Sagt av siste-dagers-hellige
Skyss og evangeliet i samme sleng
Illustrasjon: Allan Baker
Kjøreturen gjennom den engelske landsbygden var stille og fredelig på vei til kirken en søndag morgen. Underveis så jeg en eldre dame i veikanten. Jeg måtte raskt avgjøre om jeg skulle stoppe og spørre om hun trengte skyss.
Jeg følte at jeg skulle stoppe. Hun sa at hun het Mary og at hun nettopp hadde kommet dit hun var. Det gikk opp for meg at noen få sekunder senere for henne eller noen få sekunder tidligere for meg, så ville vi ikke ha møtt hverandre. Det var perfekt timing!
Hun sa hvor hun skulle, og det var i nærheten av møtehuset. Jeg nevnte at jeg var på vei til kirken, og spurte om hun hadde hørt om Kirken. Hun sa at hun hadde tro på Frelseren, men visste lite om de siste-dagers-hellige. På veien delte jeg evangeliet med henne.
Da jeg slapp Mary av, sa jeg at jeg kunne gi henne skyss igjen når kirken var slutt. Hun takket ja, og vi avtalte å møtes ved møtehuset. Da jeg kom til kirken, fant jeg misjonærene og ba om et eksemplar av Mormons bok som jeg kunne gi til min nye venn. Senere, da hun kom til møtehuset, var Kirkens medlemmer vennlige og bar sitt vitnesbyrd for henne.
På kjøreturen tilbake fortalte jeg Mary at hun kunne lære mer om Jesus Kristus ved å lese Mormons bok. Jeg sa også hvor hun kunne finne beretningen om Frelserens besøk til nephittene. Selv om hennes erfaring med siste-dagers-hellige hadde vært kort, visste jeg at hun hadde følt noe. Jeg slapp Mary av der vi hadde møtt hverandre. Jeg regnet ikke med å se henne igjen.
Da jeg kjørte hjem fra jobb neste dag, fikk en omkjøring meg til å ta en vei jeg vanligvis ikke ville ta. Til min overraskelse så jeg Mary igjen! Da hun så meg, smilte hun. Det var med glede jeg ga henne skyss igjen.
Jeg har ikke sett Mary siden, men når jeg tenker på denne opplevelsen, er jeg takknemlig for at Herren ga meg en mulighet til å dele evangeliet med noen. Jeg vet at Herren velsigner oss med sin fullkomne timing.