Tro, håp og kjærlighet – sammenflettede dyder
Av eldste Chi Hong (Sam) Wong
i De sytti
Når vi vever sammen tro, håp og kjærlighet i vårt daglige liv, blir vi sanne etterfølgere av vår Frelser Jesus Kristus.
Fotografier: iStock/Thinkstock
Selv om Moronis bok i Mormons bok er relativt kort, med bare 10 kapitler, gir den mange storartede råd. Moroni og Mormon underviser begge verdifulle prinsipper i evangeliet. Mens Moroni fullfører farens forkortelse av Mormons bok, minnes han flere ganger sin fars ord om koblingene mellom tro, håp og kjærlighet. Mormon og Moroni ønsket tydeligvis å understreke hvor viktige disse tre prinsippene er.
I mine tidligere studier av Mormons bok betraktet jeg som regel disse tre prinsippene som byggeklosser. Tro kom først, så håp og deretter kjærlighet. Det virket som en logisk utvikling. Etter hvert som vår tro vokser, øker vi vårt studium og vår kunnskap, og vi begynner å anvende prinsippet håp. Sammen former og veileder tro og håp oss på de veier som Frelseren gikk, og vi begynner å tilegne oss kjærlighetens egenskaper.
I mine studier den senere tid har jeg imidlertid begynt å forstå tro, håp og kjærlighet på en annen måte. Jeg betrakter dem nå mer som sammenflettede dyder, hvor hver av dem har en viktig funksjon med hensyn til å utvikle og definere vårt vitnesbyrd.
Datteren vår, Joy, liker å lage dyr og gjenstander ved å vri ballonger sammen. Da jeg så henne gjøre dette en dag, tenkte jeg på hvordan et tau dannes ved å vri flere tråder sammen. Dette hjalp meg å visualisere min nye forståelse av tro, håp og kjærlighet som tråder som flettes sammen for å danne et solid tau.
Tro: “[Dere skal] ha kraft”
Tro på vår himmelske Fader og vår Herre Jesus Kristus er grunnleggende, ikke bare for å oppnå evig liv, men også for vårt liv på jorden. “Kristus har sagt: Hvis dere har tro på meg, skal dere ha kraft til å gjøre alt jeg anser for nødvendig” (Moroni 7:33). Jeg har anvendt denne kraften ved tro mange ganger i mitt liv. Og troen har hjulpet meg gjennom noen vanskelige stunder.
Da jeg studerte ved Brigham Young University – Hawaii, var jeg i et nytt miljø, og engelsk var et fremmedspråk. Det var vanskelig, og jeg visste at jeg trengte faglig hjelp om jeg skulle beholde stipendet mitt. Uten det, ville jeg ikke kunne fortsette studiene. I tillegg hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle studere på søndager.
En dag mens jeg leste i Lære og pakter, gjorde et bestemt vers sterkt inntrykk på meg. Mens jeg leste i kapittel 109, vers 7, kom jeg over denne linjen: “Søk lærdom ved studium og også ved tro.” Dette verset ble nøkkelen til min faglige fremgang. Med tro og flittig studium seks dager i uken, ble jeg velsignet i mine studier. Noen i klassene mine lurte på hvordan jeg kunne gjøre det så bra uten å studere på søndag, slik de gjorde. Jeg lærte at det å lære ved tro kan overvinne mange utfordringer.
En lignende opplevelse fant sted da jeg hadde begynt min karriere i næringslivet. Jeg ble tilbudt en svært god jobb, men den ville trolig innebære å arbeide på søndager. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle arbeide på sabbaten. Til slutt måtte jeg avslå tilbudet. Jeg kunne ikke gå på akkord med min beslutning om å holde sabbatsdagen hellig. Slik tilfellet var med studiene mine, ble jeg senere velsignet med mange andre forretningsmuligheter som ikke krevde at jeg måtte inngå kompromisser, og som lot meg vie søndagene til å tilbe Herren.
Når vi lager vårt tenkte tau som knytter oss til guddommelige velsignelser, la oss begynne med en sterk tråd av tro.
Håp: “Å bli oppreist til evig liv”
Fotografier © Djorje_Stojilijkovic og urfinguss/Thinkstock
Vi håper på mange ting – at vi kan ha fremgang i vår karriere, at våre barn må gjøre det bra, at vi kan innfri forventningene til vår tjeneste i Kirken, at vi må være friske, at vi må ha det vi trenger for å opprettholde livet og forsørge vår familie. Men hvor kommer den høyeste form for håp fra, og hvor kan den lede oss?
Mormon sa: “Derfor taler jeg til dere som tilhører kirken, dere som er Kristi fredelige etterfølgere og som har fått et tilstrekkelig håp, hvorved dere kan gå inn til Herrens hvile” (Moroni 7:3).
Når Mormon fortsetter sin oppfordring til oss om å bli sanne etterfølgere av Kristus, vender han igjen tilbake til temaet håp når han spør: “Og hva er det dere skal håpe på?” Så besvarer han dette ytterst viktige spørsmålet: “Se, jeg sier til dere at dere skal ha håp, gjennom Kristi forsoning og i hans oppstandelses kraft, om å bli oppreist til evig liv, og dette på grunn av deres tro på ham i henhold til løftet” (Moroni 7:41).
Denne typen håp er annerledes enn vanlig håp. Dette guddommelige håpet kommer på grunn av Jesu Kristi forsoning. Det er evig håp. Uten et slikt håp ville vi komme til kirken hver uke uten å vite at alle disse fantastiske velsignelsene er innenfor rekkevidde. På grunn av Kristus kan vårt håp lede oss tilbake til vår himmelske Fader og til evig liv.
I en nyere generalkonferansetale sa president Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap: “[Faderen] lot sin Sønn, ved sitt sonoffer, gi oss det håp som trøster oss uansett hvor vanskelig veien hjem til ham måtte være.”1 Med håp kan vi se de velsignelser og muligheter som venter oss når vi er trofaste mot Jesu Kristi evangelium og tjener ham av hele vårt hjerte, av all makt, sinn og styrke.
Med denne forståelsen kan vi legge til neste tråd i tauet vårt, som er håp.
Kjærlighet: Skjenkes sanne etterfølgere
Den tredje dyden for ytterligere å styrke tauet vårt, er kjærlighet. Vi begynner å utvikle kjærlighetens gave ved vår oppriktige innsats for å følge Frelserens eksempel. Men det fulle mål av denne gaven gis oss av Gud når vi oppriktig søker den i bønn. Når vi følger ham som ga oss livet, begynner vi å lære den sanne betydningen av nestekjærlighet, som er “Kristi rene kjærlighet” (Moroni 7:47).
Mormon underviser: “Be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus, så dere kan bli Guds sønner” (Moroni 7:48). Som fredelige etterfølgere har vi kanskje fått tilstrekkelig håp, men for å bli begavet med kjærlighet, må vi bli sanne etterfølgere. Hvis vi er sanne etterfølgere, blir vi mer lik ham, og det er hensikten med livet.
Ved å innpode Kristi rene kjærlighet i vårt hjerte, får vi lettere for å tilegne oss den Gud-lignende egenskapen nestekjærlighet – for å tjene både våre medmennesker og Gud. “Hvis et menneske er saktmodig og ydmyk av hjertet og bekjenner ved Den Hellige Ånds kraft at Jesus er Kristus, må han nødvendigvis ha kjærlighet, for hvis han ikke har kjærlighet, er han intet. Derfor må han nødvendigvis ha kjærlighet” (Moroni 7:44).
Vi har nå tre helt nødvendige tråder i tauet vårt. La oss se hvordan de virker sammen.
Alle tre virker sammen
“Derfor må det finnes tro, og hvis det må finnes tro, må det også finnes håp. Og hvis det må finnes håp, må det også finnes kjærlighet.
Og hvis dere ikke har kjærlighet, kan dere på ingen måte bli frelst i Guds rike. Heller ikke kan dere bli frelst i Guds rike hvis dere ikke har tro, heller ikke hvis dere ikke har noe håp” (Moroni 10:20-21).
Når de kombineres, er ikke tro, håp og kjærlighet som byggeklosser for meg lenger. De er snarere sammenvevd i hverandre. Vi blir ikke ferdige med å utvikle tro, for så å få håp, og vi utvikler ikke til slutt kjærlighet etter at vi har oppnådd håp. De virker sammen. Og når de blir sammenflettet, bidrar de sammen til å danne vår karakter og vårt vitnesbyrd.