Klou el Ongdibel
Llecheklel a Chedaol Ocholt
October 2022 el klou el ongdibel


Llecheklel a Chedaol Ocholt

Ng kired el mo ungil medengelii sel teletael el Chedaol Reng a oureor. Sel doureor loltirakl a teletael, ea Chedaol Reng a sebechel meskid a mengasireng llomes.

Ak uai kemiu, el mla mesuub el kirel a Elder Dieter F. Uchtdorf er a ikal mla mo merek el rak. Tia smodii, a telkib, er a ikal bo kulekoi.1 Mak, meral aiamar ngii …

A rmeduch lomekall a skoki a oltirakl er a ultekellel a skoki e oltirakl a tekingel ngike lomtebechel omerollel a skoki er a melidiul el kirel a rolel ma sel suebek er ngii. A dongedeb er ngii, e a romekall a skoki oltirakl a beldukl el teletelel. Ng diak el iior er a llomes me a duch er tir, eng di sel lomekall lotirakl er a teletelel eng sebechir a romekall lotobed a mui el klisichel a skoki el mo er sel le bo er ngii.

Osisiu el tekoi, e kid a ngmai chedaol ocholt er a chelsel osisiu el teletael. Uriul er a techolbechelid, e kede nguu a meang el sengk, el ngii a sengk er a Chedaol Reng.2 Mesel dolasm el ngara rolel a telbiil,3 eng “Chedaol Reng … a [mo] chotii er [kid] a rokui el tekoi el [kired] el meruul.”4 Me a lak dodengei el rrau a rengud, eng sebeched lolengit a ngesou er a Dios.5 A yaksok er a Osobel a diak lak el bleketakl: “Molengit, me bom ngai; … le rokui lolengit a mo ngmai.”6 Ngokiu Chedaol Reng, eng sebeched el ngodechii chedaol blebeled el mo diak a ulebengelel blekekled.7

A yaksok er a chedaol ocholt lokiu Chedaol Reng a mengasireng, el di uaia skoki el suebek er a melidiul. El uaia romekall a skoki, el kired el mo medengelii a teletelel a Chedaol Reng a loureor el kirel a chedaol ocholt el mei er kid. Sel doureor loltirakl a teletael, ea Chedaol Reng a sebechel meskid a mengasireng llomes, ulekrael, me a ongelaod. Ea lak doltirakl er tial teletael, eng diak el iior er a llomes a lechub a duch, leng sebeched el mecheblad e metemall e medul.

A chedaol llechukl a mekdebechii a kot el telengtengil tial teletelel a chedaol ocholt.8 Omesubel a tekingel a Kristo, el ngara chedaol llechukl, a mokdubech chedaol ocholt. A Elder Robert D. Hales a dilu el kmo: “Sel soad el mengedecheduch er a Dios, e kede meluluuch. Ea lsoad Ngii a longedecheduch er kid, e kede menguiu chedaol llechukl.”9

A chedaol llechukl a dirrek losischeklid el kmo ng mekera dengai chedaol ocholt.10 Kede olengit er a melemalt me a ungil11 e diak dolengit aikel omtok er sel soal a Dios.12 Ng diak dolengit a “chelbirukl,” loba ngodech el moktek er sel soad a lechub e dosiik er sel soal a rengud.13 Ea ngaruchei, e kede olengit er a Chedam er a Babeluades loba ngklel a Jesus Kristo,14 loumerang el kmo kede mo ngmai.15

A ongerung el telengtengil tial teletael a kmo kede ngmai chedaol ocholt el kuk kmal di kired ma ikel doungerachel e bai diak el kirir a rebebil. Ng belkul a kmo, kede osiik e ngmai chedaol ocholt el kired ng diak el kirir a rebebil. A klou el ultutelel a doruul aikel ngercheled el tekoi a mlosisechakl er a reksi er a uchelel Oluut. A Hiram Page, el ta er tirkel Teai el Sioning er a Babier er a Mormon, a oleko ng melai chedaol ocholt el kirel a Ikelesia. A rebebil er a rechedal a ikelesia a mlecheblad e mlo oltirakl.

A nger, e a Rubak a dilu el kmo ng diak a ngii di el chad el melai chedaol ocholt el kirel tial ikelesia ng di tal mesiungel er a Joseph Smith, Jun … el di merekmo Rubak a lokodongii … a mo omtechei er ngii.16 A osisechakl, llach, me a chedaol ocholt er a Ikelesia a ngerchelir a re ngar el profet, el tir a ngmai er a Rubak el Jesus Kristo.17 Tiaikid a ngerchelel a profet.

Betok el rak er a memong, e ak ngiluu a dengua er a chad el mla obdechem el tilmelii a llach. Ng dilu er ngak el kmo ng mla mocholt er ngii el uase ngarngii a bebil er a chedaol llechukl el delkull er a chemrungel er tial basio le siliseb er ngii. Ng millekoi el kmo sel lengai aika el chedaol llechukl, eng medengei el mo nguu a sengk loleuiid a tekoi, e mo sebechel rulii a beches el chedaol llechukl, e sumechokl a osisechakl el kirel a Ikelesia. Ak dilu er ngii el kmo ng cheleuid, eng dilu er ngak el mo meluluuch el kirel. Ak dilu er ngii el kmo ng diak. Ng kmal mlo kesib a rengul e dmu mekngit el tekoi e dobengii a cheldechedemam er a dengua.18

Ng dimlak a belkul kululuuch el kirel tial ongit el tiaikid a uchul: ng di tal profet a melai chedaol ocholt el kirel a Ikelesia. Ng mo omtok er a “urerel a Dios”19 a lsekum a rebebil a melai chedaol ocholt, el kirel di urerel a profet.

A chedaol ocholt er a chad a kuk di mo er a dersta el chad. Ng sebechem el ngmai chedaol ocholt, el kirel a, basio el soam el mo kiei er ngii, ngera el ureor a soam el mo er ngii, a lechub eng techa bo bechil.20 A remengetekled a sebechir lolisechakl e omeskid a ulekrael ngesou, eng di ngerchelem el melilt. Tiaikid a chedaol ocholt el kau a nguu; ngerchelem.

A ongedei el telengtengil tial teletael a kmo a chedaol ocholt a ultuil er a llechul a Dios me a telbiil el kid a mla remuul Lobengkel. Ka momtab er a nglunguuch el ua tiang: “Chedam er a Babeluades, a Ikelesia diak a belkul. Ng di ungil a kungull er Kau er a Chedaol sils el ngara rois a lechub a kederang? Ng di ungil a lak bora Ikelesia e lak kulai er a sakrament eng di kngai a klengeltengat er a omengull er a Chedaol sils?”21 A nger tiaikid el nglunguuch, eng sebeched el kmo a Dios onger el ua tiakid: “Rungalek, ak mla ochotii a soak el kirel a Chedaol sils.”

Sel dolengit chedaol ocholt el kirel a ikel tekoi el Dios a mla meketakl a teletelel er kid, eng uaia di dosiik er a soal a rengud e orrenges a ikel soad lorrenges. A tal chad a uluuchais er ngak er a ringel le bla er ngii el mengelakl a teletael er a udoud er a telungalek er ngii. Ng ulemdasu a mo merechorch a udoud, e miluluuch el kirel, e ulemdasu el kmo ng mla nguu a nger el sebechel mo meruul er ngii. Ak mle medengei el uase ng mla mecheblad le ngii lulsiik chedaol ocholt lomtok er a llechul a Dios. A Profet Joseph Smith a ulemeklatk, “Ng diak a ngodech el klou tellemall el mo ra rengelekel a chad el uai sel mechetikaik er a blulak el reng, e omdasu el kmo te oba Chedaol Reng er a Dios.”22

A rebebil a locha kmo a Nephi a tilmelii a llach er a lokodir a Laban. Eng di, tiang a diak lomtok er a llach—el ngii el llach a kmo a chedaol ocholt a ultuil er a otireklel a llechul a Dios. Ng diak a beot lomesodel el meral mo sumecheklii tiang, engdi msall e kdu bebil er a klemerang. Tial cheldecheduch a dimlak lomuchel el Nephi lolengit el mo mekodir a Laban. Ng dimlak el tekoi el soal mo meruul er ngii. A kodellel a Laban a tekoi el Nephi a dimlak el soal meruul er ngii eng di ng chedaol llechukl el kirel a tara klebesei er a beluu me a rechad er a telbiil. A Nephi a mle mui el medengei el kmo tia chedaol ocholt—e a mera er ngii, e tial teletael, a mle oderuchel er a Dios.23

A ongeua el teletael a kirem el mtab aikel Dios a mla ocholt er kau, e kldmokl el kirel a lmuut el dechelel chedaol ocholt er Ngii. A lsekum a Dios a mla onger er a ker e a teletael a dirkak el mengodech, e ngera me mengerchir er a ngodech el nger? A Joseph Smith a siliseb er tiaikid el teletael er a mondai er sera 1828. A kot el bliongel er a Babier er a Mormon a mla moiuiid, e a Martin Harris, lulngeseu er a omelchesel, a ulengit er a Joseph me le kengei el ngai aika el babier el mo me leues a bechil. Meng dimlak lodengei el kmo ng mekerang, e a Joseph a miluluuch losiik a nger. A Rubak a dilu er ngii me lak el kengei er a Martin el melai aika le babier.

A Martin a millekoi er a Joseph me lluut lolengit er a Dios. Me a Joseph a liluut lolengit, e a nger, a di mle, osisiu. Eng di Martin a milngeluch me a Joseph luut er a ongedei el taem lolengit, meng mlo uaisei. Tiaikid e a Dios a dimlak el du el kmo ng diak. Ng bai, uaia le dilu Dios el kmo, “Joseph, ke medengelii a uldesuek el kirel tiang, eng di kau a mimokl el melilt.” Ng mlo selbechakl er tial berraod, e a Joseph a milchei aikal 116 el babier meng ngmai a Martin el mo olecholt er a rechedal a telungalek er ngii. Aikal babier a ririid e dimlak el betik. A Rubak a kmal mlo meringel el choklii a Joseph.24

A Joseph a mlo medengei, el uaia tekingel a profet Jacob er a Babier er a Mormon el kmo: “Lak molasm el mellach er a Rubak, e bai mngai a llechul. Le … llechul a mellomes.”25 A Jacob a ulemeklatk el kmo a kerior a mo duubech sel sekum e kolengit a tekoi el diak el kirem. Ng millekoi el kmo a rechad er a Jerusalem a mo osiik a aikel tekoi el diak el sebechir medengei e melasm el mo lmuut el mo medengei a belkul, e mlochib osengir er a Osobelel a beluulechad.26 Ng mlo mechedeng a rengrir le tir lullengit a tekoi el dimlak el sebechir el mo medengei.

A lsekum e kede mla nguu a chedaol ocholt el kirel a teletael el kired, e dirkak a ngera el mengodech el kirel, e a Dios a mla onger er a ongtid.27 El ua tial okesiu, a lebebil er a taem e kede di omelekl er a ongtid me bo denguu a klausubes. A lsekum kede mla ouchel a rengud, e ngmai a deurreng ma budech, e nguu a ngebetel a kengtid, eng diak el kired el lmuut lolengit ng bai sebeched loumerang er a nger el Dios a mla meskid.28

Me sel doumerang er sel nger er a Dios ruchei, eng kired el keldmokl el lmuut el mo melai a chedaol ocholt. Ma le uaisei, a bebil a omrollel a klengar a mo er sel basio eleng di mle melemalt a omrollel. Ng kired el mo medengei el kmo a chedaol ocholt a mengai el “derstang er a tal taem”, ma “telkib er tiei me a telkib er tiang,”29 el chedaol ulekrael a sebechel blechoel oisisii a klemedengei er kau.30

A teletelel a urerel chedaol ocholt a blechoel chachisois e mesisiich odbechel. Eng di chelsel tial teletael, a Chedaol Reng a sebechel e kirel el mo ocholt a rokui tekoi el dousbech el mo mukeroul e melemolem el kiei loltirakl a telbiil el bla deruul ma bo doruul. Ma le uaisei eng sebeched el mo mukngeltengat lokiu a klisichel a Jesus Kristo el mo ngkel chad el Chedam er a Babeluades a soal bo de uai ngii. Ak siotai er kemiu el mo mui el medengei chedaol ocholt el kiriu, e medengei aikel bla locholt a Dios, el chatter er a chedaol llechukl me a llach el Ngii a mla meskid lokiu a re mla mengilt el profet me a ikel doungerachel me a telbiled el melilt. Ak medengei el kmo a Chedaol Reng a sebechel e kirel locholt er kemiu a rokui el tekoi el ngii a kiriu el meruul.31 El ngara a ngklel a Jesus Kristo, amen.

Uleklatk

  1. A Elder Dieter F. Uchtdorf a kmal blechoel e meduch lousbech okesiu er a bekall er a skoki lolisechakl a meklou a belkul osisechakl er a ebangkelio. Okesiu, ng dirk millekoi aikel kirel ruoll ruchei er a omerael er a skoki lomekesiu el mora osischeklel Osobel er sel “A Teacher’s Checklist” ([broadcast for teachers, June 12, 2022], broadcasts.ChurchofJesusChrist.org).

  2. A Chedaol Reng a ongedei el chedal a Kledios, e blechoel lokedongall el Reng a lechub eng Reng er a Dios, e klou a urerel er a uldasu er a mo suobel. Ng sioning el kirel a Chedam me a Ngalek, olecholt a klemerang er a rokui el tekoi, e mengikiid er tirkel mla ouchel a rengrir e metecholb, e Chedaol Reng er a Telbiil (mesa Guide to the Scriptures, “Holy Ghost,” scriptures.ChurchofJesusChrist.org).

  3. Mesa 2 Nephi 31:19–21; Mosiah 4:8. Ng diak a ngodech el rolel eng “sebeched el mo suobel er a rengedel a Dios.” A doureng er a diak el kirel tekoi eng diak a ngera el relii.

  4. 2 Nephi 32:5; dirrek el mesa Doctrine and Covenants 84:43–44.

  5. Mesa 2 Nephi 32:4; Russell M. Nelson, “Revelation for the Church, Revelation for Our Lives,” Liahona, May 2018, 93–96.

  6. Mateus 7:7–8.

  7. Mesa “Telungalek: Chais el mora Beluulechad”; “Young Women Theme”; General Handbook: Serving in The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 27.0; 27.2, ChurchofJesusChrist.org.

  8. Mesa 2 Nephi 32:3.

  9. Robert D. Hales, “Holy Scriptures: The Power of God unto Our Salvation,” Liahona, Nov. 2006, 26–27.

  10. A chedaol llechukl olisechakl el kmo a ngerel Chedaol Reng a kekerei e chelellakl, el uaia omengelulau—el diak el klou el ngor, ng kmal beot, kellechakl, e bleketakl; ng sebechel kmal subechii er a rengum el mekekeald, ng subechii er a uldesuem me a rengum; ng meskau a budech, deureng, me a urungulem—ng diak el dakt, sebekreng, oberaod el reng; ng siotai er kid el mo meruul a ungil—diak el mekngit; e omekellomes e klebokel—ng diak longeblad. Mesa 1 Kings 19:11–12; Omni 1:25; Alma 32:28; Helaman 5:30–33; 3 Nephi 11:3; Moroni 7:16–17; Doctrine and Covenants 6:22–24; 8:2–3; 9:8–9; 11:12–14; 85:6; Boyd K. Packer, “The Candle of the Lord,” Ensign, Jan. 1983, 51–56; Russell M. Nelson, “Hear Him,” Liahona, May 2020, 88–92; Russell M. Nelson, “Embrace the Future with Faith,” Liahona, Nov. 2020, 73–76; Russell M. Nelson, “Revelation for the Church, Revelation for Our Lives,” 93–96.

  11. Mesa 3 Nephi 18:20; Moroni 7:26; Doctrine and Covenants 88:64–65.

  12. Mesa Helaman 10:5; Doctrine and Covenants 46:30.

  13. Jakobus 4:3; mesa Jakobus 4:3, New International Version; 2 Nephi 4:35; Doctrine and Covenants 8:10; 46:7; 88:64–65.

  14. Mesa Doctrine and Covenants 88:64–65; Guide to the Scriptures, “Prayer,” scriptures.ChurchofJesusChrist.org.

  15. Mesa 3 Nephi 18:20; Moroni 7:26.

  16. Mesa Doctrine and Covenants 28:2, 7.

  17. Mesa Doctrine and Covenants 21:4–5.

  18. Ngungil, meng mlo sebechel ngmai a ngesou er a ukeruul el ngii a ulusbech.

  19. Teachings of Presidents of the Church: Joseph Smith (2007), 197.

  20. Mesa Thomas S. Monson, “Whom Shall I Marry?,” New Era, Oct. 2004, 4.

  21. Mesa Doctrine and Covenants 59:9–16.

  22. Joseph Smith, in Times and Seasons, Apr. 1, 1842, 744, josephsmithpapers.org.

  23. A Rubak a blechoel melodech, dochel, a lechub eng mechei a mlamocholt el Llechul, eng di aika mekedmokl lokiu ocholt er a profet e diak lultuil er a soal achad. Ocholt er a profet a mei lokiu a mla metutk el profet er a Dios loltirakl er a llemesel me a klemedengei er a Dios. Aikel luldimukl a uai sel ocholt er a Rubak el mora Moses me a Joshua el mo mekodoterir a rechad el mlara beluu er a Canaan el diak el iior er a Llechul kmo “Lak momekeuad” (Exodus 20:13). A Rubak, okiu a profet er Ngii, e sebechel ngmodech a llechul kirel a moktek er Ngii. Eng di, kid a mimokl, lokiu chedaol ocholt el mei er kid el ngmodech a lechub eng diak doltirakl a mla mekedmokl el llechul a Dios el bla locholt er a Ikelesia er Ngii lokiu a profet.

    Mesa 1 Nephi 4:12–18; a mui lomesodel, mesa Joseph Spencer, 1st Nephi: A Brief Theological Introduction (2020), 66–80.

  24. A mui el cheldechedechal a 116 manuscript, e mesa Saints: The Story of the Church of Jesus Christ in the Latter Days, vol. 1, The Standard of Truth, 1815–1846 (2018), 44–53; dirrek mesa Doctrine and Covenants 3:5–15; 10:1–5.

  25. Jacob 4:10.

  26. Mesa Jacob 4:14–16.

  27. A Joseph Smith a ulisechakl, “Ng diak dolengit a tokubets el chedaol ocholt er a Dios eng di a lsekum eng dirkak mnguu a kot el ocholt ruchei” (in History, 1838–1856 [Manuscript History of the Church], volume A-1, 286–87, josephsmithpapers.org).

  28. Mesa Mosiah 4:3 Sel dolemolem el mekngit a rengud e ouchel a rengud er a uriul er a lemeral ngarngii a rengud el ouchel a kengtid, eng uaisei eleng diak a klaumerang er a Jesus Kristo ma Klisichel el mo nguu a cherrungel el klausubes e omekungil er kid. A lebebil er a taem e kede oumerang el kmo a klausubes a mora rebebil engdi ngdiak el berkid. Tiang sel diak a klaumera el kirel a ikel Osobel a sebechel mo remuul eleng sel Tngakireng er Ngii.

  29. Mesa Isaiah 28:10; 2 Nephi 28:30; David A. Bednar, “Line upon Line, Precept upon Precept,” New Era, Sept. 2010, 3–7.

  30. Eng di alsekum a Dios a dirkak el beskau ocholt, e molemolem lolengit. A Elder Richard G. Scott a ulisechakl: “Momuchel el ultuil er a klemerang. … Sel mkiei el ngara melemalt el klengar e multuil er a klaumerang, e a Dios a diak el bechikau el diak lak lomeklatk er kau el kmo ke mla ngiltii a mekngit” (“Using the Supernal Gift of Prayer,” Liahona, May 2007, 10).

  31. Mesa 2 Nephi 32:5