Niyas valg

Niya lekte utenfor huset da tanten hennes ropte henne inn. «Niya, kan du gå til grønnsakshandleren og kjøpe noen gulrøtter til middagen?» spurte tanten.

«Ja!» svarte Niya fornøyd. Hun likte å handle, og hun likte å hjelpe tanten sin.

Niya tok pengene tanten ga henne og gikk til butikken et stykke nede i veien.

«Jeg trenger noen gulrøtter til middag,» sa Niya til kjøpmannen.

Kjøpmannen la gulrøttene i Niyas pose, og fortalte henne hvor mye de kostet. Niya ga ham pengene.

«Her er vekslepengene dine,» sa kjøpmannen idet han ga henne noen penger tilbake.

Niya takket ham og tok fatt på hjemveien. Mens hun gikk, kikket hun på pengene kjøpmannen hadde gitt henne. «Han ga meg for mye vekslepenger,» tenkte hun. «Nå kan jeg ta disse pengene selv!»

Men så stoppet Niya opp. «Min himmelske Fader vil ikke være fornøyd med meg hvis jeg beholder disse pengene,» tenkte hun. «Jeg må være ærlig i ord og handling.»

Niya snudde og gikk tilbake til butikken. «Du ga meg for mye vekslepenger,» sa hun til kjøpmannen idet hun ga ham de ekstra pengene.

Kjøpmannen tok imot pengene. «Du er en snill jente,» sa han. Så la han noen epler i en pose og ga dem til Niya. «Takk for at du er ærlig. Ta med deg disse eplene og nyt dem sammen med familien din.»

Niya følte seg varm og glad inni seg mens hun gikk hjem. Hun visste at hennes himmelske Fader var fornøyd med at hun hadde valgt å være ærlig.