, men jeg trengte også misjonærene.
Da jeg fylte 17, var alle vennene mine borte. De hadde flyttet langt bort, var på misjon eller sluttet bare å være venner med meg. Selv om jeg hadde familien min, følte jeg meg likevel ensom. Jeg følte at jeg ikke hadde noe støtteapparat utenfor hjemmet, og jeg passet ikke inn sammen med andre, uansett hvor mye jeg prøvde.
En dag kom de nye misjonærene i menigheten hjem til oss for å presentere seg. De spurte hvordan de kunne hjelpe oss. Jeg brydde meg ikke om hva de sa, for jeg tenkte bare på hvor trist og ensom jeg var. Så sa misjonærene at de gjerne ville ha min hjelp til å undervise noen av leksjonene sine. Jeg ble overrasket! Hvorfor skulle de be om hjelp fra en som åpenbart ikke var følelsesmessig på topp?
Jeg sa uansett ja, og jeg ble med dem på noen leksjoner. Misjonærene hjalp ikke bare dem de underviste, men hadde også god innflytelse på meg.
Da en av eldstene ble overført, innså jeg at livet mitt hadde blitt bedre siden jeg begynte å tilbringe tid sammen med misjonærene. Jeg hadde mye til felles med den neste eldsten som kom til området, og jeg fortsatte å tilbringe tid sammen med misjonærene. De oppmuntret, underviste og støttet meg. De hjalp meg å føle meg bedre på vanskelige dager. Til tross for språkbarrieren og deres travle hverdag, gjorde misjonærene en innsats for å hjelpe meg. Misjonærene hjalp meg å innse at jeg ikke var alene. Vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus våket over meg og hjalp meg gjennom andre.
Da denne nye eldsten dro, takket jeg ham for at han hadde vært et redskap i Herrens hender for å redde meg. Jeg er takknemlig for at han kom til akkurat den misjonen fordi han var en velsignelse for meg.
Før dette hadde jeg nesten ikke hatt noe ønske om å reise på misjon, men da jeg så disse misjonærene, vokste mitt ønske om å reise. Jeg drar snart på misjon, og jeg håper å gi alt til Herren slik disse misjonærene gjorde.
Før det første misjonærparet kom hjem til meg, husker jeg at jeg følte meg ensom en kveld og ba. Jeg ba Gud av hele mitt hjerte om å sende bare én venn for å hjelpe og støtte meg. Herren besvarte min bønn på uventet vis – ved å sende misjonærene. Jeg vet at Jesus Kristus lever og at misjonærene er hans tjenere.