Jesus Kristus sonet for våre synder

En av grunnene til at vi er her på jorden, er å lære å adlyde Guds bud. Med unntak av Jesus Kristus, som levde et fullkomment liv, har alle som har levd på denne jord, syndet (se Romerne 3:23; 1 Johannes 1:8). Synd er bevisst å bryte Guds bud, og til alle synder er det knyttet en straff. Når vi synder, krever rettferdigheten at vi må straffes (se Alma 42:16–22).

Til syvende og sist er konsekvensen av enhver synd adskillelse fra Gud (se 1 Nephi 10:21). Denne adskillelsen er så alvorlig at vi ikke kan rette den opp på egen hånd.

For å overvinne denne adskillelse gjorde vår himmelske Fader det mulig for sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, å påta seg byrden av våre synder og derved gjøre det mulig for oss å bli åndelig rene og gjenforenet med ham. Dette er barmhjertighetens plan.

Frelseren forkynte: «For se, jeg, Gud, har lidd dette for alle for at de ikke skulle lide, hvis de ville omvende seg. Men hvis de ikke vil omvende seg, må de lide likesom jeg» (L&p 19:16–17).

Som en del av sin forsoning led Jesus for våre synder i Getsemane have og på korset på Golgata. Ved å omvende oss fra våre synder kan vi benytte oss av hans forsonings kraft.

Jesus Kristus, som villig sonet for våre synder, sa:

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!

Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.

For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett» (Matteus 11:28–30).

Forsoningen gir også følgende velsignelser:

1. Oppstandelse for alle som er født på jorden (se Alma 11:42–45).

2. Evig liv i Guds nærhet for alle barn som dør før de når ansvarsalderen, som er åtte år (se Mosiah 3:16; 15:24–25; Moroni 8:8–12).

3. Evne til å finne fred i vanskelige tider fordi Jesus påtok seg våre smerter og sykdommer (se Johannes 14:27; Alma 7:11–12).

4. Kompensasjon for de rettferdige for dette livs urettferdighet (se Forkynn mitt evangelium [2005], 51).